Sykmeldte, uføre og arbeidsløse: De som sliter gjør en innsats og fortjener oppmuntring framfor moralsk fordømmelse av dem som har hatt flaks i livet.
Mistroen mot dem som mottar velferdsytelser er stor, og det snakkes innstendig om at utenformennesker må stå opp om morgenen og gjøre en innsats hvis de skal fortjene sine ytelser. Arbeidsledige må gjøre noe aktivt for å bli sysselsatt, den uføre må søke oppgaver som lar seg kombinere med de begrensninger helsetilstanden gir. Premisset ser ut til å være at hvis man virkelig gjør en innsats, skal man unnslippe kritikk.
Det har fått meg til å lure på hvor terskelen for å være god nok er. Utgangspunktet er greit nok: Vi burde optimalt være i full jobb alle sammen. Hvis man er i jobb må man betale skatt, og da kompenserer man fellesskapet for de kostnader man uvegerlig påfører samfunnet når man går i barnehage, må på sykehus, eller blir pensjonist. Har det å være god nok da kun med penger å gjøre? Det perfekte mennesket i et slikt verdensbilde kommer til Norge fullt utdannet, har perfekt helse, går på jobb hver dag, og dør den dagen han går av med pensjon. Helst skal han heller ikke kjøre for mye på de dyre veiene våre.
LES OGSÅ: Hvorfor misunner vi de uføre?
Den salige innsatsen
Slike individer finnes det ikke mange av, så for flertallet er man god nok bare man er sånn passelig sysselsatt det meste av voksenlivet. Det er flere grunner til å tro at pengene ikke er det viktigste. Det unndras 130 milliarder fra beskatning hvert år, og totalt sett utgjør den svarte økonomien fem hundre milliarder kroner. Det er omtrent det som utbetales fra Nav, hvis man legger sammen alle ytelser fra fødselspermisjon til alderspensjon. Hvis alle som lurer seg unna sine forpliktelser betalte sin skjerv, ville det altså dekket alle utgiftene til de som ikke klarer seg uten hjelp, men dette blir i liten grad debattert. Penger virker dermed kun indirekte relevant, det viktigste ser ut til å være innsatsen man gjør. Vi lar skattesvikerne unnslippe fordi de tross alt er i jobb. En slik konklusjon understøttes av at husmødre og de som jobber frivillig for allmennyttige organisasjoner også får en klapp på skulderen. Det er altså selve innsatsen som signer arbeidet, og derigjennom vår karakter og identitet. Hvis man anstrenger seg er man i bunn og grunn et godt menneske, og går fri fra anklager om latskap og svik. Eller gjør man det? Hva annet kan spille inn?
LES OGSÅ: Jobbklubb med NAV — Plassen som gjør deg gal
Flaks
Innsats alene er selvfølgelig ikke tilstrekkelig til å lykkes her i livet. Et element av tilfeldighet må regnes med. Ser man på dem som vinner i lotto, eller som arver store formuer, er begge grupper totalt frikjent i fellesskapets domstol, men ingen av dem har gjort en døyt for å fortjene det. De kan ligge på stranden hele sitt liv, og resten av oss vil bare sukke litt misunnelig. En moralpreken om arbeidslinja er usexy og gammelmodig når folk har penger.
Det samme gjelder gründere. De aller fleste av dem som prøver å starte en bedrift går konkurs. Hvis de er likegyldige nok til familieøkonomien prøver de igjen. Og igjen. Til kona setter foten ned og krever at de får seg en skikkelig jobb. En ørliten prosent har flaks med konjunkturer, tålmodige kontakter i banken, og et nettverk som lar seg bruke lenge nok til at bedriften faktisk tjener penger nok til å leve av. Disse som både har jobbet hardt og hatt omstendighetene med seg, løfter vi opp som forbilder, og det er i kraft av disse meget få at vi salver fiasko-gründernes innsats. «Godt forsøk», sier vi, «du er tøff som prøver». Samfunnet ville selvfølgelig gått under hvis alle prøvde å være gründere, men vi skal være glad for de som tør å satse siden noen få har flaks nok til å lykkes, og faktisk skaper rundt ti prosent av nye jobber.
