Foto: European Peoples Party

Stykkevis og delt. Litt etter litt. I stillhet. På tvers av folkeviljen. Ved å si at ingen alternativer finnes.

Det sies at om man slipper en frosk i en kjele med kokende vann, vil den straks hoppe ut, men hvis man derimot skrur på varmen først etter at frosken er i kjelen, vil den ikke merke den gradvise oppvarmingen, og bli kokt før den reagerer. Jeg har vanskelig for å tro at nerveceller fungerer på denne måten, men det er et interessant bilde, spesielt med tanke på Norges forhold til EU.

LES OGSÅ: Motstand mot EØS, TISA og TTIP som arbeiderkamp

En ekspansiv EØS-avtale
Folket har to ganger sagt klart og tydelig nei til den Europeiske Union. Stortingsflertallet har derimot alltid vært positive til norsk medlemskap. Så hvordan utøve ens politikergjerning i spennet mellom folkeviljen og personlig vurdering? Ved å legge seg totalt på rygg for alle direktiver og forordninger fra EU. Arbeiderpartiet og Høyre har med vekslende flertall akseptert absolutt alle forslag EU har kommet med. Allegorien med frosken ser ikke helt misvisende ut, for det norske folk har samtidig beholdt sitt positive inntrykk av EØS.

Oppfatningen av at EØS er en ferdigforhandlet avtale er feil. Avtalen er ekspansiv, og leder uvegerlig til medlemskap. Før eller siden må EØS-landenes tilpasning vurderes å være gått så langt at de heller enn suverene stater må regnes for medlemmer av EU. Norge har nylig avgitt suverenitet over finanssektoren, og energi, telekom og data kommer snart. Hvis EU vedtar TTIP, vil den også bli gjort EØS-relevant, og flertallet på Stortinget vil så gjøre avtalen til norsk lov.

LES OGSÅ: EØS har skapt et A-lag og et B-lag i arbeidslivet

Hvordan selge et land?
Spørsmålet blir: Hvordan selger man et land? Svaret er stykkevis og delt. Litt etter litt, på skiftende områder, tilpasser man lovgivningen til den nye eierens ønsker. Tidligere avtaler blir skrotet, fordi de egentlig var ment å være midlertidige. Slik fjernes for eksempel den differensierte arbeidsgiveravgiften som har bidratt til å opprettholde og utvikle næringslivet i distriktene i Norge. Ordningen er nedbygd, og vil snart forsvinne – fordi EU ønsker det, ikke fordi noen på Stortinget har foreslått dette. Distriktspolitikken var en av områdene EØS-avtalen «garanterte» at Norge skulle få bestemme helt selv… helt til EU bestemmer den i stedet.

Hvordan selger man et land? I total stillhet. Man sørger for at forhandlinger om avtaler som TISA er strengt hemmelige, man informerer ikke engang Stortinget. Man legger ut til behandling avgivelse av suverenitet påfinanssektoren bare uker før vedtaket skal fattes. Opinionen reagerer med en viss treghet, det tar ofte måneder før folkets vilje kommer til uttrykk. Klarer man å vedta ting raskt, kan man i ettertid ikke anklages for å ha ignorert folkets røst.

LES OGSÅ: EØS overkjører grunnloven

EU er målet og middelet
Hvordan selger man et land? Ved å late som om man har en definitiv grense for hva man tåler. Løftene som ble gitt til fagforeningene da EØS ble signert, var at Norge under ingen omstendigheter kom til å tåle et angrep på faglige rettigheter. Tjuefire år etter er norsk arbeidsliv i krise, med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og hele bransjer er utradert fordi EU-direktiver og bemanningsselskaper tillater omgåelse av norsk lov. Grensen for hva man tåler fra EU eksisterer ikke. EU er både målet og middelet.

