«Vi har blitt urettferdig behandla og tråkka på i flere år» – leder for havnearbeiderne i Oslo

I to år har havnearbeiderne i Oslo kjempet for å få tilbake retten til sine egne jobber. Kampen har ikke blitt noe enklere etter Høyesteretts nylig avsagte dom.

Av Christian Øivindsønn Boger

1.februar 2015. Containerbåten ligger klar til lossing ved containerhavna på Sjursøya men lossinga lar vente på seg.

Havnearbeiderne, som vanligvis tar seg av lasting og lossing, er fraværende. Den tyrkiske havneoperatøren har denne dagen tatt over driften av containerterminalen og har sagt opp tariffavtalen med havnearbeiderne.

De ønsker å bruke seg av egne og innleide arbeidere til jobben. Dermed har de brutt en tariffavtale og ulovlig satt havnearbeiderne på gata.

Konflikter siden 2010
Utestengelsen kom ikke som «lyn fra klar himmel» på havnearbeiderne. De hadde allerede følt seg motarbeidet i lang tid, men sjokket og raseriet var likevel stort.

— Vi så tendenser til at Oslo Havn og havnestyret begynte å motarbeide oss allerede i 2010/11 og vi skjønte at her foregår det noe vi ikke liker i kulissene, forteller leder for havnearbeiderne, Tommy Torgersen til Radikal Portal.

I 2012 var hemmeligheten Torgersen snakker om ute av skapet da ble det avslørt at Oslo Havn og havnestyret, med Bernt Stilluf Karlsen hadde en hemmelig plan, for å kvitte seg med de organiserte havnearbeiderne i havna.

— Offentliggjøringen av den «hemmelige planen» var det som fikk oss til å virkelig skjønne at her var det ferde. Etter dette var det vanskelig å ha noen tillit både til både Oslo Havn og havnestyret, sier Torgersen.

Et nytt skudd for baugen
Forsommerlufta ligger over hovedstadens sjøside en sen mandag i 2015.

Dagens gjøremål går sin gang både i gater og til sjøs, men nok en gang mangler det noe. Havnearbeiderne har nok en gang mistet en bit av sitt levebrød. I slutten av mai ble losse- og lossekontoret, som styrer arbeidet i havna, slått konkurs. Uten dette står havnearbeiderne nærmest uten arbeid og er i tillegg utestengt fra ISPS-områdene i havna. Beslutningen om konkurs ble tatt av kontorets styre med tre mot to stemmer. Arbeidsgiverens tre representanter stemte for. Arbeidstakernes to stemte imot.

— Det å slå losse- og lossekontoret konkurs var bare nok et steg i strategien for å kvitte seg med oss havnearbeidere. Dette viser det råkjøret vi har blitt utsatt for i flere år fra NHO og arbeidsgiversiden, forklarer Torgersen.

Urettferdig behandla og tråkka på
2016 har blitt til 2017. Januar-tåka ligger rå og lett over Vippetangen.

Inne i varmen fyller lederen for Oslo Bryggearbeideres Forening ut papirer til NAV. Den siste tidens utvikling i havnearbeidersaken begynner å sette sine spor. Den nylige dommen fra Høyesterett i favør av arbeidsgiverne og EØS, framfor havnearbeiderne og norsk rett, gjør framtiden for Torgersen og hans kolleger mer usikker enn noen gang. Til tross for utviklingen til det verre er det en fortsatt kamplysten og positiv klubbformann som møter VårtOslo denne formiddagen.

— Vi har blitt så urettferdig behandla og tråkka på gjennom de siste åra at jeg nesten ikke har ord. Dette har vært en hard og skitten kampanje for å få oss fjerna både fra Oslo havn og andre havner rundt om i landet, slår Torgersen fast.

Til tross for stadige tilbakeslag og en kamp som virker mer og mer håpløs har han aldri hatt noen tanker om å gi opp.

— Det er klart at det har vært hardt å stå i denne kampen gjennom disse årene men jeg har aldri hatt noe ønske om å gi meg med dette. Til det er dette en kamp som er alt for viktig ikke bare for oss her i Oslo men også rundt i resten av landet, for å ikke glemme resten av fagbevegelsen påpeker han.

Rammer hele familier
Da Yilport overtok driften av containerhavna på Sjursøya, og kvittet seg med havnearbeiderne, i februar 2012 talte Torgersen og hans kolleger 36 mann. I dag er tallet nede i 22. Noen har tatt AFP, noen har funnet seg andre jobber og noen har falt av av andre grunner.

