Om tyveriet av det amerikanske valget

De tallrike bruddene på velgernes rettigheter rammer de som står dårligst økonomisk stilt og dermed har størst interesse i å stemme på en progressiv kandidat.

Tyveriet av valget tenkes vanligvis på som korrupsjon i avstemmingsprossessen. Dette er et stort problem, men det skraper kun overflata av et mye breiere sett av restriksjoner på velgernes makt til å velge sine ledere.

LES OGSÅ av Victor Wallis: Donald Trump-fenomenet

Demokratene og Republikanerne styrer presidentdebattene
Et ekstraordinært kjennetegn ved valgprossessen i USA er at de to dominerende partiene samarbeider om å diktere hvem som får lov til å delta i de offisielt anerkjente presidentdebattene gjennom deres egen “kommisjon”, Commission on Presidential Debates. Ikke overraskende setter de opp regler som opptrer som barrierer for å gjøre det nærmest umulig for andre kandidater enn deres egne å kvalifisere til deltakelse. De fleste potensielle velgerne blir slik forhindret fra å gjøre seg kjent med alternativer til den dominerende konsensusen.

Denne praksisen har nådd nye høyder i 2016-valgkampen som har blitt merket av en legitim mistro til begge de dominerende partienes kandidater. Skal man unngå valgtyveriet må man først bryte med de to partienes jerngrep om hvem som gis adgang til titalls millioner av stemmeberettigede.

LES OGSÅ: Jo — det er et valg mellom pest og kolera

Ingen grunnlovsfestet rett å stemme
Et annet amerikansk særtrekk er fraværet av en grunnlovsgaranti for retten til å stemme. I stedet har man et mangfold av regler på delstatsnivå i tillegg til nominasjonsregler. Noen delstater høyner lista for nominasjon så mye at effekten blir å diskvalifisere sine innbyggere fra å stemme på kandidater som ellers ville vært valgbare.

Når det kommer til retten til å stemme blir den med overlegg snevret inn med den tradisjonelle metoden for “delstaters rett” til å fremme en rasistisk agenda. De fleste stater fratar tidligere straffedømte stemmeretten, noe som i dag setter drøyt seks millioner innbyggere på sidelinja og disproporsjonalt rammer fargede nabolag. Mer nylig har delstater søkt å ramme de samme velgergruppene ved å innføre problematiske og unødvendige identifikasjonskrav til velgerne.

Pengers rolle i å sile ut kandidater er velkjent. Det ble forsterket av høyesteretts Citizens United-dom fra 2010 som åpnet porten for ubegrenset pengestøtte til valgkampene fra private selskaper.

LES OGSÅ: Epost-lekkasjer viser at det Demokratiske partiet motarbeidet Bernie Sanders

Medias virke
Prioriteringene til privateid media peker i en lignende retning. Selv når en ser bort fra deres smak for politisk reklame gjør hangen til kjendisstoff og sensasjonalisme at de gir langt mer tid til velkjente figurer — jo mer skandaløst jo bedre — enn selv de mest sannsynlige kandidatene som presenterer seg selv som seriøse alternativer. Trumps kandidatur ble skapt av media samtidig som de stuet Sanders` utfordring av Clinton så langt bort i skyggene som overhodet mulig.

Medieselskapene samarbeider dessuten direkte med de dominerende partiene i å utforme spørsmålene som tas opp i debattene. I tillegg opprettholder de eksplisitt fiksjonen om at “kommisjonen” som styrer debattene er ikke-partisk når den er drevet av de to partiene.

Ser vi på selve stemmeavgivningen er den mest langvarige skandalen at valgdagen er på en arbeidsdag. I de siste årene har denne ubekvemmeligheten delvis blitt kompensert for gjennom muligheten til å forhåndsstemme i enkelte stater. Ulempen med det er imidlertid at det fasiliterer forhastede valg og at man ligger under forskjellige og ustabile regler på delstatshold.

Vanskeliggjør fattigfolks stemmegiving
Selve avgivingen av stemmer på valgdagen er også gjenstand for flere mulige overgrep. Blant disse er: 1) Utilstrekkelige stemmelokaler i fattige nabolag, som noen ganger resulterer i ventetid så lang at enkelte må dra uten å ha fått stemt; 2) de tidvis aggressive metodene brukt av interessegrupper for å underkjenne folks rett til å stemme; 3) bruken av provisoriske stemmeurner som lett kan ende opp med ikke å bli med i tellinga; 4) kanskje mest betydningsfullt, den økende avhengigheten av avstemning på datamaskiner, som gir muligheter for manipulasjon på en måte som ikke kan avsløres. (Sannsynligheten av slikt fusk har blitt dokumentert av Marc Crispin Miller.)

De private mediene bidrar med enda mer ugang ved at de ved presidentvalg haster med å være først med resultater fra noen delstater før valgprossessen er ferdig i hele landet.

Alle disse bruddene på velgerrettigheter er mulige ved ethvert valg. De påvirker i størst grad innbyggere som, fordi de blir dårlig behandlet av det sosioøkonomiske systemet, har de største interessene av å støtte progressive kandidater.

For mer informasjon se bøkene til og den pågående dekkingen av temaet av journalistene Ari Bergman og Greg Palast. I et DemocracyNow!-intervju 19. oktober svarer Berman på Trumps anklage om at valget er “rigget” mot ham. Berman viser mønsteret av utbredt undetrykking av velgere av republikanske delstatsmyndigheter og avviser muligheten for dobbel stemmegivning som Trump, uten beviser, hevder benyttes. Se også “Rigged” av David Swanson.

Oversatt fra engelsk av Joakim Møllersen.