Regjeringa har bestemt at Norge skal trene opp syriske militser og «om nødvendig» gå inn i Syria. Vedtaket er folkerettsstridig uten at de blåblå ser ut til å bry seg.
Den mørkeblå regjeringas strategi for å involvere Norge enda tyngre i den syriske borgerkrigen går framover med stormskritt. Den 2. mai annonserte regjeringa at Norge ville sende 60 spesialsoldater til Jordan for å trene det som på politikerspråk kalles «lokale syriske grupper» for å kjempe mot IS. Det åpnes også for at disse spesialstyrkene kan gå inn i Syria, «om nødvendig», som det heter seg.
Dette begrunnes ikke med FN-vedtak eller annen folkerett, men ved at den USA-leda «koalisjonen» har etterspurt det. Denne «koalisjonen» har ingen forankring verken i FN eller folkeretten. All militær aktivitet fra denne mot Syria uten landets samtykke er derfor å betrakte som folkerettsstridig, uten at dette ser ut til å bry regjeringa nevneverdig.
LES OGSÅ: Hvordan unngå islamistiske terrorangrep i Norge
Den hvite manns byrde
Denne gangen kommer, i motsetning til under forløpet til Libya-krigen i 2011, motkreftene til orde. Den syriske regjeringa protesterte resolutt mot den norske beslutninga, og får støtte blant annet av Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit, som slår fast at «den norske begrunnelsen for å sende soldater inn i Syria er folkerettslig svakt begrunnet».
Hun har sjølsagt helt rett. Med hvilken rett kan Norge overkjøre en suveren stat i den tredje verden som kjemper en krig mot utenlandsk destabilisering og ødeleggelse, gjennom å støtte egne væpna grupper slik det passer oss? Dette smaker mer av «den hvite manns byrde», enn det gjør av demokratisk utenrikspolitikk.
Regjeringa er dessverre ikke aleine om denne linja her i landet. Det norske arbeiderparti slutter lydig opp om forslaget. Anniken Huitfeldt uttalte blant annet til NTB at «Vi har forsikret oss om at det folkerettslige mandatet er på plass». Betryggende å høre.
LES OGSÅ: Våre venner de islamistiske fundamentalistene
Motstemmene overbeviser
Heldigvis har regjeringa også pådratt seg motstand. Leder for Senter for strategisk analyse, Helge Lurås, skriver følgende for Aftenposten i artikkelen «Norge er fortsatt på krigsstien for USA»:
Høyre og Arbeiderpartiet konkurrerer som normalt om å logre for USA. […]Overordnet er det lite som tyder på at det å støtte noen av de utallige opprørsgruppene i Syria, som dels kjemper mot Assad, og dels mot IS, og dels mot hverandre, vil bringe stabilitet i regionen eller redusert terrorfare i Europa.
Treffende avslutter han med: «Selvstendig tenkning er ikke det norske etablissementets sterke side.» Det har han så alt for rett i.
Motstanden kommer også fra annet hold. Direktøren ved fredsforskningsinstituttet PRIO advarer om at «dagens støttespillere kan bli morgendagens fiender», og viser til USAs støtte til islamistene i Afghanistan på 80-tallet. Hedda Langemyr fra Norges Fredsråd uttrykker også bekymring for at «vårt militære engasjement sammen med den USA-støtta koalisjonen bare vil styrke IS sin posisjon og fotfeste i regionen, med katastrofale følger for sivilbefolkningen i Syria og Irak.», og avslutter med å spørre om vi ikke har lært noe som helst av feilgrepa våre i Libya, Irak og Afghanistan. Dette er betimelige spørsmål, all den tid historia gjerne gjentar seg.
LES OGSÅ: Norge — Saudi-Arabias nyttige idiot i krigføringen mot Jemen
Sanksjoner som bensin på bålet
Vestens politikk overfor Syria har vært katastrofal helt sia 2011. Allerede da hang den rødgrønne regjeringa seg på EUs økonomiske sanksjonsregime mot landet, som blei intensivert året etter. Disse sanksjonene blei innført for å strupe den syriske økonomien, med sikte på at regimet skulle skiftes ut. Sanksjonene er ikke forankra i FN. Det eneste vi har oppnådd med disse sanksjonene hittil, er å hive bensin på bålet. Jeg stiller meg tvilende til at dette er diskutert inngående på Stortinget.
