Den delvis norskfinansierte mottaksleiren Moria på øya Lesvos i Hellas har blitt beskrevet som helvete på jord. Den har sitt motstykke i Pikpa-leiren, som er drevet av frivillige.

Foto: Knut Bry

Mennesker som har flyktet fra krig og elendighet har måttet leve verre enn dyr, vi har sett det skje. Den anerkjente fotografen Knut Bry har sterke meninger om både Norges og Europas medansvar i situasjonen. Hans bilder gir oss et innblikk i asylsøkernes Lesvos.

Kom seg inn i Moria
Fotograf Bry jobbet som frivillig for Lesvos Solidarity, i leiren Pikba i oktober 2016 og januar i år. Den 9. januar kom han seg ubemerket inn i Moria med hetta over hodet. Der møtte han en 17-åring som sov oppå en pall i gjørma, med kun en presenning å varme seg under. «Han med hunden, vet du.»

Mange av oss har allerede sett Knut Brys bilder vist på Urix, NRK den 12. januar. 15-20 cm snø, telt som ikke var vinterisolert. «Helvete på jord».

Det er ikke mange utenforstående som har kommet seg inn i Moria. CNN klarte ved en anledning å filme gjennom gjerdet. Fire meter høye, doble piggtrådgjerder.

«Den tittelen hennes kan ikke holde vann»
Sylvi Listhaug var på besøk i Moria i sommer. Bry vet at mange ble flyttet ut av leiren før besøket, og at leiren ble ryddet og pyntet på til den så ut som et glansbilde. Virkeligheten er derimot dramatisk.
«Er det barn i leiren fortsatt?»
«Ja, jeg så barn helt ned i 3- og 4-årsalderen», svarer Bry. Det var nå, i januar, i snøværet, barn som måtte leve i tynne plasttelt.

Bry undrer seg over innvandrings- og integreringsministeren vår. «Jeg vil gjerne se bevis på noe hun har integrert», sier han. «Den tittelen hennes kan ikke holde vann». Bry kunne heller tenke seg Leo Ajkic som ny innvandrings- og integreringsminister. «Han gjør en kjempejobb».

Leiren er delvis norskfinansiert. I følge Dagbladet uttalte Listhaug under selve besøket, etter kritikk fra Amnesty: «Å trekke støtten vil bidra til at forholdene blir verre, og det vil ikke norske myndigheter bidra til. Vi vil bidra med det vi kan for å gjøre situasjonen bedre, og vil jobbe for å få på plass oppussingen her raskere.»

Toalett i Moria-leiren, 9. januar 2017.

Lite har blitt gjort før nå. En av beboerne i leiren har helt nylig sendt Bry meldinger og bilder som viser at det nå jobbes med å sette opp 60 betonghytter som hver rommer seks personer. 

Det bor imidlertid mange flere mennesker i Moria, tilsammen rundt 3000. De fleste fryser fortsatt, bare en brøkdel får plass i betonghusene. Bry fikk senest melding fra en beboer den 23. januar om at han ikke hadde klart å sove sist natt fordi det var så kaldt.

Det går an å gi folk levelige forhold- og håp om et liv
Leiren Pikpa, der Bry selv jobbet som frivillig, er det totalt motsatte av Moria-leiren. Det er en åpen leir som er drevet av frivillige, kun med midler fra gaver og donasjoner. Her bor alle under verdige forhold, i campinghytter eller vinterisolerte telt.

Ventingen og uvissheten er likevel tøff. Bry forteller om mennesker som brytes ned, som blir langpint i år etter år. Han har blitt kjent med mange fine mennesker. Redde mennesker som forsvinner, som blir usynlige fordi de er livredde for å returnere til hjemlandene sine. De frykter også å havne i Tyrkia. Bry har fått høre historier om tortur og pengeutpresning begått av tyrkisk mafia.

Her jobber frivillige gratis- solidaritet i praksis.

Leiren er for de mest traumatiserte, psykisk nedbrutte og fysisk skadde asylsøkerne. De har vært igjennom forferdelige opplevelser. Faren til en seksårig gutt i leiren driver bare rundt og klarer ikke lenger snakke. Heldigvis er samholdet sterkt, det er bare litt over 100 beboere i leiren. Alle hjelper til med å ta seg av den lille gutten. «Alle i leiren blir som en stor familie», forteller Bry. «Folkene der passer på hverandre».

