Hva la grunnlaget for Demokratiske Kampucheas tilblivelse? USAs terrorbombing. Hvem fortsatte å støtte og anerkjenne Røde Khmer etter at Kambodsja ble frigjort fra terrorveldet, og slik hindret gjenoppbyggingen av landet? USA og resten av Vesten.
Rettsaker pågår fremdeles mot de overlevende som deltok i folkemordet. Det som skjedde mellom 1975 og 1979, da Kambodsja ble regjert av et av de verste terrorregimene i moderne historie (kanskje det aller verste), har satt dype spor. Det finnes ikke en familie i landet som ikke er berørt av det som skjedde. Hele landet ble gjort om til en kollektiv slaveleir. Byene ble tømt for mennesker, for Pol Pot skulle skape et nytt samfunn helt fra grunnen av. Og dette samfunnet skulle være et rent jordbrukssamfunn. Ingen skulle ha utdannelse, moderne industri skulle ikke eksistere. Fra tidlig på morgenen til sent på kveld måtta man jobbe i rismarkene, for landet skulle bli selvforsynt. Mesteparten av risen gikk imidlertid til Kina for å få tilgang på våpen, så kambodsjanerne fikk bare en eller to skåler ris om dagen. Det var alt de hadde å spise. Utrolig mange sultet, eller døde som følge av de groteske arbeidsforholdene. Eller de ble henrettet. Grunnlaget for henrettelsene var at de plukket bær eller andre ting som de ikke hadde blitt tildelt. Hvis de brukte briller kunne de også risikere å bli henrettet, for det var et tegn på utdannelse og da var du en av fienden. Henrettelsene var ekstremt brutale. De kunne nemlig ikke skyte folk, for kuler og krutt måtte de spare til å krige mot vietnameserne, hvis grenser de stadig krenket. Så de slo ihjel de som skulle henrettes med diverse jordbruksredskaper. Barn ble også henrettet. Noe av det sterkeste jeg har opplevd var da jeg besøkte dødsmarkene utenfor Phnom Penh og kom over et stort tykt tre hvor de hadde pleid å knuse småbarn. Treet var dekorert med små armbånd til minne for ofrene.
Hvorfor oppstod regimet?
Estimatene varierer, men rundt 2 000 000 av i alt 8 000 000 mennesker døde under Røde Khmer. Et av det forrige århundrets verste folkemord. Demokratiske Kampuchea var det offisielle navnet på regimet. Alle tidligere samfunnsstrukturer ble fullstendig utradert. Røde Khmer kalte seg kommunister. Men man behøver ikke akkurat å være veldig skolert i marxismen for å skjønne at «Demokratiske Kampuchea» var så langt unna alt som kan kalles sosialisme, kommunisme og marxisme som det er mulig å komme. Marxismen vektlegger den urbane arbeiderklassen, og Røde Khmer så denne som en del av fienden fordi de var nettopp urbane. Kommunistene i AKP (ml) (Arbeidernes Kommunistiske Parti) her hjemme var kanskje ikke så skolerte i marxismen, for de hyllet Pol Pot og dro på pilegrimsferd til Kambodsja. NKP (Norges Kommunistiske Parti) var de første i landet til å advare mot grusomhetene gjennom sin partiavis Friheten. Dette ble bare avfeid som «Moskvapropaganda». Pol Pot og hans AKP-disipler her hjemme var nemlig fanatiske anti-sovjetere.
Røde Khmers grusomheter er i dag viden kjent her i Vesten. Pol Pot var jo en av de «kommunistiske» despotene, og disse kjenner vi godt til. Det som er mindre kjent er derimot det som la grunnlaget for at de kom til makten. Den amerikanske terrorbombingen under Vietnamkrigen. Dysset ned er også det at hele Vesten med USA i spissen fortsatte å anerkjenne og støtte folkemorderne i lang tid etter at landet ble frigjort av Vietnam, noe som la grunnlag for en lang vedvarende borgerkrig og hindret landet i å bli rehabilitert. Det nye regimet, Folkerepublikken Kampuchea, var nemlig pro-Vietnam og pro-Sovjet fordi det var Vietnam som frigjorde landet fra Pol Pot. Kambodsja ble da fanget opp i det kyniske kalde krig-spillet.