Hvordan selger man et land? Ved å skape et inntrykk av at ingen alternativer finnes. Norge klarer seg ikke uten EØS. Norge vil ikke få solgt sine varer uten EØS. Norge lever på EUs velvilje. Løgn, løgn og atter løgn. Norge har mange alternativer, som Alternativutredningen fra 2010 demonstrerte definitivt. Sannheten er at Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker alternativer. Monica Mæland avviste et utspill i EFTA om å tilby Storbritania EFTA-medlemskap. «Det som er viktig no, er at vi sikrar interessene våre inn mot Storbritannia, ikkje at vi startar ein heilt ny debatt om EØS-avtalen,» sa Mæland. «Vi er en liten, åpen eksportorientert økonomi. Vi har ingen andre intensjoner enn å forsvare norske interesser,» sa Mæland. Samtidig signaliserte Siv Jensen at hun er blitt motstander av norsk EU-medlemskap. Man skal være bevisst ignorant for å ikke stemple regjeringens EU-holdning som spill for galleriet. Hør hva vi sier, ignorer hva vi gjør, er mantraet.

På tvers av folkeviljen
Hvordan selger man et land? Ved å utsette diskusjonen til det ikke er mer å diskutere. Ved å kaste blår i øynene på velgerne. Ved å trekke oppmerksomheten bort fra det som foregår. Ved å følge sin personlige overbevisning på tvers av folkets uttrykkelige vilje. Over sytti prosent av oss er mot EU, men Norge blir mer og mer integrert i unionen. Snart vil AP- og Høyre-politikere riste sorgtungt på hodet, og innrømme at det «eneste fornuftige valget» er å melde seg inn. Et lite land som Norge kan ikke stå alene, derfor må det selges i løndom. Vannet nærmer seg kokepunktet, og frosken er fortsatt i kjelen.

Christian Torseth er mangeårig samfunnsdebattant.

13 svar på “EØS: Kunsten å selge et land”

  1. Nærmere 80% av den norske befolkningen er mot EU. Men hvem av POLITIKERNE er egentlig mot EU? Etter reaksjoner fra selverklærte EU-motstandere på at Storbritannia gikk til det fornuftige skritt å forlate monsterbyråkratiet lurer jeg virkelig. Støre, Solberg, Hareide og Skei Grande er helt klart EU-tilhengere, ingen tvil om det. Og Siv Jensen er ihvertfall helt klart for EØS og Schengen. Senterpartiet fremstår som det eneste partiet per i dag som er helt klart mot EU og husmannskontrakter med EU. Men de har gitt opp å etablere dette som noen politisk maktplattform og går til valg på at de skal regjere med globalistene i AP. Vi kan regne med at alle andre partier enn SP og kanskje SV, men de svinner, vil stemme et rungende ja til TTIP-avtalen.

    1. Både SP og SV er klare på sin EU-mostand, og likeså på at de er mot EØS. De får støtte fra MDG på TISA/TTIP. Frp har ingen avklart holdning til EU, og også på EØS har de vært uklare. Ellers er støtten unison. Lyspunktene i debatten er at stadig flere engasjerer seg i Nei til EU (er du ikke medlem, bør du melde deg inn i dag! Meld deg inn her: http://www.neitileu.no/om_nei_til_eu/innmeldingsskjema). Dessuten har fagbevegelsen begynt å våkne for alvor. Fire fagforeninger har nå sagt nei til EØS, og flere andre er i bevegelse. (Er du fagorganisert? Gi uttrykk for ditt syn!) Vi kan håpe at LO-kongressen til neste år ender med et nei til EØS, men uavhengig av dette ser vi at folket holder på å våkne. Motstand tar tid å bygge, men med de stadige utvidelsene av EØS, samt TTIP/TISA ser stadig flere at vi må våkne til kamp. Jeg tror på dette, det er derfor jeg engasjerer meg, og jeg er sikker på at vi en dag sier opp EØS-avtalen og fremforhandler en normal handelsavtale med EU, slik Sveits har gjort, og som Storbritania er på tur å gjøre.

