Hvis du under dagens dagpengesystem blir tilbudt et arbeidsoppdrag på få timer sitter du igjen med spørsmålet: Tjener jeg mer på å ta i mot dagpengene enn på å ta dette oppdraget?

Det er akkurat som at NAV ikke vet hvordan de skal håndtere mennesker som ikke har hatt fast jobb. Det er det mange av mine venner og bekjente forteller meg når vi snakker sammen om vårt arbeidsliv. Jeg har en nagende følelse: Dersom du allerede stod uten fast ansettelse idet du ble arbeidsløs, kan det også være at NAV forsterker din allerede marginale posisjon i arbeidslivet.

Kravet for å dagpenger er en inntekt på over 138.864 kr i 2016, eller en samlet inntekt på mer enn 277.728 for årene 2014, 2015 og 2016. For de fleste lønnstakere i Norge er ikke dette særlig mye penger – gjennomsnittsinntekten var i 2015 på 518.000 kr.[i] Men for oss nyutdannede og deltidsansatte, vi som går inn og ut av midlertidige ansettelser med opphold i mellom, kan dette være en kneik å komme seg over.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid – Jeg, arbeidsløs? 

Mange som får dagpenger havner under fattigdomsgrensa
Videre beregnes dagpengegrunnlaget ditt ut i fra tidligere inntekt. Det vil si – du har rett på 62,5 % av din potensielt dårlige lønn, som du i tillegg skal betale skatt av. Maksbeløpet du kan få utbetalt i form av dagpenger i løpet av et år er på 342.000 kr. Det holder deg over fattigdomsgrensa. Det gjør derimot ikke 62,5 % av 300.000 kr, noe som gjelder de 1,5 millionene mennesker i Norge som har en inntekt på mindre enn 300.000 kroner i året.[ii]

Videre: Dette er en av betingelsene for å få gå på dagpenger på NAV:

Hvis du har vært i arbeid eller annen aktivitet som likestilles med arbeid, blir dagpengene redusert. Hvis du har vært i aktivitet i mer enn halvparten av den fastsatte vanlige arbeidstiden din i meldeperioden, får du ikke dagpenger for den perioden. «Vanlig arbeidstid» er den arbeidstiden du har hatt før du ble helt eller delvis arbeidsledig.[iii]

Legg merke til den siste setningen. I mitt eget tilfelle har NAV beregnet at min «vanlige arbeidstid» tilsier en arbeidsuke bestående av 15 timer. Dette skyldes at jeg studerte et halvt år før jeg gikk ut i mer jobb, i tillegg til at jeg jobbet deltid og midlertidig. Det betyr at jeg kan være i aktivitet i inntil 15 timer i en periode over to uker (ett meldekort) uten å miste dagpenger. En person som jobber normal arbeidstid, altså 37, 5 timer i uka, kan jobbe rundt 18 timer i uka, fortsette å motta dagpenger og vil i tillegg ha mulighet til å tjene mer uten å vente på dagpenger. Dersom jeg jobber 16 timer på to uker, mister jeg alt.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid – Hvordan bygge fellesskap når ingen vil identifisere seg med arbeidsløshet?

NAV forsterker de ulikhetene som allerede eksisterer
En anonym informant i en sammenlignbar situasjon, fortalte:

Jeg kunne i følge NAV bare jobbe seks timer i uka før jeg mistet dagpengene mine. Etter en stund uten jobb, fikk jeg kontakt med flere nye arbeidsgivere, som ga meg noen småoppdrag. Det var en veldig lettelse og jeg takket selvfølgelig ja til alt. Men så jobbet jeg for mye i tre perioder på rad i løpet av et år, dvs. seks uker. Da mistet jeg retten min til dagpenger helt, og måtte sende inn ny søknad. Det viste seg å være vanskelig, for man må sende inn arbeidskontraktene sine, og det hadde ikke i alle tilfellene vært snakk om å jobbe under kontrakter, men kortvarige skriveoppdrag og lignende. Jeg tjente kanskje 15 000 kroner i løpet av disse ukene. Det førte til tre måneder uten noen inntekt overhodet, før NAV til slutt godkjente søknaden min om gjenopptak.

Dette er med andre ord et system som forsterker de ulikhetene som allerede eksisterer: hadde du et dårlig arbeidsforhold i utgangspunktet, får du svi desto hardere dersom du mister eller skifter jobb. Økonomisk utjevning er kanskje ikke NAVs hovedanliggende, men det synes som dypt urettferdig at du skal rammes også i ettertid av et (ofte) ufrivillig ustabilt arbeidsforhold. En person med årslønn på 250.000 kr kan få sammenlagt 156.250 kr i løpet av et år fra NAV.