LES OGSÅ av Christian Torseth: De som tapte kampen
Han fikk aldri kreft
«Flaks» kan forresten virke som en upresis beskrivelse. Det er et lånord fra Svensk som kom inn i språket rundt 1870, og refererer til en positiv hendelse som kommer helt ut av det blå. Før dette hadde vi bare hell her i landet. Hell skiller seg fra flaks ved at den viktigste faktoren bak det positive utfallet er egeninnsats: Hvis man jobber hardt, kan innsatsen krones med hell. Man har flaks hvis man vinner i Lotto, men man har hellet med seg hvis man bowler en 300-serie. På den bakgrunnen skulle man kanskje tro at gründerens rikdom var hell.
Men: Selv en vellykket direktør med millionlønn, en som aldri tar sjanser, men bare er flink og jobber hardt, har hatt massiv flaks. Hvorfor kaller jeg det flaks når han har jobbet hardt? Fordi det er så mange faktorer vi ikke selv kan påvirke. Direktøren har ikke blitt påkjørt, fått ryggskader og kroniske smerter som gir sykemelding og opiatbehandling, tap av jobb og påfølgende nærkontakt med dealerne på Plata. Han har heller ikke giftet seg med et menneske som senere har utviklet bipolar lidelse og som trenger utmattende tett oppfølging i måneder av gangen med ujevne mellomrom. Han har ikke fått kreft, blitt frisk, fått tilbakefall, blitt frisk på ny, men dessverre falt ut av arbeidslivet på grunn av fatigue. Han har ikke fått sparken på grunn av at selskapet er oppkjøpt og omstrukturert i en tid med mange arbeidsledige slik at han ikke kommer tilbake i jobb. Alle hardtarbeidende mennesker med normal økonomi har hatt flaks. De fleste vil vise til hardt arbeid, men det er ikke innsatsen alene som har berget dem. En minst like viktig faktor er at livets fallem ikke har løst seg ut under dem, og det er stort sett ren flaks. Nordmenn flest er ikke født i Syria, for å si det slik.
LES OGSÅ: NAV bryter eget regelverk i sosialstønadsaker
Skjebnens karma
På den andre siden av skalaen er nemlig de som har hatt uflaks. De som fikk en istapp i hodet og havnet i rullestol, eller som er så dypt deprimert at de ikke bryr seg om de lever eller dør. De som mistet jobben i begynnelsen av femtiårene og ikke kom inn i arbeidslivet igjen. De som ble ranet på jobb i kiosken, fikk angst, og aldri går ut av huset. De som ikke tålte de tingene andre kanskje ville tålt. Det å ikke tåle noe er også forbundet med uflaks, enten det er arv eller miljø som gjør personen sårbar. Ingen velger å bli slått i bakken.
Likevel gir vi altså dem som har det vanskeligst skylda for sin undergang, og gjentar at de må stå opp om morgenen. De som er syke får definitivt ingen kred for det potensial som aldri ble realisert, slik mislykkede gründere får. Nei, utenformenneskets misére tilskrives helt og fullt deres manglende karakter, ikke tilfeldighetenes spill. Enten vi lykkes eller mislykkes får altså vår skjebne et skinn av karma, og dypt nede i bevisstheten tror vi at folk får som fortjent. Vi mennesker liker ikke tilfeldigheter, kanskje fordi de minner oss på at vi i bunn og grunn er maktesløse, og at livet kan ende i katastrofe uansett hvor godt forberedt vi er. Men folk vet da godt at verden vitterlig ikke er rettferdig, så kanskje er psykologien også så enkel at hvis vi ikke sjikanerer dem som har uflaks, kan ikke vi som lykkes ta hele æren for hvor vi havner i livet? Må vi kanskje sparke nedover for å få dytte oss selv opp? Er vi så enkle og dyriske?
Birkebeinerens pleie av selvbildet
Fakta er i alle fall at de som ikke lykkes ofte sliter hardere enn de som klarer seg. Hvert år ser vi utslitte Birkebeinere rulle over mållinja. De er på toppen av pyramiden: godt trent, med dyrt utstyr, og toppjobber. Motivasjonen for sykkelturen er ikke det helsebringende slitet, men det rent kosmetiske. De vil pleie sitt selvbilde, og vise seg fram for verden. Det er det selvfølgelig ingenting galt med, men selve innsatsen er et overskuddsfenomen, noe som bringer kraft og overskudd. Slitet er ikke en utgift, men en glede.
