Har den sosialdemokratiske ledertrioen Jonas Gahr Støre, Marte Gerhardsen og Gerd Kristiansen troverdighet som vanlige folks representanter når de alle tre er millionærer?
Skal man forbedre livsbetingelsene til vanlige folk må man vite to ting. Man må vite hvor skoen trykker, og man må vite hva man skal gjøre med det. Skoene til sosialdemokratiets ledertrio trykker ingen steder.
LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutte lønna til vanlige folk
Inget problem å bli millionær som sosialdemokrat
Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og SMS-bomberen Jens Stoltenberg har det til felles at de alle har vært ledere av Arbeiderpartiet og de er alle mangemillionærer. Nåværende leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, er ifølge skattelistene registrert med 2,9 millioner kroner i inntekt og 64 millioner kroner i formue. Selv om det muligens finnes raskere veier til rikdom enn å bli sosialdemokrat, er det godt å vite for unge, ambisiøse Ap-ere at man helt fint kan fronte slagordet “alle skal med” uten selv å leve et nøkternt liv. Det er lenge siden bestefar Gerhardsen holdt i tømmene for å si det sånn. Vil du være folkelig holder det å ikle seg gul industrihjelm av og til, eller spise et stykke Grandiosa med pressen til stede.
Sjefen for den sosialdemokratiske ideologiproduksjonen i Norge har også til smør på skiva og salt i grøten. Marte Gerhardsen, leder av tankesmien Agenda, tjente ifølge skattelistene 1,4 millioner kroner i 2015.
Det mest skuffende er at LO-leder Gerd Kristiansen ifølge skattelistene tjente 1,5 millioner kroner i 2015. Mange som har gitt opp Arbeiderpartiet innser likevel at LO er den viktigste organisasjonen for vanlige folk i Norge. At de med innflytelse i Landsorganisasjonen har bestemt seg for å gjøre toppene til millionærer er direkte tragisk. Lønnspolitikken i LO er ute og kjører, noe som ble grelt illustrert i 2014 da LO som arbeidsgiver nektet å offentligjøre lønnstatistikk i organisasjonen slik at Handel og Kontor, et LO-forbund, måtte gå til streik mot LO.
LES OGSÅ: Jens Stoltenberg, en historisk dårlig Ap-leder
Gjør det noe at alle de ledende sosialdemokratene er rike?
Fenomenologenes begrep livsverden kan bidra til å kaste lys over problemet. Livsverdenen er verden slik vi opplever den umiddelbart. Den er ikke teoretisk eller formidlet via statistikk, men den verdenen vi lever og handler i rent intuitivt. Det er åpenbart at de rikes livsverden er annerledes en den til vanlige folk. I de rikes livsverden er bilene dyrere, husene større og en dyr ferie i deres livsverden får ikke en gang eksisterer i fantasien til vanlige folk.
Dersom kun unntaksvis sosialdemokratiske ledere var rike, hadde det kanskje vært greit. Da hadde de vært omringet av livsverdener til vanlige folk og intuitivt forstått hva som er viktig i vanlige menneskers liv. Når alle er rike derimot etableres det en ny normal og de rikes livsverden fremstår som selve verden.
Når vi gjør representantene våre til millionærer kan vi da forvente at de skal gjøre noe annet enn å prate om den økende økonomiske ulikheten i verden? For dem oppleves ikke denne utviklingen som et problem.
Men fortjener de ikke den høye lønna?
Da Gerd Kristiansen i fjor gjorde et patetisk forsøk på å forsvare sin egen lønn viste hun blant annet til at hun jobbet mye og hadde mye ansvar.
En annen måte å se det på er at det å lede LO er den mest meningsfulle og stimulerende jobben man kan ha i Norge. Gerd Kristiansen har fått privilegiet å forsvare norske lønnsarbeideres interesser, noe hun burde være takknemlig for heller enn å se som en byrde. At dette vervet skal trenge en ekstra økonomisk belønning utover helt vanlig lønn stammer fra en rettferdighetsforståelse som høyrefolk bør få ha for seg selv.
Men må ikke lønningene være så høye for å få de beste lederne?
For det første kan vi spørre oss om Gerd Kristiansen, som etter all sannsynlighet har ledet det første lønnsoppgjøret som fører til reallønnsnedgang på nesten 30 år og gir fra seg et LO med lavere organisasjonsgrad enn da hun overtok, kan sies å være en spesielt god leder. For det andre: Vil vi virkelig ha folk som først og fremst motiveres av millionlønninger til å representere vanlige folk i forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår?
Det er ingen grunn til å forvente moderasjon fra ledelsen i Arbeiderpartiet, noe Jens Stoltenbergs nylige bokkontrakt som undergraver hele normalkontraksystemet er et eksempel på. Det beste vi kan håpe på er at Ap ender som det greske sosialdemokratiske partiet Pasok som nylig mistet mesteparten av sin oppslutning. Men LO burde, for å bevare troverdigheten som arbeidstakernes fremste interesseorganisasjon, kutte lederlønningene sine drastisk av respekt for egne medlemmer som har bedre ting å bruke medlemskontingenten sin på enn å finansiere ledelsens millionlønninger.