Kambodsja ble bombet sønder og sammen
Under Vietnam-krigen ble det sluppet 2,7 millioner tonn bomber over Kambodsja. Over en million tonn mer enn det som ble sluppet over Japan under andre verdenskrig, inkludert atombombene over Hiroshima og Nagasaki. 30 prosent av befolkningen ble internt fordrevet. Nesten alt av viktig infrastruktur ble ødelagt; veier, broer, bygninger, sykehus, annet. Estimatene over antallet som døde direkte av bombene varierer fra alt mellom 100-150 000 til 500-600 000. Et stort antall mennesker døde dessuten av indirekte årsaker, som den interne forflytningen, sykdommer, sult, mangel på legetilgang osv. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som direkte eller indirekte døde av bombingen og hvor mange som døde under Røde Khmer etterpå, derfor er det så stor variasjon i estimatene.
Da Kambodsja fikk sin uavhengighet fra det franske koloniveldet i 1953 ble Prins Norodom Sihanouk landets leder. Under Vietnamkrigen på 1960-tallet forsøkte han å holde landet uavhengig. Dette viste seg å være så godt som umulig på grunn av alle de eksterne interessene som spilte inn og forsøkte å påvirke ham i ulike retninger; amerikanske, kinesiske og vietnamesiske interesser. I 1970 ble Sihanouk kastet i et USA-støttet militærkupp og erstattet med den høyreorienterte diktatoren Lon Nol.
USAs bombing startet allerede i 1965, men eskalerte kraftig i 1969. Med statskuppet i 1970 ble landet for fullt dratt med i Vietnamkrigen. Målet for bombene var nord-vietnamesiske styrker utplassert i Kambodsja i tillegg til Viet Cong-styrker (den sør-vietnamesiske kommunistiske geriljaen som kjempet mot det USA-støttede militærdiktaturet i Sør). Men det var sivilbefolkningen som ble hardest rammet, slik det vanligvis er i de imperialistiske aggresjonskrigene.
Medlemstallet til Røde Khmer vokste dramatisk under USA eskalering av bombingen
Røde Khmer, under ledelse av Pol Pot, hadde siden 1960-tallet vært en aktiv opprørsgruppe, men med liten innflytelse og oppslutning. Før USA eskalerte bombingen i 1969 hadde de under 10 000 medlemmer, og innen 1973 hadde tallet vokst til over 200 000. Røde Khmers oppslutning var konsentrert rundt landets småbondemajoritet på landsbygda, som led verst under terrorbombingen. Militærkuppet i 1970 som erstattet Sihanouk med Lon Lon var også avgjørende. For det første gikk Sihanouk, som hadde enorm popularitet blandt landets småbønder, inn i en allianse med Røde Khmer. For det andre, mens Sihanouk hadde forsøkt å ivareta landets nøytralitet gikk Lon Nols myndigheter direkte inn på amerikanernes og sør-vietnamesernes side i Vietnamkrigen. Landet ble nå langt dypere involvert i krigen, og Røde Khmer fikk støtte fra kommunistene i Vietnam, hvilket de ikke hadde fått tidligere ettersom de vietnamesiske kommunistene hadde anerkjent Sihanouk som legitimt statsoverhode.
Det er ingen tvil om at USAs terrorbombing av Kambodsja og involveringen av landet i den grusomme og blodige Vietnamkrigen var avgjørende for Røde Khmers seier og maktovertakelse. Det sørget for at geriljaen steg fra å være et relativt ubetydelig irritasjonsmoment for Prins Sihanouk til å bli den sterkeste maktfaktoren i landet, som følge av den massive støtten de fikk på landsbygda, samt støtten de fikk av vietnamesiske kommunister fordi USA-marionetten Lon Nol involverte landet for fullt i krigen. Da Vietnamkrigen tok slutt i 1973 og kongressen til slutt tvang Kissinger til å stoppe bombingen i Kambodsja var Lon Nol-myndighetene så betydelig svekket at de på ingen måte var levedyktige. En borgerkrig fulgte, og i 1975 inntok Røde Khmer under Pol Pots ledelse hovedstaden Phnom Penh. Et av det forrige århundrets verste terrorregimer ble til. År null.
