José Manuel Barroso er den siste i rekken av EU-topper som skifter jobb mellom politikk og banknæringen, men ansettelsen kan gi ham problemer.
I juli meldte tidligere president for EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, at han skulle begynne å jobbe som direktør og rådgiver for Goldman Sachs’ internasjonale avdeling. Ansettelsen vakte umiddelbare reaksjoner. Politikere fra venstresiden i EU-parlamentet fordømte da Barrosos skifte av beite og en underskriftskampanje for å frata Barroso sin framtidige pensjon fra EU på nesten 140.000 kroner per måned (15.000 euro) har fått over 144.000 underskrifter.
To måneder etter har den nåværende presidenten, Jean-Claude Juncker, satt ned en kommisjon for å granske det etiske grunnlaget for Barrosos nye jobb. Riktignok har Juncker krydret det hele med kommentarer om at hans forgjenger er en «ærlig mann», «en venn» og at han har «spilt etter reglene» når han har gått til sin nye stilling. Portugiserens hopp fra toppen av politikken til toppen av finansbransjen er imidlertid ikke noe unikt.
LES OGSÅ: Panama Papers: Hoder bør rulle, men de største bandittene slipper unna igjen
Fra bankhjelper til bankansatt
Barroso var statsminister i Portugal 2002-2004 for det høyreorienterte Sosialdemokratiske Partiet før han var president for EU-kommisjonen i ti år fram til 2014. I sin periode ble Barroso kjent for en politikk som var vennlig mot storkapitalen og spesielt de store bankene i etterkant av finanskrisa som brøyt ut for fullt i EU i 2009. Hans nye arbeidsgiver, Goldman Sachs, fikk et spesielt dårlig rykte i forbindelse med krisa for sine spekulasjoner i markedet og nye finansprodukter som førte mange bak lyset. Investeringsbanken har blitt pekt ut som en av de hovedskyldige for den økonomiske nedgangen med påfølgende arbeidsløshets- og sosiale krise.
Barroso vil jobbe med Storbritannias nært forestående utmeldelse av EU hvor Goldman Sachs er ventet å spille en sentral rolle opp mot de britiske myndighetene. Sammen med fem andre internasjonale bankgiganter og daværende finansminister George Osborne har de skrevet en felles erklæring som lover å jobbe sammen for at City of London skal beholde sin status som verdens finanshovedstad. At en tidligere kommisjonspresident skal være med på dette har blitt antydet som illojalt. EU-parlamentets president, Martin Schultz, har etterlyst en regelendring for at det skal bli «klarere hva kommisjonspresidenter og kommisjonærer har tillatelse til å gjøre».
LES OGSÅ: — Norge undergraver demokratiet ved lobbyvirksomhet i EU
Goldman Sachs overalt
Den amerikanske banken var rådgiver for den greske regjeringen da denne forfalsket regnskapstall for å kunne bli en del av EUs valutasamarbeid. På det tidspunktet var Mario Monti seniorrådgiver for Goldman Sachs med Europa som ansvarsområde. Før det hadde den italienske økonomen vært EU-kommisjonær med ansvar blant annet for det indre marked og konkurranse i perioden 1995-2004. Monti blei i 2011 statsminister i Italia som leder for en teknokratisk konstellasjon oppnevnt etter en regjeringskrise. Montis regjerings hovedvirke var å tilfredsstille kravene til Italias kreditorer. Han blei aldri valgt, men derimot utnevnt til senator på livstid kun en uke før han tok statsministerembedet.
Mens Monti og Goldman Sachs satt på den ene siden av bordet var Lucas Papademos i styringa for den greske delegasjonen som hadde ansatt Goldman Sachs og som sammen med banken forfalsket tallene for den greske økonomien. Han var direktør for den greske sentralbanken i årene 1994 til 2002. For innsatsen i den stillinga blei han belønnet med åtte år som visepresident for Den europeiske sentralbanken (ESB).
Under et halvt år etter at han gikk ut av stillinga i ESB blei han, som Monti, sjef for ei midlertidig regjering i i sitt hjemland. Denne kom på plass etter at den sosialdemokratiske forgjengeren hans, George Papandreou, ville kalle inn til folkeavstemning om den greske gjeldsavatalen med ESB, Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU-kommisjonen, den såkalte troikaen.
Sjefsdirektøren til Goldman Sachs, Lloyd Blankfein, har til sitt forsvar påstått at banken gjør Guds arbeid. Rolling Stone-journalist, Matt Taibbi, som har skrevet omfattende om finanskrisa i USA, mener på sin side at vampyrblekksprut er en mer passende beskrivelse på selskapet basert på dets virke.
LES OGSÅ: Ei regjering i de priviligertes tjeneste
Dobbeltroller og skattesnusk
I en oversikt laget av Corporate Europe Observatory får vi vite at også den sittende sjefen for ESB, Mario Draghi, har en fortid som direktør for Goldman-Sachs. Den tidligere sjefen for IMFs Europa-avdeling, Antonio Borges, hadde vært visestyreformann i Goldman Sachs International. Otmar Issing gikk fra å være styremedlem i den tyske sentralbanken, Bundesbank, og ESB, i tillegg til å være regnet som en av arkitektene bak eurosona, til å bli rådgiver i investeringsbanken. Det er mange andre eksempler.
