Hver og en av oss bør se det som en plikt å være med på den store dugnaden som integrering faktisk er.
Ja, da fikk vi endelig solgt Volvoen vår, mannen min og jeg.
Salgsannonsen har vi publisert gang på gang i ukesvis. Først tenkte vi at det var sommerferien som ødela for salg, deretter at det var prisen, men selv etter at sommerferien var over og prisen satt ned var det merkelig stille. Et par mennesker lurte på om bilen var solgt, men så hørte vi ikke mer. Jeg begynte å ane noe jeg ikke ønsket å innse, og til slutt satte mannen min ord på det: Kanskje vi skal legge ut annonsen i ditt navn? Han hadde tenkt det samme som meg. Hans navn fra Midtøsten kunne være årsaken til at det var tilnærmet ingen som kontaktet oss. Vi gjorde som han foreslo, og jeg allerede hadde tenkt, og jeg brukte mitt opprinnelige norske etternavn. Samme dag fikk vi flere henvendelser, og de sluttet ikke å komme. Et par stykker ville se bilen, flere kom med bud, selv uten å ha sett bilen. Bilen ble solgt i løpet av en uke.
LES OGSÅ: Ekskluderingsministeren
Oppgjør med egne fordommer
Det var godt at bilen ble solgt, men til hvilken pris? Vi fikk føle det nært. Vi fikk direkte oppleve at fordommene i det norske samfunnet er veldig utbredt, at den skjulte rasismen lever i beste velgående sammen med den ikke-så-skjulte rasismen vi ser i kommentarfeltene.
Så vi forsøkte å selge en bil, ingen veldig stor greie, men hva med de som søker en jobb? De som blir silt ut i første runde, på grunn av navnet sitt. De som aldri får komme på et intervju. Er det deres egen feil? Kan vi klage på at de ikke integrerer seg? Kan vi klage på at de ikke lærer seg språket godt nok? Veldig mange forsøker så godt de kan, men uten jobb er det vanskelig å finne sin plass i samfunnet og uten en ordentlig plass i samfunnet er det vanskelig å lære seg språket godt nok. Det blir sagt ofte, men tydeligvis ikke ofte nok. Integrering er ikke bare opp til innvandrerne selv. For å lykkes med integrering er vi avhengig av at majoriteten gir alle en sjanse. At man ikke blir dømt på forhånd.
De fleste er nok ikke en gang bevisste på fordommene sine selv. Jeg innrømmer at også jeg blir påvirket av navn, hudfarge og religion, men gjør det at det er greit? Vi vil ikke være rasister, men allikevel er det nok flere av oss som lar oss styre av inngrodde fordommer enn det vi tør å innrømme.
LES OGSÅ: NRK gjør nazisme om til innvandringskritikk
Ansvar for dugnaden
Jeg jobber som lærer på en skole med nærmere 100 % minoritetsspråklige elever. De færreste av elevene føler seg norske. Hvorfor er det slik? Flere av dem er nervøse i nærheten av etnisk norske barn og voksne. De sier at de føler at de etnisk norske ikke liker dem. Kanskje ikke så rart når alle de etnisk norske barna i nærområdet går på andre skoler. Når de etnisk norske barna i nærområdet busses og kjøres til skoler hvor det er færre utlendinger. Foreldrene forsvarer det med sin bekymring for språkutviklingen deres. Hva da med disse barna som ikke en gang har foreldre med norsk morsmål. De skal ikke få omgås medelever med norsk som morsmål heller? Det er språket i hjemmet som gir grunnlaget og barna er ikke fortapt selv om de andre i klassen snakker gebrokkent.
Vi ønsker alle at integreringen skal lykkes, men for at det skal skje må vi alle ta et blikk på oss selv. Fremmer vi integrering i valgene vi tar? Lar vi fordommer styre oss når vi orienterer oss i samfunnet? Vi må ta ansvaret for å forme fremtidens samfunn her og nå. Vi må ta et oppgjør med våre holdninger og ubevisste fordommer. Ta kontakt med selgeren selv om navnet er fremmed. Innkall til intervju selv om bakgrunnen viser en fremmed kultur. La barna dine være en del av det flerkulturelle mangfoldet. Vi ønsker ikke polarisering og skarpe skiller. Hvis vi ser til andre land har det skapt store utfordringer. Vi har ennå ikke slike tilstander her i Norge, men det betyr ikke at ikke vi også kan komme dit. Det flerkulturelle samfunnet har kommet for å bli. La oss ta ansvar for å forme samfunnet slik vi ønsker å ha det. Hver og en av oss bør se det som en plikt å være med på den store dugnaden som integrering faktisk er.