Har man derimot svært dårlig helse, kan helseforvaltning bli en heltidsgeskjeft uten særlig avkastning. Den skrøpelige kan ha nok med å stå opp og få på seg klærne når hanen galer. Den syke kan ha kroniske smerter, som kontinuerlig må utholdes. Medisinsk ekspertise bekrefter at det å ha smerter i seg selv er krevende, så smertepasienten yter altså en innsats 24 timer i døgnet om hun så sitter dørgende stille den ganske dag. På samme vis krever dagliglivet en urimelig stor innsats for den bevegelseshemmede, den som har konsentrasjonsvansker eller dårlig hukommelse, den som frykter sin egen eksistens eller er overbevist om at livet er meningsløst. Alle disse menneskene som ikke er som oss, og som har fått en overflod av utfordringer: Gjør de ikke følgelig en massiv innsats likevel, selv om de ikke er i jobb?
Sliterne fortjener respekt
Når vi ikke innrømmer dem som sliter mest selv den aller minste ære, må vi virkelig lure på hvorfor. Er det fordi vi ikke skjønner hva det vil si å ha det vanskelig, eller tåler vi ikke å se slit som ikke gir avkastning? Trenger vi å tro at livet er rettferdig for å holde stand mot tilværelsens meningsløse tilfeldigheter? Er det angst som gjør at vi sparker nedover? Det er i alle fall sikkert at den syklende toppsjefen som beskriver seg selv som lykkelig og vellykket, sliter mindre enn den uføretrygdede som lever i håpløshet og smerte. Og hvis hans liv er enklere, må man ikke da sette to streker under svaret og fastslå at han, millionæren, er den som sliter minst og gjør den ringeste innsats? Jeg tror vi må det.
Hvis det vi har sagt så langt stemmer, betyr det at maset om å stå opp om morgenen hverken er motivert av samfunnsøkonomi eller moralske anfektelser knyttet til innsats. Vi bryr oss ikke om skattesvik, og vi ignorerer at «sliterne» ofte jobber mer intenst enn millionærene. Vår behandling av dem som faller utenfor minner dermed mer om en hønsegård der en enkelt manglende fjær resulterer i at man blir hakkekylling for dem det går godt med. I lys av dette kan vi se nærmere på kritikken mot dem som er utenfor arbeidslivet. Er de virkelig snyltere? Kjernen i snylterens vesen er grådighet og mangel på omtanke for andre, så hvem er det som snylter på hvem? Å fordømme mindre heldige medmennesker er å frarøve dem det siste et menneske kan eie, nemlig deres selvrespekt, og dermed også deres identitet. Kanskje er det nærmere sannheten å kalle de som kontinuerlig angriper andre med mindre enn seg selv for snyltere? Hvis man tenker at fordømmelsen skjer for å rettferdiggjøre egen fortreffelighet blir det i alle fall mer sannsynlig. Hver og en av oss kan altså skade våre medmennesker, eller vi kan investere noen ord og minutter for å gjøre livet deres enklere.
Hvorvidt det å gjøre en innsats i seg selv skal ses som moralsk høyverdig forblir imidlertid uklart. Vi kan ikke konkludere at det holder å stå opp om morgenen, men vi kan konkludere med at den som gjør noe for å hjelpe andre fortjener vår respekt. Og så heldige er vi, at det faktisk finnes mennesker som har noe igjen til andre, når de selv er fornøyd. De bare roper ikke om aktivitetskrav til dem som allerede sliter hardest.
Alt dette er ok, men alle mellomledere i det offentlige og private ser at sykelønnsordningene misbrukes. Det går utover brukere og de som ikke misbruker systemet. Og det er ikke en forsvinnende liten andel misbruk som vi bare må akseptere. Det er ganske betydelig, og hvis man fikk bukt med det ville det gjort en stor forskjell. Hvordan skal man gjøre det? Som leder har man ingen verktøy mot dette.
«Og det er ikke en forsvinnende liten andel misbruk som vi bare må akseptere.»
Jeg er enig i at vi ikke skal akseptere misbruk når det skjer, men vi må nok akseptere at det alltid vil finnes noe misbruk. Ellers hadde det vært interessant å få tallfesta den «ikke forsvinnende lille andelen». Altså skoft mot reelt sjukefravær. Personlig ser jeg svært lite av det.
Alle??? Hvordan vet du det, da? Hvordan dokumenterer du disse påstandene? Jeg ser ikke bort i fra at det er et stort behov for bedre ledelse..
