Hvis det å være en mann vil si å bære en bevisstløs ung jente over skulderen som en sekk med poteter, eller benytte seg av muligheten når en venninne har sovnet, da er jeg ikke mye mann.

Teksten inneholder triggere for overgrepsofre. Vil du ha hjelp eller kjenner du noen som trenger det etter en lignende hendelse kan du ringe landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte og deres pårørende: 800 57 000.

Det virker som at vi daglig hører om en grusom voldtektssak i mediene, og i de fleste tilfeller blir sakene henlagt. Er du heldig går det til retten, men det er ikke garantert at du blir trodd.

Det starter allerede i barnehagen
Da jeg var i barnehagealder, søt og sjarmerende som bare dét, lærte jeg og mine venner gjennom leken, at hvis en gutt klorer eller lugger deg, så er det bare fordi han liker deg. Hvis han dytter stolen din unna i det du skal til å sette deg, så vil han egentlig bare fortelle deg hvor glad han er i deg. Og det virket som den mest naturlige ting. En standard forklaring på noe som egentlig burde være riv ruskende galt. Let´s face it; vi har én god sjanse til å forme den gryende nye generasjonen. En god sjanse til å påvirke de åpne sinnene til de små rakkerne som springer rundt oss. Og vi føkker det opp. For hver gang vi hører den unnskyldningen og ler det bort, så skyter vi oss selv i leggen.

Gutter er gutter, er ofte svaret. Men hva betyr egentlig det? Hva skal det fortelle oss? At gutter, som en dag skal bli menn, er uforbederlige, at de ikke kan stå til ansvar for sine egne handlinger? Er det en sunn mentalitet å plante inn i hodene deres? Bare kjør på, hun blir nok å like deg til slutt. For det er ikke til å unngå at gutter en dag skal bli menn. Menn som, enten man liker det eller ikke, styrer det meste av verden. Det er menn som har styrken og det er menn som ofte har makten. På godt og vondt.

LES OGSÅ: Min oppvekst inneholdt mange bra mannfolk, og noen overgripere

Gutter er gutter
Det fortsatte da vi nådde ungdomsskolen. Vi var litt for gamle for å dra unna stolen eller kaste matpakken hennes i søpla, mens vi tok mot jubel og klaps på skuldra fra kameratene våre. Vi var tross alt ferdig med barneskolen. Så vi gjorde det nest beste. Det ble en kultur for å gå bort til en vakker jente, intetanende, og smekke henne på rumpa, gjerne hardt nok til at hele klasserommet kunne høre det. Så kule vi var. Var vi på skoleballet og var så heldige at vi fikk danse en sakte dans med jenta vi likte, benyttet vi en hver anledning til å la hendene gli nedenfor hoftepartiet. Vi unnskyldte oss gjerne med at hendene bare falt dit, men kort tid etter var de der igjen. De lunefulle fingrene som ikke kunne kontrolleres.

Gutter er tross alt gutter.

Med ungdomstiden kom alkoholen, gjerne stjålet fra foreldrenes barskap, og skrytehistoriene spredte seg i klasserommet etter helga. Hvor mange man hadde nedlagt. Hvor mange man hadde fått med seg hjem. Bare et enkelt knull uten noen betydning. Fokuset lå selvfølgelig ikke på romantikk og evig kjærlighet, men det ble også en konkurranse om hvem som fikk mest. Du løy gjerne, hemningsløst. Ingen vil vel innrømme at de er jomfru. Jenter ble ranket etter poengskala. Hun er en 5-er. Se hun der! Hun må være en 9-er.

LES OGSÅ: Litt tafsing tåler du vel 

En ekte mann?
Gutter er gutter. Men gutter skal en dag bli menn. Som bærer en bevisstløs ung jente over skuldra som en melsekk og hoier og jubler med kompisene sine. En «erobring». Drit i at hun ikke kunne si ja. Kroppen hennes ville det. Det var jo helt tydelig. Eller han som fulgte etter en jente hjem og tvang seg inn. Som sender bilder av pikken sin til kvinner på sosiale medier. Som et slags patetisk løfte om en presang. Så lenge hun «oppfører seg» og «spiller kortene riktig». En belønning.

Jeg er født som mann, og jeg kan ikke noe for det. Jeg blir kvalm hver gang jeg åpner sosiale medier eller leser avisene og ser slike historier gjenta seg gang på gang. Jeg skammer meg. Og det gjør vondt. For en slik mann vil jeg ikke være. Jeg er en ekte mann. En mann som ikke forgriper seg på jenter og kvinner. For jeg kjenner også deres smerte på kroppen. Jeg ble selv voldtatt for fem år siden. Den skyldige slapp unna. Som så ofte før.

Mats er en ung mann på 25 år. Han er performance-kunstner og journalist i gatemagasinet Virkelig. Mats forsøker i det han skriver å gi en stemme til de som ikke så ofte blir hørt.