Kashmir er et av verdens mest militariserte områder. Indiske myndigheter setter lokalbefolkninga under ytterligere press med portforbud og knusing av ytringsfriheten.
Bakgrunn
India og Pakistan har vært i konflikt med hverandre siden uavhengigheten fra det britiske koloniveldet i 1947. Fiendskapen har røtter i religion, historie og kontroll over territoriene Jammu og Kashmir. Fyrstestatene fikk rett til å velge om de skulle bli med i India, Pakistan eller forbli utenfor, noe som var nedfelt i den indiske uavhengighetserklæringen 1947.[1]
Regionene Jammu, Kashmir og Ladakh ble styrt av en hinduistisk konge (maharaja) som ble innsatt av britene i 1846. Det buddhistiske området Ladakh, den hovedsakelig hinduistiske regionen Jammu, Kashmirdalen der majoriteten er muslimer, og andre mindre muslimske kongedømmer i vest lå alle under kongens territorielle kontroll. Til tross for sterkt press fra både India og Pakistan om å integreres i de nye statene bestemte kongen seg for å unngå det.
Under delinga av India og Pakistan stod kongen ovenfor et opprør av muslimer i Poonch som var oppildnet av massakrene av muslimer i Jammu, og han mista kontroll over de vestlige distriktene i kongedømmet. Han spurte India om assistanse og ble tilbudt hjelp på den betingelsen at han signerte et tiltredelsesdokument til India, som gjorde områdene under hans kontroll til en del av India.[2] Etter dette gikk India og Pakistan til krig mot hverandre i 1947-1948 over hvem som skulle få Jammu og Kashmir. Det var den første av fire kriger mellom de to landene. Siden slutten av den første indisk-pakistanske krigen i 1949 ble Kashmir og Jammu delt i en del okkupert av India, IJK, og et mindre område kalt «Azad» (fritt) Jammu og Kashmir, som var under Pakistans kontroll, AJK. Skillelinja mellom IJK-nordområdene, som ble til ved en våpenhvile i 1949 og ble marginalt endra under de indiske-pakistanske krigene i 1965 og 1971, ble gitt det nye navnet kontroll-linjen (LOC) gjennom en indisk-pakistansk avtale fra juli 1972. [3]
Fremveksten av en militant “Azaadi” frigjøringsbevegelse i Kashmir
Siden den indiske tvungne annekteringa av Kashmir var den demokratiske utviklinga i Kashmir begrenset til på slutten av 1970-tallet. Innen 1988 var mange av de demokratiske reformene de indiske myndighetene hadde innført blitt reversert og kanaler for å uttrykke misnøye var begrensa. Det førte til en dramatisk økning i støtte for opprørere som ville løsrive seg fra India med voldelige midler. I 1987 skapte et omstridt statlig valg en katalysator for den væpna «Azaadi» frigjøringsbevegelsen i Kashmir. En gruppe unge menn i Kashmirdalen starta et geriljaopprør mot de indiske myndighetene. De kalte seg Jammu og Kashmir Frigjøringsfront (JKLF).
Formålet var å frigjøre IJK og samle det igjen med pakistansk Kashmir som en uavhengig stat. JKLF ble populær hos folket i Kashmir. Misnøye mot India var utbredt og folket i Kashmir uttrykte raskt sin støtte for Azaadi (frihet) gjennom å ta del i store demonstrasjoner for selvstendighet i 1990. Geriljakrigen for å fri Kashmir ble raskt mer intensiv på grunn av den indiske statens respons med undertrykkelse og hevnaksjoner som jevnlig angrep sivile. Det muslimske, men sekulære JKLF dominerte i uavhengighetsbevegelsen i opprørene i 1992-1993. Også en annen væpna gruppe vokste frem, en pro-pakistansk moderat islamistisk geriljagruppe kalt Hibz-ul Mujahideen.
Pakistan ga sin “moralske og diplomatiske” støtte til bevegelsen, og etterspurte at saken skulle løses via en FN-sponset folkeavstemning. Men de indiske myndighetene mente at Pakistan trente og forsynte militante separatister med våpen og etterspurte derfor at Pakistan skulle slutte med «terrorisme over grensene». [4]
Humanitær krise på grunn av den indiske væpnede okkupasjonen av Kashmir
Kashmir er i dag en av de mest militariserte områdene i verden. Med ca. 700 000 væpna og paramilitære styrker stasjonert der er forholdet sivil mot sikkerhetspersonell ca 1:7. I den militariserte sonen styres livene og friheten til folk gjennom drakoniske lover, noe som innebærer vilkårlig og overdreven bruk av forvaring, arrestasjon, ransakelser, beslaglegging og makt til å skyte for å drepe mistenkte og bruke dødelig makt. Dette er lovlig gjennom Jammu og Kashmir Public Safety Act, Jammu og Kashmir Disturbed Areas Act og the Armed Forces Special Powers Act, 1990.