Teksten sampubliseres med Globaliseringskonferansens hjemmesider.
Ser man til USA som har vært en multikultur i flere hundre år, så ser man at folk med lignende trekk og kultur søker sammen -eller sosial regenerering som det heter. Tar man bussen gjennom New York så ser man hvor adskilt forskjellige grupper lever, ved at bussen tømmes for amerikanere med bakgrunn fra Asia i det ene øyeblikket for å fylles med mennesker med bakgrunn fra Afrika i det neste. Slik er vi mennesker tydeligvis bygd opp og det gjør at man ofte velger skole med lignende kulturbakgrunn for barna sine.
Det gjør at vi stoler mer på familien vår når vi skal kjøpe bil, enn på noen vi ikke kjenner så godt. I noen kulturer så er dette så ekstremt at man overhodet ikke stoler på andre eller staten, men bygger all tillit med klanen eller familien.
Norge har i årtier profitert på høy sosial tillit. Forhåpentligvis så vaskes den ikke ut med globalisering og multikultur slik den har gjort i USA og som man ser starten på i Sverige.
Du presenterer begrepet «sosial
regenerering» og gir en definisjon av det, men når jeg googler begerepet finner
jeg lite om det annet en noen nevnelser av det i document.no og vgd.no. Ikke
noe veletablert teori altså, og det er ikke vanskelig å forstå.
Vi kan ta utgangspunkt i USA siden du selv
bruker det som eksempel. Jeg tror vi kan si oss enige i at når hvite europeere fraktet
afrikanske slaver til america så var det ikke et multikulturelt prosjekt de
hadde i tankene. Slaveriet i sitt vesen skapte selvsagt ikke gode vilkår for
likeverdig sameksistens og det er naturlig at undertrykkte samler seg mot sine
undertrykkere. Slaver fra Afrika kom også fra forskjelige deler av Afrika, med forskjellige
kulturer og forskjellige særtrekk. Det var rasisme og grådighet satt i system
av overklassen som da skapte homogene grupper – ikke «…at folk med lignende
trekk og kultur søker sammen « som du sier.
Etter slaveriet fulgte Jim Crow låvene og
segregering. Igjen er det rasisme i system som skaper kunstige skiller mellom
folk. Etter flere hunder år med undertrykkelse, begynner man å se meneskets
sanne natur i civil rigts bevegelsen, hvor svarte og hvite gikk sammen for å
bryte ned de kunstige veggene satt opp av den hovedsakelig hvite overklassen.
Århundrer med undertrykkelse (som fortsatt pågår) etterlater seg en amerikansk
svart befolkning som den dag i dag er preget av høyere fattigdom og lavere
sosial status en hvite. En slik situasjon i kombinasjon med en kontinuerlig innsats
fra politikere og finanstoppen i å så splid mellom de populære klassene er hva
som skaper demografiske skiller. Det er ikke slik «…vi mennesker tydeligvis
bygd opp» som du påstår.
Det er jo endog en teori at slaveriet ble utformet slik det ble, nettopp for å skape et skille mellom svarte og fattige hvite. Helt i starten ser jo forholdet mellom svarte og fattige hvite ut til å ha vært ganske godt, og de samarbeidet om både opprør og piratvirksomhet til tider.
Nå nevnte ikke jeg afro-amerikanere spesielt. Økonomisk status spiller selvsagt inn, men man behøver ikke å ha studert på universitet eller være rakettforsker for å observere hvordan immigranter dannet Chinatown, Little Italy, det jødiske kvarteret, det russiske kvarteret osv osv. Å ha mennesker med lik kulturbakgrunn rundt seg forenkler hverdagen og man skjønner hverandres beveggrunner etc lettere. Dette er enkel sosiologisk matematikk.
«En slik situasjon i kombinasjon med en kontinuerlig innsats fra politikere og finanstoppen i å så splid mellom de populære klassene er hva som skaper demografiske skiller.»
Dette har du sikkert lest i noens ferdigdrøvtygde «samfunnsanalyse», men at dette skulle forklare disse fenomenene tror du vel ikke på selv engang?
Du gjentar bare de samme anekdotiske påstandene dine uten å gi dem noe vitenskaplig tyngde. Du har heller ikke gjort noen insats for å forsvare «sosial regenerering»s begrepet ditt. I stedet for å finne en forklaring på hvorfor etniske enklaver oppstår, forsøker du å bagatelisere det med nye tullebegreper som «sosiologisk matematikk». Forklaringsmodelen din; «like barn leker best» er overfladisk og en floskel.
Så Wikipedia har blitt en kilde til anekdotiske påstander?