Heller ikke den vennligsinnede anklageren i denne saken, Jean-Claude Juncker, har holdt sin sti rein. Riktignok har han ikke vært på lønningslista til Goldman Sachs eller andre storbanker, men mens han var statsminister i Luxemburg gjorde landet omfattende avtaler med store internasjonale selskaper for at de skulle unngå å betale skatt i andre land. Avtalene var satt opp av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers.
Avviser beskyldninger
«Det har blitt påstått at kun det å jobbe for Goldman Sachs gir opphav til spørsmål om integritet… Disse beskyldningene er uten fundament og fullstendig grunnløse. De er diskriminerende mot meg og mot Goldman Sachs.» Dette var José Manuel Barrosos beskjed til både EU-kommisjonen og de som har trukket hans dømmekraft og moral i tvil, ifølge Financial Times.
Men organisasjoner som jobber med anti-korrupsjon og transparens i Europa er ikke imponert og har lansert en underskriftskampanje for å «stanse svingdørene mellom EU-kommisjonen og storkapitalen». De ønsker et minimum av tre års karantenetid for å forhindre at «offentlig ansatte … bruker deres kontakter og påvirkning for mektige selskaper«.
Ikke bare EU
Problemet begrenser seg på ingen måte til EU og Goldman Sachs. I Norge har integreringsminister Sylvi Listhaug gått fra å være eldrebyråd i Oslo, via lobbyselskapet First House hvor hun blei betalt for å påvirke politikere og partier for oppdragsgivere som blei hemmeligholdt, til å gå inn i den sittende regjeringen. Bjarne Håkon Hansen er at annet eksempel på en politiker som har gått til lobbyvirksomhet, selv om han ikke har gått tilbake igjen og dermed ikke fullført sirkelen. Ola Borten Moe gikk fra å være oljeminister til grunnlegge og drive oljeselskapet Okea, mens han fortsetter som nestleder i Senterpartiet.
USA er kanskje landet hvor denne praksisen har kommet lengst. Timothy Geitner finansminister 2009-2013 og en av hovedarkitektene bak de 700 milliarder dollarene som ble utbetalt til banker og reddet finansnæringa. Nå er han president i Warburg Pincus, som selv spekulerer i aksjer og eiendom verden rundt. Larry Summers var finansminister under Bill Clinton og slik en av de som utformet politikken som gjorde krisa mulig. Etter noen år som president på Harvard ble han hentet inn av Barack Obama til å lede Det nasjonale økonomiske rådet. Deretter byttet han til mer lukrative jobber som rådgiver for Citigroup og flere aksjefond. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair har også solgt sine rådgivingstjenester dyrt til JP Morgan.
Donald Trump la forrige måned fram en liste med økonomiske rådgivere, hvor en håndfull har fått sine millioner og milliarder fra finansspekulering, bankvirksomhet og annen «big business». Når vi vet at Hillary Clinton var i den samme administrasjonen som nevnte Summers og Geitner samtidig som hun er Wall Streets favoritt er det ingen grunn til å vente at trenden vil snu med det første.
Det er jo bare ett ord for dette: korrupsjon. De korrupte kaller seg selvsagt ikke det, de vil insistere på at alt de gjør er lovlig og uproblematisk. Hvorfor skal vi la de som befinner seg på karusellen mellom myndigheter og næringsliv definere hva som er innafor? Det må settes grenser for hva folkevalgte og embetsmenn kan foreta seg, som sikrer uavhengighet fra økonomiske særinteresser. Tre år er ikke nok men det er bedre enn det som er i dag.
Corruption is a form of dishonest or unethical conduct by a person entrusted with a position of authority, often to acquire personal benefit. Corruption may include many activities including bribery and embezzlement, though it may also involve practices that are legal in many countries. Government, or ‘political’, corruption occurs when an office-holder or other governmental employee acts in an official capacity for personal gain.(Wikipedia)
Jeg skrev allerede da EU fikk fredspris i 2012 at de godt kunne dele den med GM. Goldman Sachs, Soros, EU, Og hele den globalistiske bøtteballetten med Bildbergere og Davosmennesker kjører sitt one world prosjekt, med supermigrasjon og islamisering som effektivt redskap til å skape konflikt og dermed enklere kontroll over folket. Den nye høyresida er de eneste som står opp mot uvesenet. Mens venstresida går fem på og lar seg villig bruke som redskap for denne ideologien, der de hyler og skriker mot alle modige og redelige personer som tør stå opp mot røkla. Og sponsingen kommer rett fra wall street. Også ødsler dere all hjernekapasiteten på å få dagens virkelighet til å passe inn i en teori som ble skrevet for over hundre år siden. Dette er religionserstatning, ikke noe annet. Tragisk at så mange presumptivt oppegående personer bruker så mye intellektuell energi på et prosjekt som ikke fører noen steds hen. Religion er livsfarlig, det visste Karl Marx, men han visste nok ikke at han selv skulle skape en.