Immunitet er en del av den juridiske arkitekturen og dette har ført til en kultur av straffefrihet. At sikkerhetsstyrkene begår brudd på menneskerettigheter har vært utbredt de siste to årene, men ingen har blitt holdt ansvarlige. Til tross for undersøkelser og rettslige spørsmål har ingen har blitt straffet for grove forbrytelser som utenomrettslige henrettelser, frihetsberøvelse, tortur, voldtekt og forsvinninger.[5]
Kashmir Media Services har publisert informasjon om den indiske statens overgrep mot befolkninga i Kashmir. I følge dette har indiske soldater drept 94 391 uskyldige Kashmirer, og 7058 har vært i varetekt fra 1989 til i dag. Disse drapene har gjort 22 816 kvinner til enker og 107, 569 barn foreldreløse. Troppene har gjengvoldtatt og begått overgrep mot 10 193 kvinner og skadet 106 071 bolighus og andre bygg. I denne perioden har mer enn 8000 mennesker blitt utsatt for forsvinning etter å ha bli tatt i varetekt av indiske tropper og det statlige politiet.[6]
Situasjonen i dag
Burhan Muzaffar Wani, kommandant i Hizb-ul Mujahideen [væpnet opprørsgruppe som opererer i Jammu og Kashmir] ble drept av indiske væpnede styrker 8. juli 2016 i sør- Kashmir. Titusenvis av Kashmirer deltok i begravelsen hans. Protester mot drapet brøt ut over hele Kashmir. De som sørget over hans død i Kashmirdalen har blitt utsatt for brutal undertrykkelse av de indiske væpnede styrker. Så langt er mer enn 42 sivile drept og mer enn 2000 skadet, hvorav de fleste er barn og ungdom. Og, antallet dødsfall øker drastisk hver dag. [7] Forsvaret bruker «pellet guns», (våpen som skyter små plastikkuler) som de indiske myndighetene hevder er våpen som ikke fører til død. Men leger som behandler ofre som har blitt skutt med slike våpen sier fører til varige men. Disse våpnene er dødelige, og har liten evne til diskriminering og dermed til å treffe riktig mål, i tillegg til at det er uforholdsmessig maktbruk. Mer enn 100 mennesker har blitt påført øyeskader og har behov for øyeoperasjoner. De fleste av disse har blitt blinde på i alle fall ett øye. Det er for få leger som kan behandle det økende antallet skadde, og det er ofre så unge som fire år gamle, og sivile. I reaksjon på dette sender India kun «3 til leger», selv om det etter internasjonal lov er ansvaret til de okkuperende styrker å ta hånd om medisinske behov. Det blir også observert at de indiske væpna styrkene skyter på den øvre delen til de sivile med den klare intensjonen om å straffe og lemleste sivile.[8]
Det har blitt satt i verk ulovlig portforbud og alle former for kommunikasjon, fasttelefoner, mobil og internett har blitt stoppet. Det har hindret medisinske tjenester og forårsaket mangel på mat og medisinsk utstyr. I fullstendig brudd på alle internasjonale lover og retningslinjer har de indiske væpnede styrker angrepet ambulanser og sykehus [9a]. Angrep begått av statlige styrker er meldt ved Shri Maharaja Hari Singh Sykehus, Srinagar [det største sykehuset i Kashmirdalen, som har hatt det største inntaket av ofrene], Anantnag Sykehus [primærsykehuset i Sør Kashmir], Sub-District Hospital, Bijbehara, og Primary Health Centre Lalpora. Disse angrepene har inkludert tåregassangrep inne i sykehusbygningen og statlige styrker som arresterer skadde personer som får akutt medisinsk behandling. Videre har det blitt rapportert at statlige styrker har angrepet ambulanser [anslagsvis 90 hittil] som kjører skadde sivile til sykehus. [9b]
Den indiske okkupasjonsmakta håndhevet et udemokratisk forbud mot medier og utgivelser I Kashmir i 3 dager, fra lørdag 16. juli 2016. Fredag kveld den 15. juli raidet politiet lokalene til mange aviser og ba de ansatte om å ikke fortsette med utskriftene, samtidig som de konfiskerte de eksemplarene som allerede var produsert. Mange journalister har blitt angrepet og arrestert. [10]
Situasjonen i Kashmirdalen er akutt og forverres i en alarmerende hastighet. Den indiske staten ser ut til å forberede seg til mer vold ved å sende 2000 til CRPF (Central Reserve Police Force) til det indiskokkuperte Kashmir, som nå har portforbud, kommunikasjonsblokkering, og er media-kneblet. [11]