USA og Norge anerkjente Røde Khmer som legitim myndighet i Kambodsja
Nixon-administrasjonen førte bombingen i all hemmelighet. Det var illegalt, og kongressen visste i starten ingenting. Henry Kissinger, mannen som var ansvarlig for terrorbombingen, fikk Nobels Fredspris.
Røde Khmer-regimet var alliert med Kina, anti-Sovjet og ekstremt anti-Vietnam. Båndet som ble knyttet med kommunistene i Vietnam etter Lon Nols kupp under krigen var midlertidig og ble avsluttet når Røde Khmer kom til makten. For Pol Pot hadde hele tiden ledet en anti-vietnamesisk fraksjon i partiet, og disse hadde siden 1960-tallet hatt total dominans. Ved makten krenket de Vietnams grenser gjentatte ganger. Dette eskalerte i 1978, og Vietnam invaderte Kambodsja. Dette var delvis også etter press fra kambodsjanske kommunister som var i opposisjon til Røde Khmers ekstreme fanatisme og ødeleggelse av landet. Disse hadde gått i eksil i Vietnam. Tidlig i 1979 ble landet frigjort fra Røde Khmers skrekkvelde.
Det nye regimet, med det offisielle navnet Folkerepublikken Kampuchea, ble følgelig pro-Vietnam og pro-Sovjet. Deres fremste mål var å bygge opp igjen landet etter Røde Khmers ødeleggelser. USAs imperialisme og den Kalde Krigens maktspill satte i midlertid sterke kjepper i hjulene for dette. USA forsøkte å innarbeide et godt forhold til Kina allerede tidlig på 1970-tallet, og Nixon besøkte Mao Zedong i 1972. Dette for å isolere Sovjetunionen som hadde hatt et alvorlig brudd med Kina, og for å demme opp for deres innflytelse. Når Røde Khmer tok makten i 1975 forsøkte USA å innlede et godt forhold også til dette regimet fordi de anså det som en motvekt til Vietnam og Sovjetunionens innflytelse. Da Kambodsja ble frigjort i 1979 anerkjente USA Røde Khmer og Pol Pot fremdeles som legitim myndighet i Kambodsja. USA fikk med seg resten av Vesten, inkludert Norge hvor et samlet storting med unntak av SV stemte for å fortsatt anerkjenne Røde Khmer. Det nye regimet som forsøkte å bygge opp igjen Kambodsja ble effektivt boikottet av «verdenssamfunnet». Røde Khmer fortsatte å representere landet i FN.
AKP var ikke de eneste som støttet Pol Pot – det gjorde også alle partier fra AP til FrP
De naive norske kommunistene i AKP (ml), de som ignorant og basert på en fanatisk anti-sovjetisme lukket øynene for NKP-kommunistenes advarsler, støttet utifra en forvrengt ideologisk oppfatning opp om Pol Pot. Men Pol Pot fikk altså norsk støtte fra annet hold også. Hele det politiske spekteret fra AP til FrP støttet utifra kyniske geopolitiske hensyn opp om Pol Pot etter at landet allerede var frigjort og alle var fullt opplyst om folkemordet. Hva var verst? Man kan gjerne hudflette Pål Steigan og co., men de store partienes støtte snakkes det lite om. Og den hadde realpolitisk betydning.
