Grenseoverskridende uttalelser om grupper av mennesker er med på å flytte folks toleranse for hva som er akseptabelt å si høyt. Vi ser det samme skje i Norge.

Trump har kommet med mange ekstreme utsagn om meksikanske innvandrere, om muslimer, om kvinner. I Norge viker heller ikke vår egen regjering unna for å spille på frykt og misunnelse.

Asylsøkere skal ikke «bæres på gullstol»- som om dette er mennesker som bare vil få og få, som selv ikke ønsker å bidra inn i samfunnet vårt. Asylsøkeres moral og motiver mistenkeliggjøres lenge før de har satt foten i landet vårt; de beskrives som lykkejegere. Asylsøkere utgjør ifølge regjeringens retorikk en «strøm» det er vanskelig å få kontroll på; slik blir enkeltmenneskene borte. De blir redusert til «utakknemlige» og bør «komme seg ut av landet» dersom de sier ifra om urimelige forhold på mottakene, det lille de har til livsopphold blir utsatt for kutt, og regjeringen ønsker nå å innføre matkuponger, slik at familiene på mottak ikke kan tilby barna sine aktiviteter av noe slag. Lengeværende asylbarn har blitt kalt «lagerbarn», enslige mindreårige asylsøkere har blitt kalt «ankerbarn».

Flere norske statsråder i nåværende regjeringsperiode har gjort sitt beste for å forvirre, for å skape bekymring, mistenksomhet, frykt, eller i alle fall lite engasjement for disse barna. Appellene for empati, forståelse for hva mange av barna har vært igjennom før de kom til Norge, appeller som kan hjelpe dem og oss til å komme nærmere et «vi», er nærmest ikke-eksisterende. Uttalelser fra statsministeren om toleranse og respekt blir så veldig lite troverdige når hun samtidig slipper til gjentakende mistenkeliggjørende retorikk gjennom stemmene til viktige statsråder. Det er et hån å gi Sylvi Listhaug rollen som integreringsminister. Sylvi Listhaug kan aldri anklages for å ha gjort noe som helst for å skape et «vi».

LES OGSÅ: Erna Solbergs egne riksmobbere

Solveig Horne vil diskriminere enslige mindreårige asylsøkere i ny lov
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne har nettopp hatt et forslag om dårligere barnevernstilbud til enslige mindreårige asylsøkere ute på høring. Hun ønsker å løsrive botilbudet deres fra krav som stilles til ordinære barnevernsinstitusjoner. Med andre ord, det skal stilles lavere krav, og enslige mindreårige asylsøkere under 15 år skal få en lavere minimumsstandard enn andre barn under barnevernets omsorg.

Før dette har andre lagt grunnen for Horne. «Integreringsminister» Sylvi Listhaug har altså kalt enslige mindreårige asylsøkere «ankerbarn», og slik skapt en merkelapp folk husker. Hun mener at barna kynisk sendes til Norge av sine familier kun for at familiene på lengre sikt skal få oppholdstillatelse i Norge gjennom familiegjenforening. Barnas faktiske opplevelser snakker hun aldri om — gjør hun det, er det for å anklage foreldrene deres for egoistisk utnytting.

Det skremmende er at mange ikke får med seg at «ankerbarnteorien» ikke støttes av kildene Listhaug selv brukte. Selv rektor ved Universitetet i Oslo har anklaget henne for å misbruke forskning. Begrepet «ankerbarn» og assosiasjonene knyttet til det er imidlertid det som står igjen i manges hukommelse etter at bråket la seg. Dette vet hun — det er derfor hun brukte det. Hun vil ha færre mindreårige asylsøkere til Norge, og hun vil ha folkets aksept for dårlig begrunnede innstramninger. Anundsen har som Trump ivret for et grensegjerde, Listhaug har gjort så godt hun kan for å bygge en mur som skal stenge for vår forståelse for enslige mindreårige asylsøkeres legitime grunner til å være her.

LES OGSÅ: Ekskluderingsministeren

Språket som brukes har store konsekvenser for barna
Fokuset fra regjeringens side har aldri vært på barnets beste. Det hører vi ikke om på troverdig vis. Vi hører ikke om livene de enslige barna har reist fra, vi hører ikke om studien fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som viser at 68 % av et utvalg enslige mindreårige asylsøkere hadde vært vitne til vold og 62 % hadde opplevd krigshandlinger. Barneombudet derimot, peker på undersøkelsen i sitt høringssvar.

Hornes hårreisende forslag begrunnes med at enslige mindreårige asylsøkere «er i en annen situasjon og har andre behov enn barn i det ordinære barnevernet.» Hva betyr det? Dette er tomt snakk, pur svada, et maktspråk utformet kun for å gjøre diskriminering og forskjellsbehandling mulig. Målet er å bruke mindre penger på disse barna. Norge skal spare penger på å gi dem og deres framtid dårligere vilkår. Vår egen barneminister snur seg vekk fra det vi alle vet: Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne. Både Redd Barna og Barneombudet viser til artikkel 2 i barnekonvensjonen, som fremhever at alle barn har rett på særskilt vern mot forskjellsbehandling og diskriminering.

