Med seier for venstresida kan nyvalget i Spania bli det store steget i demokratisk retning folket har ventet på i 40 år.

Det er nå klart at det blir en ny runde med valg i Spania den 26. juni, da de større partiene ikke har greid å komme til enighet med de mindre partiene om en ny regjering etter forrige valg 20. desember.

Denne uka kom den overraskende nyheten om at to partier fra venstrefløyen, Podemos – med alle sine små regionale partier, som blant annet En Comú Podem (Catalunya) og Compromís (Valencia) – og Izquierda Unida (Samlet Venstre) har dannet en koalisjon.  Dette for å styrke muligheten for et flertall sammen med PSOE (Sosialistisk partiet).

Målet med alliansen er å kunne gi befolkningen et solid alternativ til de konservative kreftene som har herjet i Spania siden slutten av diktaturet i 1975.

LES OGSÅ: 40 år med åpne sår – Franco er død, men straffefriheten fortsetter

En ny vri før valget
I deres felles dokument «50 steg for å styre sammen», baserer de seg på alle punktene partiene har til felles sammen med noen kompromisser. Felles vil de kjempe for å avvikle økonomiske kutt påtvunget av EU, renasjonalisere offfentlige tjenester, bekjempe en korrupsjon som gjennomsyrer hele det politiske, økonomiske og juridisk systemet, i tillegg til å gjenoppbygge økonomien.

Dette er klart store oppgaver som krever tydelige tiltak. Lokalt ser vi at lederne av små partier som En Comú Podem i Barcelona, med Ada Colau som ordfører, har satset på åpenhet, mer direkte påvirkning fra innbyggere i politikken og tilbakeføring av tjenester til det offentlige, for å sikre god livskvalitet for alle innbyggere. Dette samsvarer med linjen ordføreren i Madrid, Manuela Carmena, har kjørt siden hun begynte i stillingen sin.

Selv om en allianse fra den – som konservative krefter kaller det – «radikale venstreside» kan virke lovende, gjenstår mye å se fram til valget. Det er uansett et historisk gjenvalg, og vi kan håpe at den spanske befolkningen fortsetter å stille krav til sine folkevalgte uansett hvilken blokk de hører til, og at den økende tendensen til å ønske dype og demokratiske endringer i politikken får sitt endelig gjennomslag.

Vi har hatt 40 år for å tråkke demokratiske stier siden Franco døde, mange år med krevende øvelser som befolkningen har fått svi for i hverdagen. I år kan være det endelige steget mot et reelt folkestyrt demokrati i Spania.

LES OGSÅ: En antidemonstrasjonslov vedtatt i Spania for å frata oss rettssikkerheten 

Et utappet demokratisk potensial
Kollektivet «Anticapitalistas» – Antikapitalistene – den kritiske fløyen av Podemos, stiller ytterligere krav for å kunne benytte det historiske øyeblikket ved nyvalget.

De gjør venstrepartiene oppmerksomme på at det finnes mange innbyggere som ikke er aktive deltakere i partiene men som likevel er klare til å bidra med praktiske samfunnsendringer. Anticapitalistas oppfordrer til å benytte et potensielt flertall i valget for å begynne reformene som prioriterer menneskerettighetene framfor økonomisk profitt og kutt.

Valgkampanjen kan bli hard, og vi kan vente tøff og misvisende ordbruk når partiene søker å delegitimere sine motstandere, men til syvende og sist må målet ved alliansen være å sette i gang politiske endringer som gjenspeiles i sosiale forbedringer; som å nasjonalisere bankene og strømleverandørene, gjennomføre arbeidsreformer og forby utkastelser og frie oppsigelser, i tillegg til å sette inn tiltak mot vold mot kvinner; stoppe den økologiske krisa; og øke investeringer i offentlige tjenester som helsevesenet, utdanningssystemet og arbeidsskapning.

Sonia Muñoz Llort er spesialpedagog i spesialisthelsetjenesten og opptatt av menneskerettigheter og politikk.

Et svar på “26. juni – dagen for det endelige bruddet med diktaturarven i Spania?”

Kommentarer er stengt.