Etter å ha blitt frarøvet makten flyktet Røde Khmer til den vestlige delen av landet, ved grensene til Thailand, hvor de reorganiserte en ny geriljastyrke og satte i gang en borgerkrig mot Folkereprublikken og Vietnams tilstedeværelse, og fremholdt sin terrorisering av befolkningen. Med USAs og Kinas støtte. USA hjalp Kina å gi åpen militær støtte til Røde Khmer. Omtrent $100 millioner ble gitt i slik støtte. USA, Kina og europeiske stormakter ga Røde Khmer diplomatisk legitimitet ved å anerkjenne dem og sørge for at de representerte landet i FN. USA nektet å anerkjenne Røde Khmers forbrytelser ved makten som et folkemord helt frem til 1989. I tillegg til å assistere Kinas støtte til Røde Khmer-geriljaen, finansierte USA direkte flere geriljastyrker som var nært allierte med Røde Khmer gjennom hele 1980-tallet. Men det verste var muligens at USA blokkerte for FNs mulighet til å gå inn med sårt tiltrengt nødhjelp, for å effektivt undergrave Folkerepublikken og Vietnam. Kambodsja overlevde i denne perioden kun på den utilstrekkelige nødhjelpen som Vietnam, Sovjetunionen og Østblokk-landene hadde kapasitet til å forsyne dem med. Til tross for en del fremskritt var det vanskelig for Kambodsja å komme seg på fote igjen etter folkemordet under disse omstendighetene; borgerkrig, imperialististisk maktspill og internasjonal boikott.
I 1989 trakk Vietnam styrkene sine ut av landet. I 1992 ble fredsavtaler undertegnet. Folkerepublikken Kampuchea ble oppløst, først erstattet av Staten Kambodsja og deretter Kongeriket Kambodsja, når Sihanouk returnerte som monark. USA fortsatte i midlertid å støtte Røde Khmer frem til 1997. Pol Pot døde og ble aldri dømt for sine forbrytelser. En prosess med rettsaker mot de gjenlevende forbryterne fra Røde Khmer startet i 2003. USA sørget for at de kun skulle ha anledning til å bli dømt for forbytelsene begått under folkemordet fra 1975 til 1979, og ikke under borgerkrigen etterpå når de mottok substansiell amerikansk støtte.
Kambodsja er forsatt et av verdens fattigste land
I omtrent to tiår har Kambodsja nå vært relativt stabilt og fredelig. Men det er fortsatt et av verdens fattigste land, og rundt en tredjedel av befolkningen lever på mindre enn én dollar per dag. Før den amerikanske bombingen var Kambodsja et av de mest velstående landene i Asia. Nå er det et av de fattigste. Bombingen, folkemordet, den påfølgende borgerkrigen, den imperialistiske herjingen, det storpolitiske maktspillet – alt dette har satt dype spor. Kambodsja er fremdeles preget av sin nære historie. De har opplevd økonomisk vekst, men denne har i stor grad kommet eliten til gode. Bønder blir i dag ofte utsatt for landtyveri og tvangsforflytning fordi land eksproprieres til fordel for utenlandske selskaper. I følge Norsk Folkehjelp har dessuten utviklingen de senere årene gått i retning av en mer autoritær stat.
Så må man spørre seg: Har vi lært noe? Av å bombe fattige land i andre deler av verden – hvilke konsekvenser det kan få? Av å støtte og finansiere ekstreme «opprørsgrupper» for å destabilisere «land vi ikke liker»? Av å påføre «land vi ikke liker» drepende sanksjoner som rammer sivilbefolkningen?
– Det virker ikke som om vi har lært så mye.
Artikkelen ble først publisert på Per Kristian Torps blogg.
Anbefalt lesing:
En kort gjennomgang av USAs bombing.
Morris, Brett J. – Nixon and the Cambodian Genocide. Om folkemordet, USAs bombing, og USAs støtte til Røde Khmer gjennom hele perioden etter at landet var frigjort.
Pilger, John – Cambodias empty dock. Pilger snakker om tre faser i Kambodsjas holocaust: 1) USAs terrorbombing, 2) Røde Khmers folkemord, og 3) Den påfølgende borgerkrigen og den internasjonale boikotten.
Se John Pilgers berømte dokumentar fra 1979: The Silent Death of Cambodia.
Les om Norsk Folkehjelps arbeid i Kambodsja.
Veldig bra gjennomgang av det verste folkemordet etter at Kongo ble kristnet av Belgiere
God folkeopplysning. Burde leses av mange, så jeg tillater meg å «anbefale».