Temaet er veldig interessant, men fokuset på «flaks» er skivebom. Både flaks og uflaks er avvik fra normalen. Folk som går gjennom et helt yrkesliv uten å bli langtidssjukemeldt har ikke flaks. De aller fleste gjør nemlig det. Altså er det normalen.
«Avvik fra normalen» er en svak definisjon/avgrensning av «flaks og uflaks». Det krever også en svært omfattende definisjon og statistisks dokumentasjon av hva som er normalt.
En mer hensiktsmessig definisjon av flaks og uflaks i denne sammenhengen er hvor gunstig/ugunstig forutsetninger og omstendigheter man har liten til ingen kontroll over slår ut.
Du misforstår. Jeg har ikke forsøkt meg på noen definisjon av «flaks». Jeg bare sier at det er en form for avvik fra normalen. Som om jeg sier at eple er en slags frukt.
Hovedpoenget er uansett det samme: Folk som går gjennom et helt yrkesliv uten å bli langtidssjukemeldt har ikke flaks.
Er du uenig i det?
Jeg skulle gjerne jobbet istedet for å sitte her med konstanse smerter som ikke kan gjøres noe med. Jeg misunner de som kan jobbe, ta en sykkeltur, dra på butikken uten og kolapse totalt. Men nei kroppen min har sluttet og samarbeide og lever med konstante smerter hele tiden. I tillegg så er de de som selvfølge vet bedre enn både leger og spesialister at hvis jeg gjør sånn eller sånn så blir jeg selvfølgelig frisk. Den som er misunnelig bare kom hit å få mine smerter men jeg tar dem ikke tilbake slik at du vet det. For da skal jeg leve igjen.
Hvorfor er dem så opptatt av å rettferdigjøre seg selv.?…Har en person som aldri fokusert på sin helse fortelle meg at de har hatt uflaks…Det er som å si .Vi har aldri trent på spille fotball ,men vi hadde UFLAKS mot Real Madrid og tapte..Slik type logikk holder desverre ikke,må høre hele deres personlige for å ta standpunktet. ….som en norske legen J Skavlan sa på siste debatt på nrk .Helse er enkelt…..
Så de som blir syke med tilstander som ikke har noen sammenheng med livsstil og levemåte er skyld i det selv? Du vet at det finnes topptrente idrettsutøvere i sin beste alder som har fått terminal kreft?
Har topptrente idrettsutøvere bedre forståelse av helse mener du …nei mener jeg .Om du overforbruker kroppen i å prestere har lite med helse å gjøre. Noe som har blitt skrevet om i aviser mange ganger.Så eks ditt er dårlig. Å trene gir ingen garanti. Eller har DU et godt argument på hvorfor. Alt har fordeler og bakdeler .Mener du at alle som er blitt syke er uskyldige og bare har uflaks ,du må lage et miljø i kroppen som skaper sykdom.AT det finnes unntak er klart men ikke på det nivået det legges opp til her -at alle har uflaks.Så mange eks på noen som ikke er pga livstil og levemåte er DESVERRE meget få. Eks svetter du ikke 2g daglig har dette mange negative effekter på kroppen.Men svetter du mye trenger du mer salt enn andre…Kan du lite om dette ligger du langt etter .Har du kort konsentrasjon tid over lange perioder HAR DU mange problemer allerede .Om du aldri har max puls ,har du problemer osv osv ..om du kan lite om dette er det fint å skaffe seg bortforklaringer som uflaks. Å godta konsekvenser eller så må en forandre seg,, ,Hvorfor vinner enkelte mennesker ofte fordi dem har mer flaks enn andre? Eller at dem kan konsentrere seg lengre og bedre enn andre?Det går bra lenge, å ikke passe på alle kroppens behov men å gå rundt å tro at det ikke blir konsekvenser en gang blir som å tenke som et barn…
Jeg synes synd i deg om du en gang blir alvorlig syk og i tillegg til alt tap og all lidelse sykdommen innebærer må møte denne selvgodheten i døren.
Her snakker vi om flaks eller uflaks.Følsene dine har jeg ikke noe med .Kom med argumenter har du ingen spar meg for din tolkning av hva dine følser klekker ut.
Det er naturlov. Som du dømmer andre blir du dømt. Du vil få en voldsom tilleggsbelastning om du selv skulle havne i en situasjon der du mister mye av muligheter til påvirkning og kontroll av egen tilværelse.
