.jpg){kind=link}
Uten respekt for loven går USA inn med bakkestyrker i Syria. Kampen om Raqqa gjør nok en gang Syrias befolkning til ofre for stormaktenes spill.
Torsdag 9. mars kunne New York Times melde at Donald Trumps regjering sender 400 U.S. Marines til Syria. Disse skal hjelpe de USA-støttede «Syrian Democratic Forces» med å innta IS-hovedstaden Raqqa. Det er ingen grunn til å juble. I sin ytterste konsekvens kan dette både øke faren for stormaktskrig, og vil unektelig komplisere enhver fremtidig fred i Syria.
Uten respekt for loven
Trump-administrasjonens eskalering av USAs bidrag til krigen i Syria representerer et stort brudd med Obamas «no boots on the ground»-linje. Riktignok har amerikanske rådgivere og spesialstyrker lenge vært til stede i landet, men dette er første gang regulære bakketropper er på plass i landet. Disse bakkestyrkene er bevæpna med tungt artilleri, noe som kan være en indikasjon på at de er tiltenkt å brukes i harde kamphandlinger, for eksempel i en beleiring av en by.
Rent juridisk er det flere problemer med USAs eskalering. Trump-administrasjonen har verken fått tillatelse til dette av den amerikanske Kongressen, FNs sikkerhetsråd, eller Syrias regjering. Vi har med andre ord å gjøre med klassisk amerikansk nykonservativ krigspolitikk, uten respekt verken for USAs grunnlov, eller grunnleggende folkerett.
LES OGSÅ:50 land slår tilbake Trumps bistandskutt til abort – regjeringen kritiseres for passivitet
Raqqa som forhandlingsbrikke
Én sak er at dette er ulovlig, og følgelig representerer en uthuling av en allerede vaklende internasjonal rettsorden. En annen er følgene dette kan få for Syria. Tidligere eksempler på «begrenset» involvering fra en stormakts side i en konflikt, viser at de ofte ender med å bli alt annet enn begrenset. 400 U.S. Marines kan fort bli til 1000. Derfra er veien kort til enda flere. Erfaringene med slike militære intervensjoner gir oss få grunner til optimisme. Den som hadde tro på Trump-administrasjonens angivelige «ikke-intervensjonisme» i motsetning til Hillarys krigspolitikk, bør begynne å vende tilbake til virkeligheten snart.
Vi kan spørre oss hvorfor USA plutselig går til slike lengder for å innta Raqqa, som antakelig uansett snart trolig vil bli inntatt av Syrias regjering og dens allierte. Det dette dreier seg om, iselvsagt at Trump ønsker å posisjonere seg i forhandlingene om et framtidig Syria. Sjansene for at USA uten videre gir bort et erobret Raqqa til Syrias regjering, er nok nærmest ikke-eksisterende. Det er mer sannsynlig at USA vil bruke dette som en forhandlingsbrikke for å tvinge Syria til innrømmelser. Hva disse vil være, er det umulig å si for sikkert per i dag. Det som i alle fall er sikkert, er at Trump-administrasjon nå direkte bruker voldsmakt for å tilegne seg biter av Syrias territorium. Det er en ny og alarmerende utvikling.
LES OGSÅ: Donald Trump søker enda nærere relasjoner til Saudi-Arabia for å bekjempe terrorisme
Syria i det geopolitiske maktspillet
Syrias regjering har allerede avklart at de amerikanske styrkene ikke er velkomne i landet. Rent folkerettslig vil Syria være i sin fulle rett til å sette hardt mot hardt om de finner det nødvendig. Om ikke direkte aggresjon forekommer, så er det alltid en mulighet for at uhell finner sted. Hvordan vil stormaktene forholde seg da?
