Norges behandling av papirløse migranter ble hardt kritisert på seminar om deres helseutfordringer.
Av Ka Man Mak (tekst og foto)
Torsdag ble holdt et seminar om den menneskelige kostnaden ved å leve i limbo som satte søkelyst på helseutfordringene til papirløse flyktninger. Seminaret var arrangert av Fagforbundet i samarbeid med The International Organization for Migration (IOM) og Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI).
— Flertallet av de som blir sendt hjem, blir ikke sendt hjem gjennom IOM i en frivillig prosess. De blir sendt hjem på en mer stressende måte, ved bruk av politiet, hvor det ikke er adekvat helsevurdering. Det er ikke noen plan for å løse helsemessige behov eller identifisere dem her (i Norge) før de reiser, sa Steve Hamilton, komisjonssjef IOM Chief of Mission.
Hamilton forklarte at han hadde vært i stillinger hvor de måtte ha en omfattende undersøkelse av helsemessige behov til folk som reiser tilbake til egne hjemland før vertslandet ville sende dem tilbake. De må vurdere om det er helseskadelig å returnere dem.
LES OGSÅ: Trandum utlendingsinternat — en historie om overgrep og skandaler
Leger kan nekte papirløse migranter helsehjelp
Selv om WHO er veldig klar på retten til helsetjenester for papirløse migranter, er det uklart i Norge, forklarte Tor Indseth (NAKMI). Det står at “Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk”.
“Personer uten lovlig opphold i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente”, opplyser Helsedirektoratet. Indseth mener at det er opp til hver enkelt helsearbeider å definere hvor går grensen. Her kan det oppstå problemer.
Mange helsearbeidere vet ikke at alle papirløse migranter har rett til helsetjenester. Dette inkludert også svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, samt abort. I henhold til de etiske retningslinjene til Den norske legeforening, paragraf 6, kan leger nekte papirløse migranter helsehjelp, hvis de “har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege.”
— En papirløs migrant kan være heldig hvis han eller hun treffer en snill lege. Men jeg burde ikke si “snill” fordi legen vil dekke kostnaden.
Papirløse migranter har lovlig tilgang til helsetjeneste men de må betale egenandelen som er 200 eller 300 kr, men for papirløse migranter som kanskje jobber for 50 kr per timer, kan det være altfor mye.
LES OGSÅ: Hoosheng Parsayi — lovlig i Norge, men uten rettigheter
Vanskelig liv for papirløse migranter
Sara Abdo, Mennesker i Limbo.
— Noen papirløse migranter jobber svart fordi de ikke har et valg. De må jobbe for veldig lite penger. Arbeidsgiverne kan også unnlate å betale dem.
Sara Abdo fra Eritrea, og papirløs selv. Hun søkte hjelp fra IOM og politiet noen år siden for å returnere hjemlandet sitt uten lykkes. Abdo mener at papirløse migranter ikke kan fortelle politiet om arbeidsproblemer fordi de ikke har arbeidstillatelse, og frykter av konsekvensene.
Abdo snakket om sin opplevelse i Norge da hun bodde på mottak og fikk avslag. Hun var deprimert, mistet appetitten og hadde søvnproblemer. Men etter å ha stiftet organisasjonen Mennesker i limbo. som fokuserer med oppholdstillatelse og helsehjelp, og jobbet frivillig i forskjellige prosjekter, følte hun seg bedre.
Hun avslørte at det finnes flere papirløse kvinner i Norge som har kommet til hennes organisasjon for hjelp. De bodde med sine ektefeller som de ikke elsker fordi de har ikke noen andre steder å bo.
— Man blir bekymret for hva skal skjer i morgen og det er vanskelig å planlegge. Man føler seg håpløs og verdiløs.
Hun innrømte også at hun ikke er det beste eksemplet for papirløse migranter. Hun er gift og fikk økonomiske støtte fra mannen sin.
LES OGSÅ: Nei, Listhaug. Din tommel opp er grotesk
Papirløse migranters helseproblemer er ikke kostbar behandling
Flere av talerne, inkludert Sonja Bjaaland fra Helsesenteret for papirløse migranter, snakket om typiske helseproblemer opplevd blant irregulære migranter. Det er ofte problemer med hud, respiratorisk systemet, kjønnsorganer, tann, fordøyelse, og mental helse. Disse er ikke kostbare å behandle forklarte Indseth.
Det finnes også mer seriøse saker, for eksempel, en 29 år gammel somalsk kvinne med alvorlig utviklingsforstyrrelse fikk asylavslag.
Indseth refererte til mange studier som viser at aktivitet og arbeid forbedrer helsen, i likhet med et stabilt boforhold, enkel tilgang til helsetjenester og forebyggende behandling. På den andre siden bidrar det til fårligere helse med en forlenget asylprosess, begrensede sosiale mobilitet og begrenset helsehjelp.
— Kommer det noe godt ut av å nekte papirløse migranter helsehjelp? Nei og det sparer heller ikke penger da noen av dem vil forbli i systemet og dermed bli kostbare.
Tor Indseth, NAKMI i paneldebatt.
Norge har brutt deres internasjonale forpliktelser
I løpet av paneldebatten spurte en deltaker om hvorvidt Norge har brutt internasjonale konvensjoner.
— Jeg tror at du har rett: Vi har brutt internasjonale forpliktelser, sa Tor Indseth.
IOMs kommunikasjonssjef Sigurd Tvete la fram en løsning for de såkalt ureturnerbare, at “vertslandet vurderer mulighetene for å gi personen opphold på humanitære grunner.”