Norske elever trodde seieren var i havn og at regjeringas fraværsgrense var historie. Så snudde Arbeiderpartiet.
Onsdag 1. juni blei den omstridte fraværsgrensa historie få måneder før den skulle innføres. De nye reglene skulle innføres skoleåret 2016/2017 og gikk ut på at elever som hadde mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke skulle få karakter i faget. Forslaget ble møtt med hard motstand, fordi mange fryktet at fraværsgrensa ikke kom til å gjøre at elever møtte mer opp på skolen, men heller at mange flere kom til å droppe ut av videregående fordi det er så mye fravær som ikke kan dokumenteres, eller som i hvert fall kan være vanskelig å få dokumentert. Psykiske problemer, mobbing, vold i hjemmet og liknende er alle ting som i utgangspunktet gir gyldig fravær om det kan dokumenteres, men vi veit at dette i virkeligheten kan være vanskelig å snakke om, og ikke minst vanskelig å dokumentere. Fraværsgrensa kunne i ytterste konsekvens blitt en dropout-garanti for elever på videregående.
Elevbevegelsen reiser seg
Elevbevegelsen mot fraværsgrensa har vært den største politiske mobiliseringa av skoleungdom på årevis. Over 10 000 elever streika mot fraværsgrensa 11. mai, og risikerer dermed – ironisk nok – ugyldig fravær. Streiken mot fraværsgrensa var det beste argumentet mot politikere, rektorer, lærere og andre forkjempere for fraværsgrensa som mener at dagens elever er late, uengasjerte og utakknemlige for muligheten til å gå på videregående. Streiken var et viktig signal til politikerne om at elever bryr seg om sin framtid og utdanning, og at for en gang skyld burde elevene bli hørt fordi det tross alt er de som kjenner sin egen skolehverdag best.
Da det ble klart at Torbjørn Røe Isaksen og regjeringa ikke kom til å få flertall for forslaget ble det feiret som en stor seier av alle som har jobbet mot fraværsgrensa. Så, onsdag 7. juni snudde Arbeiderpartiet, og åpner nå for en fraværsgrense på 15 % som skal evalueres etter tre år. Dette er unektelig et stort tap for elevbevegelsen. Ikke bare fordi det er elevene som kommer til å tape på de rigide reglene, men også fordi motstanden mot fraværsgrensa har kommet fra elevene selv. Uten deres store engasjement tror jeg ikke det hadde vært så mange partier som hadde tatt standpunkt mot fraværsgrensa. Det at elevene nå ikke blir lyttet til er et tap.
Ap viser mistillit – mot elever og lærere
Arbeiderpartiet forsøker selvsagt å dempe inntrykket av at de har sviktet elevene. «Dette har vi ment hele tiden,» sier de nå. I deres verden er det et hav av forskjell mellom ei fraværsgrense på 10 % og ei på 15 %. Med det viser de at de virkelig ikke har skjønt poenget. Fraværsgrensa er en gedigen mistillitserklæring, ikke bare mot landets elever, men også mot lærerne som blir fratatt sin mulighet til å utvise faglig skjønn. Den vil føre til at lærere som burde kunne gjøre egne faglige vurderinger når de skal sette karakterer på elever, nå blir tvunget til å stryke elever som har mer enn 15 % fravær i et fag. Alle, både tilhengere og motstandere av fraværsgrensa vil at elever skal være på skolen, men Rød Ungdom er mot en slik rigid grense uavhengig om den er på 5, 10, 15 eller 20 %. Dette er ikke et spørsmål om prosentsatser – det er et spørsmål om prinsipper.
Bakstreverske straffereaksjoner
Det mange synes å glemme er at vi veit fint lite om norske elevers fravær. Vi veit lite om hvor høyt eller lavt det er, og enda mindre om årsakene til at elever er borte fra skolen. Derfor virker det meningsløst å innføre en fraværsgrense før man har kartlagt det faktiske fraværet til elever. For Rød Ungdoms del handler motstanden mot fraværsgrensa likevel først og fremst om at det ikke er en slik skole vi vil ha. Fraværsgrensa er pisk uten gulrot. Den er rigid, gammeldags og bakstreversk, og ikke tilpassa en moderne virkelighet der elever trenger en helt annen type oppfølging enn slike straffereaksjoner.
Overfor utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans allierte i Arbeiderpartiet vil jeg gjøre oppmerksom på én ting: tusenvis av elever over hele landet streika mot den første fraværsgrensa, og jeg kan love dere at de ikke har tenkt til å gi opp nå. Elvene har vist at de er klare til å sloss for retten til å påvirke egen skolehverdag, sloss mot dropout-garantien og sloss for en skole for alle. Det kommer dere til å merke.
Det med fører ikke riktighet at lærerene ikke ønske denne regelen tvert imot kan du lese i nrk at lektorforeningen er for en slik grense ( https://www.nrk.no/norge/laererne-jubler-over-fravaersgrense—elevene-er-skuffet-1.12986696 ) Det er også en generalisering å skrive at mange av de som er for regelen syns at elever er enten late eller utakknemmelige for skolegangen.
Som sagt har vi i dag en rekke grunner som gir elever muligheter for begrunnet fravær og jeg håper og tror heller på en motsatt effekt at de elevene som faktisk har kanskje vonde grunner for fravær nå vil snakke med fagpersoner om dette.
Jeg kan kun se på egen erfaring med foreldre som jobbet som lærere på en videregående skole og antalle historier jeg har hørt der det ble utrolig komplisert å stryke elever med mye fravær grunnet et lite rigid regelverk. Elever som har truet med rettslige skritt og andre metoder for å kreve en karakter i fag var ikke uvanlig.
Men jeg er enig i at vi kan sikkert bedrive langt mere forskning i hva som er grunnlaget for fravær. Om det faktisk er de tingene du tar opp så burde vi helt klart se på hvordan vi kan bygge opp et bedre system for de som faller utenfor av gode grunner. Men jeg mener vi ser i feil ende om det er rundt timer fravær da systemet allered er fleksibelt med tanke på disse.