Sorry altså, men du som ciskvinne vet kanskje ikke hvordan det er å være redd for livet ditt bare fordi noen tolker ditt utseende og kjønnsorgan som en invitasjon til seksuell trakassering og vold. Nei – vent litt! Dette hørtes kjent ut… At man ikke skal bli angrepet på bakgrunn av kropp og utseende? Dette er jo en feministisk sak!

Forleden dag sendte venninnen min en e-post til Vestkantbadet Spa. Hun lurte på om det var greit for dem om hun kom spaets kvinnedag, og spurte samtidig om deres holdninger til transpersoner.

Venninnen min spurte om dette fordi hun, som transkvinne, har opplevd både seksuelle og voldelige angrep. Hun har blant annet opplevd å blitt kvalt på London Pub – som for øvrig er en skeiv pub og dermed burde være et “safe space” for LHBT-personer.

Hun ble angrepet av en heterofil cismann på den kvinnelige doen. Da hun kom seg gråtkvalt og livredd ut fortalte hun vakten om hendelsen, men fikk hun ikke hjelp. Hun ble bedt om å ta det direkte med vedkommende. Ingen ble arrestert, og saken gikk aldri videre.

LES OGSÅ: Identitet eller fellesskap: En kvinnekamp på kapitalismens premisser?

Kjønnsorganet
Fra spaet fikk venninna mi følgende svar: “Vi kan dessverre ikke se bort fra at ditt mannlige kjønnsorgan fortsatt er tilstede”. Videre sa de at hun enten kunne komme på herredagene, eller dagene når alle kjønn er velkomne. De virket også litt forvirret over hva en transkvinne egentlig er. De skjønte ikke hvorfor hun ville komme på kvinnedagen, siden transpersoner “verken er damer eller menn”.

Da jeg skrev et innlegg om hendelsen på Facebook, fikk det flere transfobiske kommentarer. En av mine medfeminister skrev blant annet at hun ville følt seg “ukomfortabel” dersom hun hadde sett en “pikk” i den kvinnelige garderoben på spaet, og dermed kunne forstå at venninna mi ble nektet å komme på spaets kvinnedager.

Det hun (og veldig mange andre) ikke forstår, er at dette ikke handler om hvorvidt cispersoner føler seg “ukomfortable”. Problemet er at transpersoner faktisk er i fare å bli slått eller trakassert – til og med på relativt trygge steder som, for eksempel, et spa.

Sorry altså, men du som ciskvinne vet kanskje ikke hvordan det er å være redd for livet ditt bare fordi noen tolker ditt utseende og kjønnsorgan som en invitasjon til seksuell trakassering og vold. Nei – vent litt! Dette hørtes kjent ut… At man ikke skal bli angrepet på bakgrunn av kropp og utseende? Dette er jo en feministisk sak!

Transpersoner og ciskvinner har flere problemer til felles, som stammer fra de samme undertrykkende holdningene i samfunnet. Likevel finnes det fortsatt lite empati for transkvinner innen mainstream-feminisme. Det mangler vilje til å lære om transfobi og støtte transkvinner.

LES OGSÅ: Den klasseløsefeminismens historie

Mangelen på solidaritet
Denne mangelen på solidaritet er nettopp problemet med norsk feminisme.
Vi er alltid i tvil om det de som ikke tilhører majoriteten sier. Mathilde Decaen forteller oss at hun er kvinne, og opplever diskriminering på daglig basis. Likevel lurer folk på hvorfor hun vil være med på kvinnedagen siden hun, ifølge spaets personalet, enten er mann – eller hverken mann eller kvinne. Hun er alt unntatt det hun faktisk sier at hun er.

Også flere norske feminister vil altså ta bort fra henne noe så grunnleggende som makten til å definere seg selv. Mange norske feminister glemmer tilsynelatende at cispersoner ikke kan definere hva som er transfobi. Sånn er det også med andre feministiske saker.

Nora Mehsen  forteller oss at hun er både muslim og feminist. Og så svarer vi med gjentatte spørsmål som “Er Islam forenlig med feminisme?” og “Kan man være både muslim og skeiv?”

Folkens, dere har jo nettopp fått svar! Hvorfor er ikke det nok? Det er jo ingen som spør om det går an å være norsk og skeiv. Vi bare er det, og folk tror oss når vi sier det. Norsk feminisme kan være frustrerende basic noen ganger.

