Regjeringas langtidsplan for krig

I stedet for å styrke forsvaret av Norge legger den nye langtidsplanen opp til at vi skal fortsette å prioritere angrepskriger mot andre land. I stedet for å virke avskrekkende øker langtidsplanen faren for at Norge kan bli angrepet av Russland.

I august avslørte Klassekampen at forsvarsminister Søreide i interne dokumenter fra februar i år advarte om at regjeringen kunne bli nødt til å velge mellom å prioritere et «landterritorielt forsvar» med færre kampfly og ingen nye ubåter, eller å prioritere «strategiske kapasiteter», altså kampfly, ubåter og spesialstyrker. Forsvarsministeren advarte om at å prioritere strategiske kapasiteter ville svekke Norges evne til å håndtere en landmilitær invasjon. Likevel går det klart fram av Langtidsplanen at det er nettopp «strategiske kapasiteter» regjeringen har valgt å prioritere.

LES OGSÅ: Russland kommer ikke til å angripe Norge

Forsvar eller angrep?
Langtidsplanen er åpen om at prioriteringa av kampfly, ubåter og spesialstyrker fører med seg nedleggelse av Sjøheimevernet og utfasing av marinens korvetter, mens heimevernet reduseres fra 42 000 til 35 000 mannskaper. Samtidig hersker det stor usikkerhet om framtida til både hær og heimevern, siden behandlinga av landmakta skal utsettes til en egen landmaktutredning i 2017. Muligens er det nedprioritering av egne landstyrker som ligger bak planene om å opprette en permanent amerikansk militær tilstedeværelse på Værnes.

I regjeringens proposisjon som danner grunnlaget for langstidsplanen heter det at «Norsk engasjement i og bidrag til NATO skal styrkes ytterligere, og det må tilrettelegges for NATO-aktivitet og -nærvær i Norge», og at Norge fortsatt må «være forberedt på å bidra i internasjonal militær innsats på relativt kort varsel». Planen innebærer at Norge skal kunne bidra med inntil én kampflyskvadron og én bataljonsstridsgruppe i internasjonale operasjoner. Regjeringen legger opp til at Norge skal «stille betydelige bidrag til operasjoner og kapasitetsbygging, også utenfor alliansens territorium.» For Norge handler det om «å ta ansvar og å være en forutsigbar og troverdig alliert».

Forsvarsminister Søreide understreka på luftmaktseminaret i 2014 at «Med anskaffelsen av F-35 kommer nemlig også en forpliktelse. Vi kommer til å ha det mest moderne flyet i alliansen og kan derfor få et ekstra påtrykk fra allierte både når det gjelder deltakelse i fredstidsoperasjoner og krisehåndtering.» Som eksempel på krisehåndtering nevnte forsvarsministeren «operasjonen i Libya» i 2011.

LES OGSÅ: NATO og norsk sikkerhetspolitikk — må vi tenke nytt?

Katastrofale kriger
Men Norges deltakelse i NATOs kriger har vært katastrofale for landene vi har angrepet. Utredninga «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001-2014» slo fast at NATO mislyktes med å bygge opp en stabil og demokratisk stat i Afghanistan, og at antallet drepte fram til 2014 var så mange som 90 000 mennesker, 30 000 av dem sivile. Den britiske parlamentsrapporten «Libya: Examination of intervention and collapse» slo fast at NATO-intensjonen i Libya resulterte i økonomisk kollaps, stammekrig, humanitær krise, spredning av våpen over hele regionen og at ISIS kunne etablere seg i Nord-Afrika. Det er veldig uheldig at langtidsplanen legger opp til mer av det samme.

Ifølge graderte dokumenter Klassekampen avslørte i september er en del av bakgrunnen for at regjeringen insisterer på å kjøpe hele 52 F-35 kampfly at de planlegger for at flyene skal kunne brukes til å angripe militære mål på russisk side av grensa i tilfelle krig. Regjeringen mener tydeligvis at dette fører til avskrekking og vil minske sjansen for at vi blir angrepet av Russland.

LES OGSÅ: NATOs kriger har skapt terrortrusselen og flyktningkrisa

Langtidsplanen gjør Norge til russisk bombemål
Men preposisjonen som danner grunnlaget for langtidsplanen slår regjeringen fast at «Russland utgjør i dag ikke en militær trussel mot Norge» og at «Russisk militær aktivitet i norske nærområder anses ikke å være rettet mot Norge». Regjeringen ser på Russlands primære mål som å «hindre ytterligere NATO-utvidelse østover og etablering av baser og utplassering av militært utstyr i [russiske nærområder]» og at «Russiske ledere gir uttrykk for manglende tillit til vestlige lands intensjoner». Det går klart fram at den fremste grunnen Russland kan ha til å iverksette militære operasjoner mot Norge vil være å ta kontroll over deler av norsk hav- og landterritorium for å beskytte Russlands atomvåpen på og utenfor Kolahalvøya. Dette vil kunne skje i en situasjon der Russland frykter for at deres atomvåpenkapasitet kan bli angrepet som følge av økt militær spenning mellom NATO og Russland i Europa.

I denne situasjonen er det dummeste Norge kan gjøre å kjøpe nye kampfly som kan brukes til å angripe mål inne i Russland, og å utstasjonere amerikanske militærstyrker i Norge. I stedet for å avskrekke Russland fra å angripe Norge vil det gjøre landet vårt til et naturlig bombemål og gi Russland større incentiver til å gjennomføre et forkjøpsangrep mot Norge dersom spenningene mellom USA og Russland fortsetter å øke. I motsetning til en tallmessig stor og geografisk spredt hær og heimevern, kan også 52 kampfly enkelt utslettes med missiler helt i begynnelsen av en storkrig.

I stedet for å prioritere kampfly som regjeringen har tenkt å bruke til å delta i kriger mot andre stater og å basere forsvaret på amerikanske soldater og muligheten for å angripe russisk territorium, mener Rødt at Norge bør prioritere å bygge et mest mulig defensivt territorialforsvar som gjør Norge i stand til å hevde en uavhengig utenrikspolitikk både overfor USA og Russland. Dersom Russland får troverdige garantier mot at de kan bli angrepet fra norsk territorium, vil det drastisk minske deres incentiver til å angripe Norge. I stedet for «strategiske kapasiteter» med hovedvekt på F-35-kampfly, bør det norske forsvaret prioritere hær, heimevern, antiluftskyts og et kystforsvar som ikke kan brukes til å angripe andre land. Langtidsplanen som nå er vedtatt øker faren for at Norge skal gå til krig mot andre land, og for at andre land kan gå til krig mot Norge.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt

Aslak Storaker, medlem i Rødts internasjonale utvalg