Da jeg så juletreet på torget fikk jeg hjemlengsel. Dette er min første jul i Trondheim og tankene går til mitt krigsherjede hjemland og minner fra julefeiringen da jeg vokste opp.
«Feirer dere jul i Syria?»
Noen nordmenn tror visst at vi som kommer fra Syria ikke vet hva jul er. De skulle bare visst at da jeg fikk se juletreet på Torget, fikk jeg hjemlengsel. Dette er min første jul etter at jeg kom til Trondheim, og tankene går selvfølgelig både til familien min i mitt krigsherjede hjemland og til minner fra jule- og nyttårsfeiringen da jeg vokste opp.
LES OGSÅ: Norske konservative partier — hva tenker dere om Midtøstens kristne?
Jula – en gammel syrisk tradisjon

De fleste i Syria er muslimer, men vi har også mange kristne og andre religiøse minoriteter. Kristendommen går langt tilbake hos oss, til tusen år før nordmenn ble kristne – nesten tilbake til «de dager da Kvirinius var landshøvding i Syria», som det står i juleevangeliet. Jesus og disiplene vandret rundt på syrisk jord, og det var i Syria og Antiokia (som nå er i Tyrkia) de første kristne menighetene oppstod og de første kirkene ble bygd. I Homs finnes en kirke med røtter helt tilbake til år 50 e.Kr. som har en berømt relikvie som skal være et stykke av Jomfru Marias belte. Og fortsatt snakkes arameisk, det språket Jesus brukte, enkelte steder i Syria. Det er også mange arameiske ord i den arabiske dialekten jeg selv snakker. Det må kanskje likevel sies at jeg, og sikkert mange andre syrere, ser på Jesus mer som en historisk person eller profet fra vårt område enn som et symbol på kristendommen.
Det pyntes ikke til jul i alle hus, butikker og gater i Syria, men det er lett å se at jula nærmer seg når julebelysningen og dekorasjonene kommer opp. I de store byene blir det satt opp juletrær som tennes første desember. Som i Norge er halve julaften, første juledag og første nyttårsdag offisielle fridager. Skolebarna har ferie mellom jul og nyttår og mange voksne tar seg fri fra jobben for å dra tilbake til hjemstedet og være sammen med familie og venner. Familier med forskjellig religiøs bakgrunn har juletre i stua eller pynter busker i hagen og synger julesanger. Julenissen er også kjent, men vi kaller ham «Baba Noel». For de fleste syrere er jula en sosial begivenhet og en familiehøytid mer enn en religiøs høytid. Selv regner jeg meg verken for muslim eller kristen, men ser på jula som en fin anledning til å treffe venner og familie. Og nyttår er alle med og feirer selv om det jo egentlig tar utgangspunkt i en kristen kalender.
LES OGSÅ: Den rike ministeren — en julehistorie
Pynta juletre i oppveksten

Helt fra vi var små fikk jeg og søstrene mine være med og pynte juletreet hjemme. Av og til pyntet vi også klasserommet på skolen. Hele storfamilien med alle onklene og tantene mine og familiene deres samlet seg på gården til besteforeldrene min, som vi kalte “familiehuset”, for å feire jul og nyttår. Jula var en tid for lys, glede og bord som bugnet av tradisjonell mat og søtsaker. Da vi ble eldre, fikk vi lov å være lenge oppe, danse og drikke vin og arak – som bestefar lagde av druene på vinrankene som vokste opp langs husveggen. På formiddagen på julaften var vi ute på shopping. På kvelden gikk vi ut og spiste sammen med venner. Første juledag gikk jeg ofte på besøk til noen av de kristne vennene mine og feiret sammen med dem. Av og til ble jeg med dem i kirken for å høre på musikken og sangene – på arabisk.
Jul i krigen
I dag er det mange som vil være landshøvdinger i Syria. Borgerkrigen har endret mye av det sosiale livet. Inflasjonen har spist opp sparepenger og lønninger slik at mange knapt har råd til det grunnleggende. Dessuten gjør den dårlige sikkerheten på veiene mellom provinsene og kamper i utkanten av mange landsbyer og byer at det er vanskelig å samles.
Men å feire jul og nyttår er sosiale ritualer som fortsetter til tross for krigen og beskjedne midler. Onsdag 21. desember ble det holdt en stor julekonsert i Operahuset i Damaskus. På George Khoury-plassen i Damaskus og Guvernoratplassen i Aleppo står det juletrær slik det alltid har gjort tidligere. Mange syrere har beholdt håpet og prøver så godt de kan å feire jula slik de er vant til, sammen med nære og kjære – til tross for sorgen som ligger i hjertene. Og mens himmelen over Trondheim bare sender oss regn og og vi lengter etter en hvit jul som kan gjøre de altfor mørke dagene lysere, har snøen falt over Syria. På mobilen min kan jeg se bilder av den lille niesen min som lager engler i snøen. Syria kan trenge noen engler i jula og tiden som kommer.
God jul og godt nyttår til alle!
Oversatt av Petter Kjørstad.