Ett og et halvt år etter voldtekten fikk jeg erstatning. Samfunnet trodde meg, jeg ble trodd.
Teksten inneholder triggere for overgrepsofre. Vil du ha hjelp eller kjenner du noen som trenger det etter en lignende hendelse kan du ringe landsdekkene telefon for incest og seksuelt misbrukte og deres pårørende: 800 57 000.
For to og et halvt år siden ble jeg voldtatt. Ikke av noen jeg kjenner, ikke fordi jeg var full eller var kledd utfordrende, ikke fordi jeg ikke fulgte med eller fordi jeg glemte sykkelbuksa hjemme. Jeg ble voldtatt fordi noen hadde en trang til å ødelegge meg. Jeg ble slått ned, rusa og voldtatt. Han har sett meg naken, han har sett meg gråte. Tatt fra meg det mest sårbare jeg hadde. Det satte spor, spor som ikke skulle ha vært der.
Les også: Jeg er blitt voldtatt fire ganger
Jeg husker ennå følelsen da jeg våknet dagen etter uten å helt forstå hva som hadde skjedd. Kroppen var øm, hodet verket og jeg hadde kraftige smerter i underlivet. Jeg var ennå rusa og sovnet på igjen. Den andre gangen jeg våknet, tok det ikke lang tid før jeg fikk flashback av kvelden før, jeg prøvde å sette sammen puslespillet. Jeg husker jeg samlet sammen de klærne jeg hadde hatt på meg dagen før i en pose, lukket den og satt den ved døra å stirret på den. Jeg tok opp telefonen og ringte mamma, sa jeg måtte på legevakten.
Det er to og et halvt år siden, det har vært tunge år, tøffe år, der jeg har falt ti ganger og reist meg opp igjen elleve. Jeg anmeldte, den ble henlagt. Jeg søkte om erstatning, den ble avslått. Jeg hadde gitt opp, mistet mange venner på veien. Advokaten søkte igjen. Ett og et halvt år etter voldtekten fikk jeg erstatning. Samfunnet trodde meg, jeg ble trodd.
Men voldtekten har satt spor, spor som ikke samfunnet kan hjelpe meg med. Spor som ikke skulle ha vært der.
Ett nei er ett nei, og den som tier samtykker ikke!
Jente, 21 år