LES OGSÅ: Uønskede asylsøkere: “De levende døde”

Vi kan gjøre noe!
Alle som nå er sinte etter valgresultatet i USA: Vi har en jobb å gjøre, og det nytter å gjøre den. Et lite eksempel: SV har nå i helse- og sosialkomiteen i bydel Alna i Oslo fått flertall for å oppfordre Oslo kommune til ikke å akseptere Hornes forslag. Andre bydeler og kommuner kan gjøre det samme. Som mange har skrevet på Facebook etter Trumps triumf: Det er nå vi skal brette opp ermene.

Guri Waalen Borch er mphil. i Peace and Conflict Transformation fra Universitetet i Tromsø.

5 svar på “Trump-sjokket begynner å gi seg. Nå er det på tide å se på oss selv”

  1. Ingen selvransakelse der i gården altså. Heldigvis så skjønner feks en Hadia Tajik at å dure på med den samme retorikken gjennom å ikke kalle en spade for en spade ikke er bærekraftig i lengden. Der reder heller grunnen for politikere som Trump.

    Ved feks å late som om ankerbarn-problematikk ikke finnes. Noe feks UNE annekjenner at den gjør: http://www.une.no/Aktuelt/Artikler/Enslig-forlatt-utsendt/

  2. Trump har mottat flere priser for sitt arbeid med å bedre forholdene for svarte i New York. En av de med Rosa Parks og Muhammad Ali.

    Han er positiv til homofilt ekteskap.

    42% av kvinner stemte Trump.

  3. Slik jeg forstår skribenten ønsker hun å gi automatisk opphold til alle enslige mindreårige som kommer.

    Dette er det samme som å oppfordre enda flere fattige foreldre til å sende sine barn på en farefull og ensom ferd mot Europa.

    I fjor kom det 35 000 (!!) enslige mindreårige til Sverige, et land som er nesten like liberalt når det gjelder innvandring som partiet SV er.

    Der disse barna kommer ifra finnes det millioner flere potensielle barneflyktninger. Når blir det nok barneflyktninger for SV? Skal vi ha 100 000 i året til Norge før SV endelig skjønner at man ikke kan oppmuntre til denne menneskesmuglingen?

    Det er en tragisk praksis at foreldre sender sine barn alene ut i verden. Det er ikke bra hverken for barna, for foreldrene eller for land som sliter med å ta imot og integrere alle de som kommer. Mange av disse barna får ikke de gode livene som foreldrene kanskje forventet. Det er bare å ta en tur i området omkring T-banestasjonen på Grønland, så ser man det.

    Vi må sende et klart signal om at vi ikke aksepterer denne formen for behandling av barn.

    Kun slik kan vi hindre at stadig flere barn utsettes for dette.

  4. Sitat: » Som mange har skrevet på Facebook etter Trumps triumf: Det er nå vi skal brette opp ermene.»
    Sitat slutt.

    Betyr dette at SV ikke aksepterer et demokratisk valg i en demokratisk nasjon?

  5. For å avspore litt:
    Det er på tide å reise den store diskusjonen om globaliseringen.
    Det er mulig at globaliseringen nå går mot sin slutt.
    Globaliseringen er USAs prosjekt for økt internasjonal frihandel og har pågått i 70 år.
    Noen vil kanskje også si at det er USAs store imperialistiske prosjekt.
    Det som skjer nå er at Kina økonomisk sett er i ferd med å utkonkurrere USA på flere områder. Dollarens dominerende stilling er nå truet. USA hadde i fjor et handelsunderskudd på 800 milliarder dollars. Slike underskudd som dette vil det ikke lenger være mulig å finansiere hvis dollaren skulle miste sin ledende posisjon. Da må USA redusere sitt forbruk med 800 mrd dollar, eller øke sin egen produksjon med 800 mrd dollar, eller noe midt i mellom (for å si det litt enkelt). Ingen enkel oppgave uansett. Hillary ville løse dette på sin måte (opprettholde dollarens dominans ved bla militære midler) mens Trump ønsker å løse det på en annen måte (bla ved å gjenoppbygge USA).

    I Norge lever vi i den villfarelse og tror at golbaliseringen er noe som er evigvarende.
    For tiden foregår det massiv utflagging av bla IT-arbeidsplasser fra Norge etter at høykonjunkturen i oljenæringen tok slutt. Byggningsarbeidere har vært rammet av en lignende sosial dumping i flere år. Nå blir også den norske middelklassen rammet. Fortsetter det slik kan Norge på sikt oppleve både avindustrialisering og underskudd på handelsbalansen. Og denne utflagging skjer altså mens oljeinntektene stuper og samtidig med at omstillingen av næringslivet mislykkes.

Kommentarer er stengt.