Og selv om noe slikt ville vært helt selvforskyldt, hovmod står for fall, ville jeg likevel syntes synd i deg.
følser igjen vist du ikke kan noe annet ,som hold denne latterlige argumentasjonen for deg selv. Om du greier å forklare hvordan du har greid å spa sammen din tolkning .Bare tull du kommer med .Hvorfor skulle jeg få problemer med dette.Skal vi følge din logikk kan du svare på hvorfor trenger jeg å gå på skole?Alt går på flaks …..Har du svar på dette svarer du mot din egen overbevisning…venstre retorikk holder ikke her…ps du er ikke stand til å svare tenker jeg…koker sammen en ny naturlov som du ikke kan argumentere for…
Du understreker på svært mange måter Christian Torseth argumenter. Men du vil neppe skjønne så mye før du eventuelt erfarer at livet ikke er så sort-hvitt som du fremstiller det.
mere konkret et dette greier du ikke …..skal vi ta din egne argumenter forklarer du årsaken til at du blir syk her.pga din egen naturlov…lol
Les på nytt. Jeg har ikke sagt at du blir syk fordi du er dømmesyk overfor folk som ikke har det like greit i livet som deg.
Men om du skulle bli syk og dermed bli som noen av de menneskene du har dømt nord og ned, vil du få en voldsom tilleggsbelastning ved at du nødvendigvis vil møte deg selv med din dømmesyke og fordommer i døren.
Ønsker de menneskene da å gjøre noe med det? Eller prøver dem å bortforklare sine valg ?Jeg får ingen tilleggsbelastning .Du ønsker bare å slippe å vite at du må ta konsekvensene av dine valg jeg er det….og du sprøyter ut følser i ditt forsvar Er det en fordom at du ikke tror på at du kan bli flink i noe…latterlig
«Ønsker de menneskene da å gjøre noe med det? Eller prøver dem å bortforklare sine valg?»
Ja, si det. Hvor godt tror du man må kjenne en person for å kunne gi et ikke-stupid svar på det?
Jo mer ignorant man er, jo sterkere meninger har man ofte.
har man få meninger og mye dominat i følser må en kritisere meningene …fordi dem mener det er for lite følser i noe en person mener og det er det .En må ta et valg(mene noe om noe) å stå for det ikke skifte valg hele tiden bare når et konkret argument eller opplevelse får en til å fornye sitt stå sted.mao utvikling .For å få utvikling må man mene noe og utvikle dem med å spørre andre om deres konkrete argumenter ikke om deres følser .Følser de er forskjellig fra dag til dag…tilslutt blir du flinkere i det du ønsker også på områder der mange mennesker har mye emosjoner rundt,,,hadde jeg hatt kraftige meninger om strikking hadde jeg ikke hatt så mange følsesdominante personer etter meg …mao Følses dominante personer blir veldig lett sinte fordi dem har en negativ følse rund emne som diskuteres…og det velger å ikke ha meg som venn pga det oppstår en negativ følse når de ser meg.Det er ok jeg må ha lov til å ha meninger og jeg ønsker å bli flinkere at noen blir sinte får så være..de kan ikke forklare hvorfor de er sint kan jeg ikke gjøre noe med det…det at jeg er «skrå sikker» på noe er det farlig?
En person som aldri har fokusert på sin egen helse kunne jo kanskje gjerne fortelle deg at han har flaks, da, eller? Om han ble 105 år og aldri hadde vært syk??? Men dette har jo ikke med flaks eller uflaks å gjøre, så da må jo det være umulig… Kalkulert at han aldri i sitt liv ble påkjørt..
poenget ditt er ?At jeg treffer en person som sier at livet er bare uflaks bryr jeg meg ikke om..Men om noen skriver en resept til de som ikke kan tenke selv blir noe annet. Det har alltid vært slått ned på i sosiale mediaer , slike typer råd….eller er dette noe du ikke har fått med deg? Eks med bil er ikke en sykdom ,men er du syk eller ha dårlig konsentrasjon evne ….Slipper du å kjøre bil snart ,men du har større muligheter til å bli påkjørt da du lever inne i din egen boble…om han blir 105år har sikkert vært flinkere enn de fleste med helsa noen synes dette blir et kjedelig liv .Poenget er alt har en fordel og bakdel ,noe dere ikke tror som ønsker å tro alt er flaks og uflaks…dere får hoppe uten fallskjerm og se om det stemmer…
Alt ER flask og uflaks, da man tross alt ikke velger de genene man blir født med eller det miljøet man vokser opp i.