Feks fra Wikipedia: Chinatown er en engelsk betegnelse på et område i en by utenfor Kina, særlig havnebyer, hvor kinesere har samlet seg og utgjør en betydelig del av befolkningen.
Hva som er årsakene til disse enklavene er selvsagt sammensatte, men man skal være temmelig ensporet om man tror det er «finanseliten».
https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_enclave
Klippet ditt fra wikipedia sier ingenting om hvordan disse enklavenbe oppstår, bare at de eksisterer. Du innrømer at sosial kapital; altså sosial støtte og sosiale nettverk, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse i det sivile samfunn og medborgerskap er de viktigste årsakene til danningen av slike enklaver. Det er nettopp ekskluderingen fra sosiale nettverk og det sivile samfunn som skaper slik segregering, ikke «sosial regenerering». Det begrepet kan du kaste på dynga sammen med «eugenikk» og «frenologi.
Begrepet «sosial regenerering» er kun et deskriptivt begrep, som beskriver de fenomenene du selv har stadfestet forekommer. Så hva tullevitenskap som «eugenikk» og «frenologi» har med dette å gjøre vet nok bare du.
Når Pakistanske foreldre ikke vil gifte bort barn til «hvitinger» så har det ingen ting med «ekskludering fra sosiale nettverk å gjøre. Det er en villet segregering.
«Sosial regenerering» er et nedlatende begrep du og dine mørkeblå/brune venner har funnet på og eksisterer kun i deres egene vrangforestillinger
Begreper som faktuelt beskriver fenomener i verden kan vanskelig være nedlatende i seg selv. De er heller nøytrale. Og når du kun ramler ned på forsøk på stigmatiserende merkelapper som overhodet ikke har noe med meg å gjøre så har jeg sagt mitt i denne omgang.
Poenget mitt er at både begrepet ditt og fenomenene det skal beskrive ikke er faktuelle
Dette er 5 måneder siden. Likevel er det fint hvis eller når det kommer ønsker og krav om saklighet og normal redelighet i en debatt.
Like under her kommer en typisk stråmann, sitat : Så Wikipedia har blitt en kilde til anekdotiske påstander?
Her kom altså en påstand om at en annen mener ditt og datt om Wiki og med et spørsmålstegn hengt på bak påstanden.
Dette utydelighets-trikset er ren uredelighet.
Her var det faktisk ingen som kom med denne påstanden om Wiki før stråmannen ble diktet opp. Siterer stråmannen til slutt også : Så Wikipedia har blitt en kilde til anekdotiske påstander?
Sitat slutt.
Bare den personen som diktet opp stråmannen kom med denne påstanden. Ingen andre.
Chinatown var ikke noe som oppsto som frivillig segregering. De oppsto fordi det var så mye vold mot kinesere at de måtte søke sammen for å kunne leve i relativ sikkerhet. Det viser jo forøvrig at innvandrere i motsetning til hva liberalister hevder ikke blir så mye mer populære bare man legger ned velferdsstaten.
Wikipedia: Chinatown er en engelsk betegnelse på et område i en by utenfor Kina, særlig havnebyer, hvor kinesere har samlet seg og utgjør en betydelig del av befolkningen.
At vold mot kinesere spesielt er et verdensomfattende problem og var hovedgrunnen til at disse byene i oppsto i feks London, San Francisco høres ikke særlig plausibelt ut.
Ser man på denne siden, så hevdes det jo at kineserne regelrett ble drevet til å søke sammen i slike enklaver: https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Chinese_Americans#Anti-Chinese_movement
Det man så med minoriteter som ikke ble forfulgt, var jo at de selv om de hadde enklaver i kystbyene, raskt spredde seg utover. Den samme spredningen ble forhindret for kinesere sin del nettopp fordi de ble utsatt for såpass intens vold i perioden mellom den amerikanske borgerkrigen og inn i mellomkrigstiden. Det samme gjelder i stor grad for svarte. Man hadde jo såkalte «sunset towns» hvor alle ikke hvite som oppholdt seg i byen når solen gikk ned ble utsatt for ganske «kjipe saker».
New York City is home to the largest overseas Chinese population of any city proper in the Western Hemisphere, with over half million. Multiple large Chinatowns in Manhattan, Brooklyn (above), and Queens are thriving as traditionally urban ethnic enclaves, as large-scale Chinese immigration continues into New York with the largest metropolitan Chinese population outside of Asia.
På hvilken måte svarer dette på det jeg skrev? Det kan jo være at tendensen ble styrket fordi kineserne hadde fått en kultur i å samle seg i egne områder. Det er jo interessant å se hvordan vietnamesere, som det er en god del av i Norge, slettes ikke samler seg i egne områder.