En del av det sivile samfunn over hele India protesterer mot den indiske statens brutalitet og står i solidaritet med det kashmirske folket, på internett og på bakken. Protester i Delhi og Kolkata ble tillatt. Imidlertid blir tillatelsen til å holde fredelige offentlige protester kansellert i mange byer, inkludert i Bengalooru og Kozhikode. 16 sivile (inkludert filmskaper og aktivist Rupesh Kumar, Aftab Eliath, etc) har blitt arrestert i Kannur, Kerala for å ta del i protestene som ble holdt med tillatelse fra myndighetene. [12]
Det foregår en hemningsløs sensurering på sosiale medier, først og fremst på facebook. Innlegg som viser brutaliteten i den indiske okkupasjonen av Kashmir blir fjernet. Sterke Kashmirske og pro-Kashmirske stemmer som Dr. Dibyesh Anand, Dr. Nitasha Kaul, Rayees Rasool, Khurram Parvez, David Akram, Mary Scully og Huma Dar kontoer (blant andre) blir sensurert og får sine innlegg som fordømmer den indiske delstaten vold i Kashmir fjernet. [1. 3]
Appell for øyeblikkelig handling –
Jammu Kashmir Coalition of Civil Society (JKCCS) har formulert en appell [14] til det internasjonale samfunnet for øyeblikkelig handling i forbindelse med den forverrede politiske og humanitære situasjonen i Jammu og Kashmir-
-Forby bruk av pellet våpen med umiddelbar virkning,
-Forby bruk av ammunisjon og dødelige våpen mot sivile demonstranter,
-Forby alle angrep på medisinske tjenester, inkludert forbud mot at statlige styrker kan komme inn sykehusene i Jammu og Kashmir,
-Løft umiddelbart det ulovlige portforbudet og forbudet mot fredelige offentlige demonstrasjoner inkludert avholdelse av begravelser eller organiserte offentlige minnesmarkeringer
-Løft umiddelbart det ulovlig forbudet mot mobiltelefontjenester og internett
-Sikre pressefrihet og forby all innblanding i arbeidet til nyhetsbyråer,
-Tillat FNs høykommissær for menneskerettigheter og spesielle prosedyrer i Menneskerettighetsrådet umiddelbar og uhindret adgang til Jammu og Kashmir
-Tillat umiddelbar og uhindret adgang til internasjonale organisasjoner, spesielt de som allerede er stasjonert og /eller opererer i Jammu og Kashmir, som Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Medisins Sans Frontiers og Amnesty International,
-Registrer umiddelbart straffesaker for forekomst av vold begått av statlige styrker, blant annet på medisinske tjenester og offentliggjør en slik registrering av saker, samt foreta undersøkelser om dette,
-Utbetal erstatning til ofre og familiene til ofre for vold umiddelbart
Referanser:
1. Indian Independence Act 1947
2. Instrument of accession
3. Indo-Pak war of 1947
4. Insurgency in Jammu and Kashmir
Kashmir insurgency
Kashmir: Roots of Conflict, Paths of Peace by Sumantra Bose
5. Association of Parents of Disappeared Persons (APDP),
6. Kashmir Media Service
7. Urgent action appeal
JKCCS – check them out on Facebook as they post updates regularly Jammu Kashmir Coalition of Civil Society
8. What are pellet guns
Pellet guns blinding eye
9. Attack on medical services –
a.
b. Point 7
10. Media gag
11. Additional crpf troops
12. Police revoke permission to protest
Kashmir unrest
13. Hashmiris voice muzzled
Facebook under fire
14. Appeal for urgent action
Other materials –
Jashn-e-Azaadi – How We Celebrate Freedom – a documentary by Kashmiri pandit Sanjay Kak
Kashmir: Roots of Conflict, Paths of Peace by Sumantra Bose
http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/in_depth/south_asia/2002/india_pakistan/timeline/1947.stm
Local Kashmiri news agencies: http://thekashmirwalla.com/ , https://kashmirobserver.net/ , http://kashmirreader.com/ , http://www.greaterkashmir.com/ , http://www.kashmirmonitor.in/
Sign and share the petition for a referendum for Kashmir: https://www.change.org/p/india-the-kashmir-referendum-petition
Stop censoring Kashmiri activists on Facebook; reinstate Huma Dar & Satyadeep Deep – https://www.change.org/p/facebook-stop-censoring-kashmiri-activists-on-facebook-reinstate-huma-dar
Forfatter: Archana Bidargaddi
Oversatt fra engelsk og først publisert på norsk av Indiasolidaritet