Hvorfor går vi da på skole ….og genene hvor stor innvirkning har de på dine valg? Nei du tar ikke valg du tar frem regla di elle melle osv i alt du gjør…Du kan dessverre ikke kjøre bil når du vet dette….Det finnes ikke uvitenhet i verden bare uflaks….Bra du skal få beholde verdensbilde ditt,,,
Å gå på skole gir oss bedre muligheter til å fungere som menneske og i samfunnet og ikke minst brødfø oss selv. Men utbyttet av å gå på skole er svært ulikt i livets lotteri. Og om man i det hele tatt får gå på skole er også et lotteri mhp hvor i verden man er født og ofte også kjønn.
så det er avhengig av hvor lenge du kan konsentrere seg…å lære seg mye om helsa gir oss bedre muligheter til å fungere ,,,du sier det selv…mao mindre muligheter til å holde seg frisk. noe du har vanskeligheter med å svelge….eks jeg kan utvide konsentrasjons lengden hjernen har ,det økte karakterene til en gutt .Har han da større eller mindre muligheter ?ps 1karakter i alle fag,det er enkelt å gjøre når du trener like mye på å lære det som arve tellefsen…er dette da flaks? Nei mener jeg….å få utbytte av skolen er som du sier avhengig av hvor mye du fokuserer på den .Om du definere det som flaks og at vi var så heldige å bli født på jordkloden og ikke andre planeter og hele livet ditt er bestemt på forhånd osv…så finnes det alltid et system det krever at du knekker koden i de områdene du ønsker å fokusere på…eller oppsøker dem du tror har knekket koden og kopierer dem
Ja, så vanskelig kan man gjøre noe så enkelt som å utvise litt ydmykhet overfor at mennesker som av årsaker vi sjeldent og aldri har oversikt over, ikke lykkes like godt i livet som en selv.
det gjør man ,,,,når du har slike problem bør du ikke lese meninger og være med i slike fora…her må vi få lov til å diskutere hva vi mener er nærmest sannheten .Ikke at noen ikke tåler den…At du kommer ut av din boble av og til…følses negativt men er + for din kropp…å kritisere andre meninger pga jeg ikke greier å forholde meg til følsene jeg får .Da får vi slutte å snakke ,fordi jeg greier ikke å høre på slikt vås .Da kan du vise hensyn å snakke med dine ….og holde det der
Setter sterk er siden du ikke viser interesse for å diskutere sak, kun person ut fra dine antagelser om andre personer.
det er nok du som ikke finnes konkret nok…og ikke vet at du har svart etter dette…lengre ned
Du gir derimot ingen argumenter for t du faktisk har rett. Hvem som går på skole er jo i seg selv et resultat av ens gener og miljø.
om dette er poenget ditt .Hvorfor går de på skolen .Hva er hensikten ,i følge deg er det gene som ordner jobb, hvilken bil du kjøper…osv Og på stå at en person som greier å slanke seg som bor på samme sted ikke greier det selv blir morsomt å høre om…var det genene som sluttet å virke?
Har vel egentlig inntrykk av at du ikke forstår problemstillingen? Hvorfor er dette et argument for at folk har kontroll over eget liv eller at fri vilje eksisterer for den sakens skyld? Det å mene at det er dine gener som ordner jobb uten at du må gå på skole om genene styrer din skjebne er noe av det mest absurde jeg har hørt. Er det noe du har lært på Livets Harde Skole?
Er det ikke det du sier når du svarer ,lengre opp.ELLER FORSTÅR DU IKKE HVA DU SIER…Dette er konsekvensene av det du sier…Eller fortell konsekvensene av det du mener…Prøv å komme med noe bedre at du har forstått noe…og ikke jeg Hva er da problemstillingen ?Siden du vet det….
Nei, det er ikke konsekvensene av det jeg sier. Jeg har aldri sett en filosof, økonom eller samfunnsviter presentere det forsøkte på argumentasjon du presterte her.