Sexarbeideres rettigheter
Hadde det ikke vært kult om vi kunne kommet oss videre og spørre
hvordan man kan bruke Islam for å være feminist, eller, kanskje enda bedre, vært flinkere til å høre på hvilke problemer oppstår for kvinner som er tydelig muslimsk (f.eks. trakassering av tilslørte kvinner).

På selve kvinnedagen var det et angrep mot interesseorganisasjonen for sexarbeidere. Uavhengig av hva du synes om debatten, så kan vi vel alle være enige om at sexarbeidere også er mennesker.

Likevel ble PION (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge) sin banner ødelagt under marsjen.

Noen som hevdet å være fra 8.mars komiteen mente at «Sex workers rights = humans right» gikk imot godkjente paroler. Det endte med at en «feminist» rev i stykker et banner der det egentlig sto at ”Vi er mennesker vi og”.

Dette er ikke feminisme. Å påstå at menneskerettighetene til sexarbeidere også må anerkjennes er ikke kontroversielt – det burde være en selvfølge.

Mansplaining
Vi må begynne å tro på andres opplevelser. Man kan ikke vite hvordan det er å være kvinne uten å faktisk være det. Derfor hører vi på kvinner når vi snakker om sexisme mot kvinner. Hadde en mann gjort det, så hadde det vært mansplaining.

Man kan heller ikke vite hvordan det er å være transperson uten å faktisk være det. Så hvorfor er det greit at en ciskvinne ser bort fra alle de grusomme ting transkvinner har opplevd bare fordi hun ikke vil se en penis i garderoben?

Og forresten så er det bare private garderober på Vestkantbadet Spa. Saken handler dermed ikke om kjønnsdelte garderober i det hele tatt! Dessuten er det ikke slik at venninna mi ville gått rundt uten badetøy uansett – hun ville bare føle seg velkommen og behandlet som den kvinnen hun er.

Vi feminister må bli flinkere til å lytte, i stedet for å bli defensive og gå til angrep mot allerede marginaliserte grupper.

Jeg er gresk, engelsk, tyrkisk, skeiv – og faen meg feminist! Jeg har hatt så mange dårlige opplevelser med norske feminister, at jeg  nesten skulle tro at det å være norsk ikke er forenelig med feminisme… Men det hadde jo vært latterlig, ikke sant?

Meningene uttrykt i teksten er forfatterens egne, ikke SNUs.

Natalia Ayse Kappos er styreleder i organisasjonen SNU- Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom. Hun har bachelorgrad i sosiologi og er aktiv i det skeive feministiske miljøet.

5 svar på “Jeg er lei av norsk feminisme”

  1. Flott skrevet! jeg trodde det handlet om kjønnsdelte garderober i saken fra Vestkanten Spa!

  2. Det er ikke så enkelt, og det er ikke bare en side som blir overkjørt her, og temaet er ikke en gang spesielt norsk. Dersom man ikke forstår at det å se en person med pikk og mørk stemme stå naken i en garderobe kan oppleves som truende for endel kvinner, så mangler man forståelse for hva det vil si å ha vokst opp som og blitt behandlet som kvinne i et fortsatt utrolig kvinnehatende samfunn der mange kvinner utsettes for overgrep og kikking og blotting og trakassering, og det hjelper ikke at folk som identifiserer seg som kvinner oppfører seg som sexistiske mannfolk som mener de har rett til å bestemme hva kvinner har lov til å føle seg truet av, eller til å hetse og true kvinner som ikke umiddelbart opplever at de også er kvinner, slik ellers bare «ekle mannfolk» gjør. Denne artikkelen er skrevet av en transkvinne og tar opp noen ganske viktige punkter. http://genderapostates.com/transwomen-and-narcissistic-rage/

  3. Som sagt er ikke dette noe særnorskt. I USA har det nå blitt mote blant transkvinner å ta i bruk urgamle maskuline undertrykkelses- trussel – hets- og hersketeknikker mot kvinner som ikke underkaster seg deres behov men som uttrykker hva de selv mener og føler, setter sine egne grenser og uttrykker sine egne behov. Skammelig av en gruppe som kan takke feminismen for at de har den friheten og definisjonsmakten de har oppnådd til nå. «Suck my girl dick» etc… https://terfisaslur.com/

  4. «Norsk feminisme» har ingenting med innholdet i artikkelen å gjøre. Parolene i 8.-marstogene er en god indikator på hva norsk feminisme handler om. Skjerpings, Natalia Ayse Kappos!

    Heidi Klaeboe.

Kommentarer er stengt.