Trumps eskalering av USAs bidrag i Syria viser at krigen fortsatt i første rekke oppfattes som et geopolitisk maktspill av stormaktene. Raqqa og dens innbyggere vil sannsynligvis ende opp som brikker i et spill om hvordan Syria skal bli i framtiden. Vil vi se et forsøk på å sette John Kerrys «plan B», altså en deling av Syria, ut i live? Eller dreier det seg om andre konsesjoner?
Det er det umulig for oss å vite. Kravet fra fredsbevegelsen må fortsatt være stans i våpenstrømmene, en revurdering av sanksjonsregimet mot landet og kreve en full tilbaketrekking av norske soldater i landet. Syria har lidd lenge nok under kyniske utenlandske interesser. De er en skamplett på verdenssamfunnets evne til å forhindre krig at dette har fått holde på så lenge som det har.
Vestlige stormakter har i lang tid støttet diverse grupperinger i syria med militære bakkestyrker som støtter lokale styrker, det er ingen antydning til at dette kommer til å føre til at usa eller andre stormakter «tilegner» seg biter av Syria. De har ett uttalt mål om å bekjempe ISIS og å la SDF kontrollere Raqqa i ettertid.
Det er helt absurd at du snakker om fredsbevegelsen etter å ha protestert mot effektiv bekjemping av IS som må være fredsbevegelsens viktigste mål i Syria/Irak/Yemen/Libya osv. Samtidig snakker du om Syrias internasjonale legitimitet når denne for lengst er undergravd basert på regimets egne forbrytelser mot eget folk.
Det er vanskelig å ikke kjempe mot eget folk i en borgerkrig. Selv om størstedelen er utenlandske jihadister. Medier og NGOer har ukritisk støttet ulike jihadist-grupper og prøvd å sverte Assad fra lenge før krigen startet. Selv om Assad er langt fra perfekt er han den legitime lederen av Syria, med stor støtte i befolkningen.
http://steigan.no/2017/03/22/medienes-ansvar-for-krigen-i-syria/
Jeg snakker ikke om krigføringen, assad har torturert og drept titusenvis i fangeleirer siden krigen begynte. Det er med bakgrunn i dette jeg sier regimets legitimitet er undergravd.
I tillegg så var jo det valget der assad fikk 90% nord-korea verdig, der alle tre kandidatene var godkjent av Baath-partiet, og den «største» utfordreren oppfordret velgerne til å velge assad. Ikke akkurat det mest demokratiske valget.
Når det er sagt så støtter nok ett flertall av syrere Assad, men det er etter min mening ett realistisk valg mellom pest og kolera der de, som jeg, ser at Assad er den eneste realistiske aktøren som kan bringe stabilitet til syria.
Men når du ser på bakgrunnen for dette betyr det ikke at regimet ikke er skyld i monstrøse forbrytelser.
Støtte til de syriske demokratiske styrkene burde applauderes, da de er den eneste rasjonelle aktøren i syria med noe reell makt, og er de som mest effektivt bekjemper IS, noe som må være målet til en legitim fredsbevegelse.
Har ingen tro på at de syriske demokratiske styrkene er noen som helst maktfaktor eller har noen legimitet i Syria. Det er bare å se på erfaringene fra Libya. Å støtte en side i en borgerkrig som man ikke vet hvem er vil bare forlenge krigen. Assad har helt sikkert sine svin på skogen i denne krigen, men jeg tar de rapportene om monstrøse forbrytelser med en STOR klype salt, da det meste av slikt er ren løgn og propaganda som det har blitt avslørt i etterkant gang på gang. Og det er lett å sitte på avstand å klage på at Assads styrker ikke kjemper «rettferdig» når en er opp mot en bestialsk fiende som bruker alle midler.
Om du kan bevise at de 17000+ personene som har blitt drept i assads torturfengsel så ville jeg blitt imponert. Assad-familien har brukt tortur og drap som politiske virkemidler i mange tiår, og det å støtte opp rundt det regimet på bekostning av SDF er å støtte fascister over en demokratisk bevegelse.