Hva annet enn gener og miljøer det som skal avgjøre da? Du snakker jo stadig vekk om naturlover, men naturlover er enten deterministiske eller indeterministiske, og ingen av dem tillater jo fri vilje.
jeg har ikke snakket om natur lover direkte men at man kan bli bedre i samme hva om man trener på det…mao du kan selv endre ditt miljø om du ønsker det. Gener er for meg lite med saken å gjøre siden det finnes muligheter å holde dem i sjakk matt vist ikke kan ingen bli friske..Den dagen en gene forsker kan på forhånd fortelle hva som hender er det noe i dette,,nå er det ikke noe annet enn en bortforklaring som alltid brukes i ettertid…å trene på noe er det mest avgjørende og trenelære seg ting kommer alltid til å være den som styrer livet ditt. Ikke miljø det kan du velge bort ,gener har minimal innvirkning ikke målbart.. mao konsentrasjon evne er det mest avgjørende og den er for meg lett å forlenge …..hadde jeg hatt konsentrasjon som barn hadde jeg selvfølgelig ikke trengt å lære hvordan man gjør dette… definer hvor jeg nevner naturlover ! Jeg snakker om konsentrasjon evne,,,
Selvfølgelig har gener ekstremt mye å si, fordi de bestemmer hvordan din hjerne er bygget opp. Dine gener bestemmer hvor sannsynlig det er at du tenker langsiktig, klarer å motstå fristelser, hvor mye man higer etter kaloririk mat, hvor tilbøyelig man er til å bli alkoholiker også videre. De avgjør også din intelligens som er svært viktig for dine videre muligheter. Når det gjelder miljø kan man ikke velge sine foreldre og de mest attraktive sosiale nettverkene er ganske vanskelige å få tilgang til.
som sagt den dagen gener kan brukes til å forutsi noe er det noe i det…vet om noen med hjerneskade og det var ikke vanskelig å øke konsentrasjonen hennes og ble best i vanlig klasse,,,,og samme miljø hele tiden…er ikke vanskelig å overkjøre gene… https://www.youtube.com/watch?v=RRcK1p6v4c0 eks med magiker hvilket miljø hadde han som fikk til utvikle dette ? ikke noe miljø….Hvilke gener kan forutse dette utfallet ,,,hvordan har andre klart å gjøre det samme som han?Jeg kan garantere de som gjør det samme som han ikke har samme gene kombinasjoner ,fordi da hadde dette blitt lagt frem for lenge siden..Da fungere ikke din gene påstand i mitt hode…
Det virker vel heller som du ikke forstår hvordan gener påvirker menneskelig handling?
haha samme fremgangsmåte som i stad…ingen forklaring ..Hva er det som virker jeg ikke forstår.Det hadde du ikke noe svar på sist…Kan du ikke forklare hvorfor ikke trening har lært magiker dette trikset men gene har større årsak til det. Nei det kan du vell ikke,,,om du kan påvise magiker gene finner du ikke det gene til dem som har lært trikset og øvd like mye…Da går du på meg igjen og ikke noe forklaring igjen?Dette beviser da er fint å tro på noe men forklare det kan jeg ikke..
Hvilke kriterier legger du til grunn for å kunne fastslå at «en person aldri har fokusert på sin helse»? Hvilke opplysninger må man ha om vedkommende? Hvor godt må man kjenne personens historie, fysiske og psykiske forutsetninger?
‘Aldri’ er en voldsomt bastant påstand og vitner om innsiktsløs og vettløs synsing og generalisering.
resultatet….hvilke kriterier legger du til grunn til dine argumenter ,Du har ikke noe. Du har ikke forstått kriteriene som jeg sagt før.Du greier ikke svare på noe kommer bare med nye oppkok .Og du kommer bare med nye hele tiden.Det sa jeg lengre ned her også.Aldri hvor får du dette i fra? Her snakker vi om at det ikke ER FLAKS .Det handler om hva du fokuserer på i livet ditt.Noe du bortforklarer med flaks… men fokuserer du på kultur da er det i orden i følge deg…men fokusere på helsa si nei da kan jeg ikke bli arve tellefsen på helse …da er det flaks
«Har en person som aldri fokusert på sin helse,…»
‘Aldri’ kommer fra din egen tekst. Her skaper du et bilde av en person som ikke på noen som helst måte har fokusert på egen helse. Skal argumentasjonen ha noen verdi, må du også kunne forklare hvordan man skal definere og identifisere en slik person.
Du vil tjene på å argumentere mer for på sak og mindre på person. Da vil du bli tatt mer seriøst.
mener du at det ikke finnes mennesker som aldri har fokusert på sin helse ? Er dette poenget …Og du ønsker å bli tatt seriøst .Dine argumenter har jeg svart på og du kommer med nye hele tiden mao Du er problemet…ikke jeg