Norske konservative partier – hva tenker dere om Midtøstens kristne?

Frp, Høyre og KrF sier de bygger på den kristne kulturarven. Likevel har partiene støttet krigføringen i Midtøsten som har gjort kristne i land etter land til en forfulgt minoritet.

Sylvi Listhaug og Fabian Stang har nylig tatt til orde for en innsamlingsaksjon for forfulgte kristne i verden. Dette er en god anledning til å bringe spørsmålet om forfølgelsen av kristne mennesker, spesielt i Midtøsten, fram i lyset. Jeg henvender meg i første rekke til de tre partiene i Norge som har prinsippfesta at de bygger «den kristne kulturarven» i sin politikk. Disse partiene bør vedkjenne seg et særskilt moralsk hensyn til kristne i andre land.

LES OGSÅ: Den norske kirke bør be om tilgivelse for krigen mot Libya

Kristne mot utryddelse
Midtøstens kristne lever under stadig hardere undertrykkelse. I flere land er de på full fart mot fullstendig utryddelse, deriblant i Libya hvor KrFs representanter argumenterte heftig for bombekrigen i 2011 som brakte islamistene til makta. Samme tendenser ser vi i Irak, hvor landets kristne minoritet er desimert fra 1,4 millioner før USAs invasjon, til 275 000 i dag. Det blir mange triste julefeiringer i Midtøsten i år.

I Syria er situasjonen også graverende. En enorm andel av det væpna opprøret er radikale islamister, som åpent proklamerer at deres intensjoner er å renske landet for både kristne, alavier, drusere og andre minoriteter. Hva har Høyre, KrF og FrPs linje vært i Syria? Dere har støttet Norges involvering på opprørernes side gjennom å slutte opp om USAs og EUs sanksjoner mot landet, sanksjoner som verken er forankra i FN, eller bidrar til annet enn å skade landets sivilbefolkning. Politiske partier med hjerte for Midtøstens kristne burde heller lytte til Syrias kristne patriarker, som lenge tryglet vesten om å stanse denne ødeleggelsen av landets økonomi.

LES OGSÅ: Ny norsk krig vil bli en gave til IS

De konservatives støtte til krigen
KrF, Høyre og FrP har ikke bare støttet sanksjonene mot Syria. De stemte også for beslutninga om at norske spesialsoldater skulle sendes til Jordan for å trene opp syriske opprørsgrupper for å kjempe mot IS i landet. Ikke bare er denne beslutninga om å blande seg inn i Syrias indre anliggender i strid med gjeldende folkerett, men det later heller ikke til at KrF har brydd seg med å sette seg inn i hvem Norge skal trene opp.

Gruppa Norge skal trene er den såkalte «New Syrian Army». Dette er en sunni-opprørsgruppe, som er en del av koalisjonen «Jahbat al-Asalah wal-al-Tanmyyah», og har tidligere blitt beskrevet som «moderate salafister», uten nærmere forklaring om hva dette skal bety. Lederen for koalisjonen har tidligere uttalt at «regimet er hovedfienden». Lederen for NSA, altså selve gruppa Norge skal trene, har understøtta dette gjennom uttalelser som at målet er å «frigjøre Deir az-Zour» fra «både IS og Assad-regimet», i grell kontrast til norsk UDs formaninger om at operasjonen ikke skal være retta mot den syriske staten.

En slik innblanding i Syria vil være en gylden mulighet for å gi de islamistiske opprørerne vann på mølla. Tidligere eksempler har vist at vestlig-støttede opprørere enten har tapt mot andre islamister i slag, og dermed mistet våpnene sine til dem på dette viset, og atter andre viser at de ganske enkelt har solgt dem, eller gitt dem bort.

Juletretenning og bombing
Syriakrigen går nå snart inn i sitt sjette år. Hundretusener av mennesker har blitt drept, og mange millioner er fordrevne fra sine hjem. Denne krigen har gått spesielt hardt utover landets minoriteter, blant annet landets kristne som langt på vei har støttet landets regjering når de har blitt tvunget til å velge side.

Det er synd at de tre partiene som hevder å basere seg på et kristent verdigrunnlag har valgt side i denne konflikten. Akkurat slik Libyakrigen, med KrFs, Høyre, Frp og Den norske kirkes støtte, har betydd nærmest total utslettelse av landets kristne minoritet, ser vi at nærmere en tredjedel av Syrias kristne i 2015 hadde forlatt landet.

Det er heldigvis ikke for sent å snu. På tross av at det meste som har skjedd i Syria de siste årene har vært trist lesning, finnes det også lyspunkt. Nylig kunne vi se videoer av mennesker i Aleppo, kristne så vel som muslimske syrere, som for første gang siden byen ble okkupert av islamistene i 2012, kunne innlede julefeiringen ved å tenne et juletre i byens gater. En eksplosjon i nærheten ødela riktignok feiringen underveis, og gir oss en dyster påminnelse om at landet fortsatt blør under den grusomme borgerkrigen. Like fullt bør denne samlingen vise oss at det som tradisjonelt har vært de beste sidene ved Syria, nemlig fraværet av religiøs sekterisme, ennå ikke er helt borte.

Dette er en oppfordring til alle politiske grupper i landet som bryr seg om kristne i Midtøsten. Det er på tide at Norge slutter å blande seg inn i kriger og konflikter, som åpenbart bidrar til å ødelegge regionen, og ikke minst bidra til den totale utslettelsen av de kristne samfunnene som har vært der siden lenge før Norge ble kristnet.