— En skal huske på at det ikke bare er oss havnearbeidere som blir rammet av den kampanjen vi har opplevd. Her er det hele familier med hus, hytte, bil og som er blitt rammet. Det er mange som har vært langt nede og det har vært vanskelig å se på , forteller han.

Samholdet og kameratskapet blant havnearbeiderne, det at man har gjort det man kan for å ta vare på hverandre i en vanskelig situasjon har ifølge Torgersen vært svært viktig.

— I den rollen jeg har spilt er det veldig godt å høre at gutta mener jeg har gjort en god jobb. Det er fantastisk å ikke oppleve en kritisk røst for den jobben du har gjort. Det er så absolutt med på å gi meg lysten til å fortsette i denne kampen.

Kampen vil fortsette
De siste årene har sett havnearbeiderne i Oslo ta i bruk hele registeret av mulige aksjonsformer: blokader, protestmarsjer, massemønstringer og løpeseddelaksjoner. Den nylig avsagte dommen fra Høyesterett har satt en effektiv stopper for bruken av mange av disse aksjonsformene i framtiden., men Torgersen lover at man ikke bare vil sitte stille å se på i fremtiden heller.

— Dommen fra Høyesterett satte en effektiv stopper for mange av våre aksjonsmuligheter. Vi vil likevel satse på nye aksjoner, og da ikke minst inn mot stortingsvalget til høsten, forteller han.

Stortingsvalget vil muligens ikke ha noen stor innflytelse på situasjonen lokalt i havnene, men er viktig for de overordnede politiske besluttningene som skal tas.

— Vi var veldig fornøyd med de havnearbeidermarsjene vi hadde før lokalvalget i 2015 og føler vi virkelig fik vist lokalpolitikerne hva vi mente. Kanskje det er en ide å samle flere fagforeninger for en lignende marsj til kamp mot EØS-avtalen i forkant av høstens valg, funderer han.

— Media har ikke sluppet oss til
Den sindige havnearbeideren, som daglig pendler fra Ørje ved Halden, er, for å si det mildt, oppgitt over den mediedekningen havnearbeiderkonflikten har fått i norsk media. Han mener media, med noen ytterst få unntak, kun har fortalt historien fra arbeidsgivers side og dermed automatisk takk side i konflikten.

— Det har vært utrolig frustrerende å nesten ikke komme til ordet i media. Dette har gjort at vi ikke har fått presentert våre synspunkter på det som skjer og dermed heller ikke har kunnet fått informere den vanlige mannen i gata om hva denen konflikten egentlig dreier seg om. Uten denne muligheten har det blitt klart vanskeligere å vinne støtte i vår kamp for en trygg og sikker arbeidsplass, slår Torgersen fast.

En usikker framtid
Med en framtid mer usikker enn noen gang må også havnearbeiderne tilpasse seg den nye situasjonen. I Oslo er de godt i gang med å etablere sitt eget losse- og lossekontor som drives på markedsbasert teori. Når man ikke lengre kan lene seg på den gamle fortrinnsretten må man konkurrere på samme vilkår som alle andre aktører i havna.

— Vi har nå sendt ut tilbud på våre tjenester til alle aktørene i havna. Foreløpig har vi egentlig bare fått en tilbakemelding på dette og den var veldig positiv og hyggelig, sier Torgersen.

Denne tilbakemeldingen var nyheten om at selskapet Seafront, som opererer ferjeterminalen på Vippetangen, vil bruke Torgersens kolleger ved behov.

— Mottagelsen vi har fått av Seafront har vært fantastisk og den viser hvor galt bildet av havnekonflikten har vært. Etter å ha møtt oss stod det klart for selskapets ledelse at vi ikke. bare var bråkmakere men høyt kvalifiserte havnearbeidere de kunne stole på.

Han håper nå både mottagelsen fra Seafront og det faktum at Oslo de siste månedene har fått nytt havnestyre, og snart ny havnesjef, kan være med på å øke oppdragsmengden i tiden framover.

— Vi er på ingen måte vanskelige og vonbrotne. Er brukerne av havne interessert i å benytte seg av våre tjenester skal vi ikke være vanskelig å ha med å gjøre i forhandlinger, avslutter han.

Oslo Havn har fått muligheten til å kommentere påstandene fra Torgersen men har valgt å avstå fra dette.

Denne saken ble først publisert i VårtOslo.