Bildene fra Pikpa-leiren er tatt i fjor høst.

Slik startet den frivillige innsatsen
Det startet med at Bry i mai i fjor skulle bidra med bilder til en kokebok med matretter fra Lesvos. På Metochi studiesenter, som drives av Universitetet i Agder, ble han kjent med ei dame som tok han med til leiren, og fant fort ut at han ville bidra som frivillig.

Fotograf Bry, fotografert av en frivillig.

Siden han var der første gang, har bare cirka ti fått innvilget asyl i et europeisk land. De frivillige bidrar riktignok til glede i hverdagen. De tar med seg folk på turer. En engelskmann reiser rundt med en kino på hjul, som han gleder barna med. I jula ble det også gjort mye for å gi barna en helt spesiell opplevelse.

Noe må skje
På tross av lysglimt; folk i leiren mister håpet om et liv. «Noe må skje», sier Bry. Han har en appell til ansvarlige politikere- i Norge og Europa. «Dette er mennesker, Europa kan ikke fortsette å stenge dem ute.»

Grunnleggeren av Lesvos Solidarity, Efi Latsoudi, mottok Nansen-prisen i oktober. Hun har uttalt til UNHCR: “Solidarity saved lives here. But solidarity is not enough. There should be political decisions so that we won’t experience this again”.

Efi Latsoudi snakker i Nansens ånd. For som Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland påpekte i en Facebook-status den 15. januar: I en tid da de fleste nasjoner var utarmet etter krigen, anerkjente 50 nasjoner til sammen 500 000 Nansenpass.

I 2017 fryser mennesker i tynne plasttelt i vårt Europa. Tida går og håpet visner. Vi trenger politikere med makt som kan sin historie og omgjør tåkete ord til konkret handling. Bry vil gjerne videreformidle et spørsmål fra en av sine bekjente i Moria-leiren. Han sover fortsatt i et delvis kollapset telt som ikke er beregnet for kulde. Om han får noe klart svar, er uvisst- spørsmålet går nettopp til årets tåkeprater Sylvi Listhaug. «Vet du når de åpner grensene?»

Guri Waalen Borch er mphil. i Peace and Conflict Transformation fra Universitetet i Tromsø.

5 svar på “Bilder til Bry: asylsøkernes Lesvos”

  1. Jeg skjemmes. Og selv står Listhaug med et påklistra smil og messer om og om igjen på et forferdelig budskap om utestenging og hjelpe dem der de er. Takk til Bry som viser hva frivillige gjør kontra politikere. Og hvor løgnaktig ministeren er.

    1. Hvis du skjemmes så får du vel gjøre noe selv da. Listhaug gjennomfører bare Norsk politikk, men godt «hylekoret» har fått en å hate da.. Grensene skulle vært stengt for lenge siden da dette har kommet helt ut av kontroll og Europa har ingen mulighet til å ta i mot alle som vil komme. Denne trafikken tar mange flere liv enn den redder.

      1. Det er riktig at Listhaug denne jobben, men hun kommer med, og har stadige nye ideer, som ikke er til fordel for flyktningene og de retningslinjer FN har strukket ut. Når det gjelder den strømmen av flyktninger som er kommet til Europa fra Syria og Afghanistan, så er vi medansvarlig i dette, og dermed ansvarlig for å ta dem vel i mot. Det er en forpliktelse som Norske myndigheter ikke tar hensyn til. Vesten sender soldater i krig og er med på å legge by og land i ruiner. Og når folket da legger på flukt, så avviser vi dem om de kommer Europa. Da blir de samlet l uverdige leire slik at de blir syke, sulter og fryser l hjel. Dette er å vist nestekjærlighet. De som nå går en ny vinter møte og holder til i Hellas, er det ikke noe problemer med å fordele rundt om i Europa. Hvor er viljen, og en humanitær innsats henne?

  2. Det er lett å gi for den som har å gi. Man trenger ikke ofre egoisme da.

    Markus 12,41: Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. 42 Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. 43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. 44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

Kommentarer er stengt.