Amie Joof Lund vitnet i hemsedalsaken om at tiltalte helte pulver i drinken hennes på nachspiel. Her forteller hun sin historie.
Det var en mandagskveld i mars for tre år siden. Jeg var hjemme hos min barndomsvenninne Mira. Vi delte ei flaske vin sammen. Vi hadde ingen undervisning på Blindern dagen etter, så da bestemte vi oss for å dra ut på Mono. Det var folksomt på uteplassen og de fleste bordene var allerede tatt. Vi kom i snakk med noen nordlendinger og bestemte oss for å dele bord med dem. Dette skulle vise seg å være to av mennene som skulle bli tiltalt og frikjent for å ha dopet ned og voldtatt 18 år gamle Andrea Voll Voldum i Hemsedal.
LES OGSÅ: Hemsedalsaken: Et spørsmål om kvinnesyn
De vant vår tillit
Der og da virket de begge som oppegående, hyggelige mennesker. De var åpne om seg selv og fortalte at de hadde samboere, barn og jobbet i barnehage. Det var en tredje person der også. En kamerat av de to frikjente. Vi ble spandert øl på, snakket mye og det visste seg at én av de frikjente hadde en felles venn med Mira. Vi ble veldig trygge på dem og kunne ikke føle at de ville gjøre oss noe vondt. Det var heller ikke noe form for flørt, fysisk kontakt eller noe annet som kan tyde på at vi ville hoppe til sengs med dem. Utestedet stengte og de ville at vi skulle bli med dem på nachspiel. Vi var usikre på om vi ville. Det var jo tross alt bare mandag. Før vi fikk sjansen til å svare ja eller nei, sto det en taxi rett utenfor utestedet. Vi ble med dem. Hva kunne vel skje? De var jo ålreite folk.
Da vi kom til kameratens leilighet fikk vi velge selv hva vi hadde lyst å drikke. Jeg ville ha et glass whisky & cola, mens Mira ville ha hvitvin. Kameraten kom ut fra kjøkkenet med to enheter. Vi ble sittende å snakke. Men etter en stund ble stemningen ubehagelig. Det ble plutselig mye sexprat helt ut av det blå. En av dem foreslo at vi skulle leke ”nødt eller sannhet”, det var kameraten deres som var grovest. Han ble veldig barnslig. Spurte oss om vi likte å suge kuk. Frikjent nr. 1 var helt stille, akkurat som om han ble flau og var redd kameraten skulle skremme oss vekk. Jeg synes det ble veldig ubehagelig, og ba dem om å stoppe, eller skifte tema. Jeg tror vi gjorde det noen ganger før de faktisk slutta.
LES OGSÅ: Tusener trosset regnet for kvinners rettssikkerhet i voldtektssaker
Pulver i drinken
Jeg så klokka på veggen, det var blitt sent og vi ville dra hjem. Da sa kameraten at banen ikke begynte å gå igjen før om en time så vi kunne likså godt ta en drink til før vi dro. Vi gjorde det. En whisky & Cola og et glass hvitvin. Kameraten går inn på kjøkken, så går frikjent nr. 2 etter han, den andre sitter i stua og snakker med meg og Mira. Jeg fikk plutselig lyst på isbiter i drinken min så jeg går inn på kjøkkenet for å hente litt i fryseren.
Da ser jeg det! Frikjent nr. 2 tar en pose opp fra bukselommen sin, og heller noe som ser ut som ”hockeypulver ” oppi glasset mitt som står på kjøkkenbenken. Jeg reagerer med en gang, uten å tenke over hva som faktisk skjedde. ”Hva er det der!?” ”Hva holder du på med?” Jeg merker at stemmen min er kvass, og at jeg begynner å kjefte. Han ler litt nervøst og svarer med at det er ikke det jeg tror det er, at jeg bare er full og ser syner. Jeg spør opptil flere ganger om det er det sløvende dopet rohypnol. Han sier at det ikke er det, men at det er amfetamin. ”Dere ser trette ut. Jeg ville bare kvikke dere litt opp”, sa han.
Jeg merker at jeg plutselig ble ordentlig redd. Kameraten står fortsatt på kjøkkenet. Han ser utilpass ut. Som om han har blitt tatt med buksa nede. Han holder hvitvinsglasset til Mira i hånden. Jeg ser på det og forlanger at alt skal tømmes ut i vasken. Det blir tømt, men ikke min drink. Den tar frikjent nr. 2 og styrter i seg for å overbevise meg om at dette ikke var noe farlig.
LES OGSÅ: En helt vanlig voldtekt
Frykten
Hele situasjonen ble ubehagelig. Jeg visste ikke hvem jeg hadde med å gjøre lengre. Hvis de var i stand til å dope jenter ned, hva mer kunne de finne på? Slå jenter? Jeg merket at jeg begynte mildne stemmen min. Jeg sa til han at dette kunne forbli på kjøkkenet, og at jeg ikke skulle fortelle det til noen. Jeg ville roe ned situasjonen slik at jeg og Mira kunne komme oss ut av leiligheten. Jeg foreslo at vi skulle sette oss ut i stuen. Jeg sitter på andre enden av rommet ovenfor Mira. Jeg prøver å se henne i ansiktet. Gi henne et blikk. Da ser jeg at den frikjente nr. 1 plutselig var dratt fra nachspielet. Vi blir sittende i 15-20 minutter så sier jeg til Mira at vi må gå. Da vi står i gangen for å ta på oss skoene ser jeg frikjente nr. 2 ligger og sover på sofaen. Det var langt i fra amfetamin som ble puttet oppi det glasset. Det var nok heller et sløvende middel.
