Bare med samhold kan vi bekjempe terrorismen

Vi kan bekjempe ideene bak terrorangrepet i Orlando. Det finnes et demokratisk alternativ i Midtøsten, men Norge har valgt feil side og står med Tyrkia og Saudi-Arabia.

Det er vanskelig å skrive en tekst om det som skjedde i Orlando i går. Mange mennesker har blitt drept og mange flere vil dø av skadene de ble påført. Alle mine tanker går til ofrene og deres nære. Hele kroppen skjelver, fordi det kunne vært meg. Fordi det faktisk har skjedd med mine venner.

Skeiv fra Midtøsten
Jeg er skeiv og fra Midtøsten. Jeg har sett hvordan volden mot skeive har økt med oppblomstringen av salafismen, nasjonalismen og homofobien/transfobien. Det er på tide at verden bynner å ta disse sakene på alvor. Alle mennesker fortjener et liv fritt fra hat, vold og diskriminering. Kanskje er det også tid for å skifte metode for hvordan vi jobber med disse spørsmålene, for jeg ser en gradvis stigning av hatet mot oss som er annerledes og hvordan det internasjonale samfunn ikke gjør sitt beste for å stoppe terroren.

Vi vet ennå ikke mye om hva som skjedde, det er for tidlig å trekke visse konklusjoner. Det vi vet er at uskyldige mennesker ble brutalt myrdet av en mann med hat i hjertet, at han planla dette og visste akkurat hva han skulle gjøre og hvem som var målgruppen. Men det finnes et par ting som vi allerede kan diskutere og gjøre. For å skjønne alt dette må vi se hvor det kommer fra, uten å ta til rasismen. De største ofrene for denne typen terror er faktisk muslimer selv, blant annet mine skeive venner. Hat er ikke løsningen på hat og det er viktig at vi aldri glemmer det, fordi det bare kommer til skape mer polarisering og mer vold.

LES OGSÅ: Nynorsk krig vil bli gave til IS

En ideologi med et opphav
Men ideologien til terroristen Omar kommer fra et sted, et sted jeg selv sett og vært. Et sted der bomber regner, der mine venner blitt drept, der min familie bor og der jeg selv har vært nær å miste mitt liv. Et sted der det er livsfarlig å være den jeg er. Et sted der sånne som Omar blir sett på som helter. Et sted jeg ikke ønsker min verste fiende. Stedet er ingen plass, men ideologi som heter salafismen.

Alle har et ansvar over å stoppe slike episoder. Ingen er fri fra ansvar. Det er kun i felleskap vi kan få slutt på dette. Alle vet om ideologien til Daesh og alle er enig i at vi må få slutt på brutaliteten. Men vi gjør det på feil måte, fordi andre ting enn ren frigjøring blir sett på som viktigere. Vi forhandler med kapitalismen, rasismen og patriarkatet, og da ofres de mest marginaliserte i kampen mot Daesh (IS).

Daesh er store, men vi kan knuse deres ideologi gjennom å støtte de feministiske, antirasistiske og demokratiske alternativene som allerede finnes velstruktert i Midtøsten – jeg har sett det med egne øyne. Vi må gjøre dem større enn Daesh og mens jeg skriver er det akkurat det som ikke skjer. Vi har alliert oss med Tyrkia som har tatt bort immuniteten fra det eneste partiet i Midøsten som kjemper for skeive menneskers rettigheter. Jeg snakker om HDP, som har et prinsipp om at skeive må ha ti prosent representasjon i partiet. Et parti som ba FN vise solidaritet med skeive flyktinger, skjønner dere hvor vakkert det er? At midt i et brennende konflikt så prater de om de mest sårbare i krigen?

De har visst meg en solidaritet som skeiv og kurder som jeg og mine kamerater aldri hadde turt å drømme om . Hver dag tar de kampen mot salafismen og konservative stemmer i Midtøsten. Disse kommer nå kanskje alle til å havne i fengsel. En av disse parlamantarikerne, som var muslim og min kamerat, ble brent levende fordi han turte å velge kjærlighet, demokrati og frihet for alle. Og ingen reagerte. De valgte heller å støtte Erdogan som hater og dreper folk som meg. Slik har Norge, FN og alle andre sveket oss. Det internasjonale samfunnet bør se seg selv i speilet i lys av disse hendelsene.

LES OGSÅ: Hvordan unngå islamistiske terrorangrep i Norge

Vi har ekskludere det demokratiske alternativet
De valgte å ekskludere det eneste initiativet i Syria som prater om menneskelige rettigheter, som vil få slutt på religiøs fanatisme og som kjemper mot patriarkatet. I deres øyne var de ikke verdig våre ører og vår solidaritet. De valgte Erdogans brutalitet og dermed en fortsatt hat mot skeive. Jeg så på Facebook i dag at mine venner sydøst i Tyrkia skal arrangere en spontandemonstrasjon mot terroren i Orlando. Det på tross av at de vet at de selv kan bli drept for det. Jeg elsker dem for det og deres mot gir meg styrke. Jeg håper at alt går bra. Hver dag tenker jeg på dem som sitter fast blant fundamentalister som Omar.

Det går ikke å bekjempe Daesh og deres sympatisører uten å ha en annen alternativ ideologi å gå til. Man kan bombe dem ihjel, men da vokser de på andre plasser istedet, som for eksempel i Orlando eller i Paris. Ideologien flytter på seg og har ingen grenser. Hvis vi lar sånne som Trump bruke dette i sin rasistiske propaganda så hjelper vi jihadistene og det er viktigere en noen sinne at vi holder oss sammen, for bare slik kan vi få slutt på dette.

LES OGSÅ: Norske styrker involvert i trening av norsk terrorsiktets nettverk

Gjør Pride til kamp igjen
Jeg er så frustrert av alt som skjer og hjertet mitt verker av å se Vestens handtering av situasjonen. Norge er med i Nato sammen med Tyrkia og tillater handlingene til en fundamentalistisk og fascistisk diktator. Norge støtter sjiamilitser som i sin tur støttes av Iran. Saudi Arabia har skapt ideologien til Omar og Daesh, og USA har før og etter invasjonen av Irak skapt det kaotiske rommet der den sekteriske krigen idag føres. Ingenting av dette har oppstått i vakuum, vi må behandle problemene fra røttene og ikke bare symptomene. Vi trenger et helhetsperspektiv på dette. Og hvis vi ikke tør det, så må jeg dessverre si at terroristene kommer fortsette med sine handlinger.

Jeg ber dere vennligst å lytte på meg. Jeg vegrer meg for å se flere nyheter av folk som dør, uansett om det er i Orlando eller i Cizre. Vi må stå sammen for alle undertrykte, ikke gjøre homofobien til islamofobi. Jeg ber dere å gjøre det som min drepte kamerat gjorde: Velge feminisme, antirasisme og demokrati. Vi skylder ofrene dette og det er den eneste veien vi med god samvittighet kan agere og få slutt på denne onde sirkelen.

Pride vokste utifra rasifiserte transkvinner som ble lei den strukturelle volden, politiets brutalitet og den konstante diskrimineringen. Pride er like rundt hjørnet. La oss gjøre dagen politisk igjen og jobbe for en kollektiv frigjøring. Ingen er frie før alle er frie.