Tjener jeg mer på dette oppdraget enn dagpengene?
Det du som konsekvens sitter igjen med, dersom du får et arbeidsoppdrag på litt mer enn, la oss si 16 timer, er spørsmålet: Tjener jeg mer på å ta dette oppdraget enn å ta i mot dagpengene? For ditt fremtidige yrkesliv, og for helsen din, er det sannsynligvis smart å takke ja. Men å ta i mot et tidkrevende oppdrag som er dårlig betalt, kan også føre til dårligere råd og at du møter mer økonomisk ustabilitet. Hva om du så får flere slike, dårlig betalte oppdrag over tid? Det er slett ikke sikkert at det gir deg større økonomisk sikkerhet på sikt. Dagpengene er i det minste en stabil inntekt så lenge du sender inn meldekortene dine. Kanskje vil det være mer lønnsomt og gi større følelse av sikkerhet for personen å heller fortsette på NAV. Det er neppe intensjonen, og virker lite tilpasset et arbeidsliv der folk jobber under løse kontrakter, frilans, og i bedrifter som ansetter midlertidig, eller skriver lønn via enkeltpersonforetak.

Det fornuftige, etter mitt skjønn, ville for det første være å sette en nedre grense på hvor lite dagpenger man kan få. For det andre burde det legges opp til at personer med dårlig inntekt eller personer som lever under fattigdomsgrensa kan jobbe mer ved siden av og fortsatt motta dagpenger. NAV råder sine «brukere» til å ta i mot deltidsarbeid og midlertidige ansettelser i håp om at dette kan være et springbrett inn i faste stillinger. Det er imidlertid skrevet mye om helsebelastninger ved midlertidig ansettelse.[iv] En støtteordning i bunn kan kanskje lette denne belastningen.[v]

LES OGSÅ: På leting etter arbeid: -Det er en stor psykisk belastning å jobbe i NAV

Mange mottar ikke ytelsene de har krav på
For det andre bør en arbeidsløs få den veiledningen og hjelpen personen trenger i stedet for å møtes med mistro. Mange kjenner ikke til sine egne rettigheter i møte med arbeidsløshet. Informanten som er referert til over hadde for eksempel også krav på bostøtte (en støtteordning som riktignok ligger under Husbanken). Dette skyldes blant annet at NAV er fragmentert. Flere NAV-ansatte kjenner til ordningen de jobber under godt, men kjenner ikke til andre ordninger som kanskje passer «brukeren» bedre. Saker stoppes – det vil si, man mister penger – når folk misforstår systemet og det kan ta tid å få gjenopprettet ytelsen. Jeg antar at dette gjelder mange flere enn meg og informanten. Disse problemene fører antakelig til at mange sannsynligvis går rundt og ikke mottar ytelsene de egentlig har rett på.

Det tredje poenget gjelder trender innen arbeidslivet, der ansettelsesforhold under enkeltpersonforetak, enkeltstående oppdrag og midlertidige kontrakter blir stadig mer utbredt.[vi] NAV bør på den ene siden imøtegå personer som har ustabile arbeidsforhold på en bedre måte. Det bør finnes et sikkerhetsnett også for dem som har hatt usikre stillinger mens de leter etter noe mer stabilt. På den andre siden bør det bli vanskeligere for bedrifter og arbeidsgivere å legge opp til slike ustabile arbeidsforhold.

LES OGSÅ: Jobbklubb med NAV – Plassen som gjør deg gal

REFERANSER
[i] https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar/2016-03-03?fane=tabell&sort=nummer&tabell=258759
[ii] SSBs skattestatistikk for 2015, og gjelder bruttoinntekt for alle personer over 17 år. Her skilles ikke mellom studenter, vanlige arbeidstakere og andre som mottar andre inntektskilder. 1 560 835 personer totalt, hvorav 614976 er menn og 945859 kvinner: https://www.ssb.no/selvangivelse. (For å finne tallene: Gå til ”Finn flere tall” à ”Inntektsintervall for personer over 17 år” i lenka).
[iii]https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/dagpenger-n%C3%A5r-du-er-arbeidsledig–893
[iv] Se for eksempel The impact of precarious employment on mental health: The case of Italy: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953616301083 Se også (litt på siden): Den midlertidige kvinnen: https://morgenbladet.no/portal/2016/03/den-midlertidige-kvinnen
[v] Se for øvrig også denne artikkelen: http://www.dinside.no/okonomi/nav-regelen-det-er-pa-hoy-tid-a-endre/67341772
[vi] Se blant annet denne saken: http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Navs-kontrakter-med-tiltaksleverandorer-undergraver-lonns–og-arbeidsforholdene-537663b.html

Hanne Linn Skogvang har en mastergrad i religionshistorie. Hun skriver jobbsøknader, frilans og for det feministiske tidsskriftet Fett.