Da vi var kommet oss ut av leiligheten forteller jeg om hendelsen til Mira, som ringer politiet med en gang. Vi får spørsmål om vi føler oss sløve. Hun sa vi kunne dra til legevakten hvis det trengtes. Vi var begge trette men følte oss ganske greie i formen så vi dro hjem for å sove.
Kardemommepoliti
Vi var begge enige om at dette måtte anmeldes for å forhindre at noen andre skulle bli utsatte for neddoping. Mira drar til politistasjonen hvor ei politikvinne da forteller henne at hvis vi ville anmelde så var det jeg som måtte gjøre det siden jeg så hva som skjedde, men siden det bare var jeg som så dette kunne det bli litt tynt uten nok bevis. Hun sa rett og slett at anmeldelsen kom til å bli nedprioritert og at det ikke var noe vits, men vi kunne skrive ned hendelsesforløpet og sende det på mail til henne slik at de fikk lagt det inn i systemet. Jeg ville anmelde, men ble frarådet å gjøre det. Men hvis vi ønsket det kunne de ta en alvorsprat med mannen som forsøkte å dope meg ned.
En alvorsprat? Som i Kardemommeby? ”Du skal ikke putte dop i jenters drinker, men være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre hva du vil”. Er det virkelig slik at ei jente må bli dopet ned og voldtatt før politiet kan gjøre noe? Jeg visste at de mennene kom til å gjøre det igjen, de var klare over hva dem holdte på med, de var lure… Da vi ble innkalt som vitne i den grusomme hemsedalsaken, kom det ikke som et sjokk at det var de samme guttene. Jeg og min venninne hadde bare flaks som slapp unna.
Skammen
Med de holdningsproblemene vi har i samfunnet hadde jeg nok ikke turt å anmelde hvis jeg skulle blitt utsatt for noe straffbart. Jeg hadde sittet med skammen. Jeg hadde skammet meg over at jeg var så naiv. Jeg hadde skammet meg over at jeg ble med fremmede på nachspiel. Jeg hadde skammet meg over at jeg tok imot den ene drinken. Jeg hadde skammet meg over å være kvinne… Og sånn skal det jo absolutt ikke være! Jeg vil vite at jeg ikke trenger å nøle for å anmelde en hvilken som helst sak. Jeg vil vite at jeg blir hørt! Jeg vil vite at jeg har krav på å få den beskyttelsen kvinner trenger. Noe må endres her!
Del denne, og beskytt dine og deg selv, og dine venner
Likevel ble de ikke dømt
Hvordan er det mulig .
Man må jo bare under seg på om ikke disse dommerne er blitt korrumpert
Det skal ikke være mulig å ikke dømme disse karene
https://phosphorusfive.wordpress.com/
Ikke enkelt tilfelle
Lurer litt på sannheten.
https://kokohoyre.wordpress.com/2016/08/09/hva-om-andrea-voll-voldum-lyver/
Nettopp derfor blir slike tilfeller: dømt IKKE SKYLDIG! – Tvil; og tvilen SKAL komme tiltalte tilgode.
@Amie: Sendte dere mail til politiet, og fikk dere svar? Jeg synes å huske å ha lest det et sted (VG?), men finner det ikke. Det er ganske vesentlig når man skal bedømme om det kan være en oppdiktet støttehistorie. Jeg tror dere. Men som et jurymedlem eller meddommer måtte jeg ha gitt rom for tvil her, hvis det ikke foreligger noen logg eller mailutveksling med politiet?
Bra skrevet.
Jeg sitter igjen med noen spørsmål etter å ha lest denne historien.
Jeg synes det er underlig at politiet ikke ville ta imot anmeldelsen, trodde dem hadde plikt til å ta imot.
Så det endte altså med at det ikke ble levert inn noen anmeldelse?
Politidama ba om at du skrev historien på mail slik at hun kunne legge det inn i systemet,… skriver du.
Ble det gjort?
Vet du om det ville bli lagt inn i systemet og registrert uansett om du anmeldte eller ikke?
Jeg tenker at uansett om en stygg hendelse anmeldes eller ikke, så er det bra at politiet uansett kan få registrert hendelsen med navn på mannen det gjelder.
Om dere ønsket det kunne politiet ta en alvorsprat med mannen som prøvde å dope deg ned., skriver du.
Ønsket du dette, og ble denne samtalen tatt med mannen?
En slik alvorsamtale med politiet kan ofte være nok til å stoppe folk flest fra å gå videre på en forbryterbane, uten at det blir straffesak med de negative konsekvenser det kan medføre for den forulempede.
Vi får jo håpe noen kan greie å dra denne spesielle saken med de tre mennene videre mot høyesterett, for det blir jo litt rart om det skulle stoppe med dette.