      1. «Lyspunktene i debatten er at stadig flere engasjerer seg i Nei til EU (er du ikke medlem, bør du melde deg inn i dag! » Hva i all verden har ‘Nei til EU’ oppnådd siden sin uformelle opprinnelse i 1988? Jeg medgir at de har bidratt med to referendum mot EU, men hva så? Alle ‘venner av israel’ / sionist kontrollerte Storting har i ettertid ignorert de to referendum. Og alt tyder på at ‘Nei til EU’ er et organ skapt og kontrollert av den samme makten bak makten’ som har Norge ‘by the balls’. Og det, Christian Torseth, reiser selvsagt spørsmålet, «Hvem er du?» 😉

    2. Tja, ‘ad1648’, saken er vel den, at ‘Nei til EU’ i realitet er et organ som seiler og har seilt under falsk flagg helt fra sin spede begynnelse i 1988. Bortsett fra å bidra med ‘nei’ i to referendum, som i total arroganse ignoreres av alle ‘venner av israel’ Storting fram til idag. Modus operandi for den sionistiske ‘makten bak makten’ er jo nettopp å skape/opprette sine egne fiender/motstandere, og er motstanderen allerede operativ, sluser de inn sine muldvarper som er eksperter i å overta enhver organisasjon. S¨åledes er da også paletten av norske politiske partier en ren illusjon. Alle er opptatt av å tilintetgjøre den norske nasjonalstat, og å legge Landet og Folket under EU diktaturet. Det faktum kommer forøvrig til klart uttrykk ved de ‘anti Norge’ handlinger som et tverrpolitisk Storting i stadig større omfang foretar seg. Triste greier, men som det heter, ‘et folk får politikere som fortjent’. Og, å tro at det er mulig å bekjempe et diktatur med demokratiske handlinger, er rimeligvis døfødt.

  2. Hvorfor nevnes ikke Kystpartiet og Demokratene i denne sammenheng? Vi vet alle at en Sp stemme er en forkledd Ap stemme!

    1. TTIP burde ihvertfall være en sak for valgkampen i 2017 og dersom nei-partiene(dvs. SP og SV)ikke bruker dette som kampsak er det ikke mye futt i motstanden. Ingen kompromisser for regjeringsdeltakelse må aksepteres.

    2. For hverken Kystpartiet eller Demokratene er noe å kaste bort sin stemme på.

    1. Hvorfor ikke stemme paa kystpartiet eller demokratene ??????????????????

  3. GHB fryktet et nytt nei ved avstemningen i 94. Derfor ordnet hun seg på forhånd ved å melde oss inn i EØS uten større diskusjoner. Som vi så i programmene om flyplassen og Wiborg skyr dama ingen midler når det gjelder å få sin vilje. EØS skulle være en handelsavtale som vi ikke kunne være forutfn og dette har vist seg å være en komplett løgn. Det var b-medlemsskap. De gamle handelsavtalene, EFTA avtalene ligger der enda. Og hbilke handelsavtaler tvinger seg inn og endrer andre lands lovverk ?
    Derfor satt GHB med relativ ro og så på avstemingen som ble nei. Ingen fare, hun hadde alt, med virkning fra 1. Jan 94 meldt oss inn i EØS.
    Synnøve Taftø, ansatt som advokat i UD, stasjonert i Geneve, sa klart i fra at EØS stred mot Norsk Grunnlov.
    Resultat: hun ble hentet gjem fra Geneve og tvangsinnlagt. Hvorfor ble det da ingen debatt ? Dette ble dysset ned, msm ville inn i EU egentlig. Men sannheten var at avtalen ikke tålte dagens lys.

  4. Selv om jeg tilhører høyresiden og ikke er noen stor tilhenger av radikalportal, må jeg si at dette var pinpoint ang Eu og EØS. Jeg er enig i alt du skriver, men etterlyser en viktig aktør som du ikke nevner – media. Mediahus/nettaviser etc. På 60-70 tallet var venstresiden knallharde motstandere av EF som EU het den gangen. Det var storkapitalen og direktørene som var tilhengere av EF. Arbeidsfolket hadde ingenting i EF å gjøre. Nå er venstresiden blitt tilhengere av EU. Jeg tror noe av årsaken til dette har med fri flyt av mennesker/innvandring/arbeidsinnvandring/flykning og migrant politikken. Når høyresiden (ytre høyre jfr venstresiden) er imot innvandring/fri flyt over grensene kan ikke vi vi på venstresiden være enig. Det er viktigere å være mot høyresiden enn å være mot EU så dermed blir plutselig norsk venstreside EU tilhengere og globallist soldater for EU parlamentet. Og da får vi en utvikling hvor det kun er tapere på alle sider for Norge med unntak av PR rådgivere, bank/finans og politikere med EU/FN jobb i sikte. Alle andre taper.

Kommentarer er stengt.