Ikke bare har vi sluttet opp om USA og EUs økonomiske sanksjoner. Vi har også deltatt i den politiske boikotten mot Syria, gjennom utenriksminister Espen Barth Eides stadfesting av «Syrian National Council» som «den legitime representanten for det syriske folket». Slik vedtok vi altså full norsk støtte til USA, Saudi-Arabia og Qatars strategi for væpna regimeskifte i Syria. Dette har i ettertid fortsatt gjennom den stilltiende norske aksepten av NATO-Tyrkias grusomheter mot de kurdiske motstandsgruppene, som hittil har ytt den mest heroiske motstanden mot IS-terrorismen. Konsekvensene av denne politikken bør være åpenbare for alle som har fulgt med på den katastrofale flyktningkrisa det siste året.
På lag med islamister
Det er underlig å se at den norske regjeringa slutter opp om en så aggressiv linje mot Syria. Vel er Syria er brutalt diktatur, men den store majoriteten av det væpnede opprøret kommer fra reaksjonære islamistiske grupperinger med tilsynelatende liten eller ingen folkelig legitimitet, mange av dem tungt støttet av islamistiske diktaturer i regionen. Det er ingen grunn til å applaudere Bashar al Assads regime, men enda mindre bør man støtte krigføringa vi nå ser utspille seg i Syria, hvor hovedaktøren utenfra er Saudi-Arabia. Dette ekstremistiske diktaturet med sine middelalderske tradisjoner og støtte til islamistisk terror har vært ledende i å støtte den brutale terrorkrigen mot Syria. Målet har hele veien vært å tvinge fram et skifte fra Syrias nåværende regjering, til et islamistisk sunni-diktatur etter egen modell.
LES OGSÅ Espås Vangens tekst Hykleri og bortforklaring om Norge og Saudi-Arabia
Frp sender våpen til islamister
Hva er den mørkeblå regjeringas holdning til Saudi-Arabia? Det er tettere samkvem, større investeringer, og en de facto-allianse i både krigen mot Libya, og den nåværende krigen mot Syria. Denne støtta har vært økende i begge de siste regjeringsperiodene. Fremskrittspartiet har flere ganger understreka at «flyktningene må støttes der de er». Da er det underlig at partiet slutter opp om USAs regimeskiftestrategi, og pleier slike vennlige forbindelser med Saudi-diktaturet. Seinest for ei uke sia stemte FrP for fortsatt norsk våpeneksport til det islamistiske diktaturet. Om FrP og Høyre trur Saudi-Arabia har demokratiske motiver bak sin støtte til terroren i Syria, råder jeg dem til å tenke seg om to ganger.
Det er viktig at det protesteres mot regjeringas krigsplaner. Alt for mange ganger har vestlige land blanda seg i fattigere lands indre anliggender, med påfølgende grusomme konsekvenser. Den hvite manns byrde lever videre gjennom denne forma for nyimperialisme. Det legges ikke engang skjul på at dette gjøres fordi USA har bedt oss om det. Hva syriske myndigheter sjøl måtte mene, er irrelevant. Vi veit visst best. Jeg oppfordrer alle fredselskende mennesker med et godt demokratisk sinnelag å markere motstand mot vår regjerings krigsplaner. Da unngår vi at mer bensin helles på det 5-årige bålet Syria har blitt.
Bra skrevet!
Her tror jeg artikkelforfatteren har et stort flertall av det norske folk med seg.
Det skumle er at krigen i Syria nå ser ut til å eskalere:
Iflg syriske myndigheter har flere tusen terrorister/fremmedkrigere krysset grensen til Syria i løpet av de siste ukene: http://en.farsnews.com/newstext.aspx?nn=13950214001453
Samtidig vedtar Norge altså å sende spesialstyrker til området, styrker som eventuell også kan havne i kamphandlinger internt i Syria. Også andre NATO-land sender vel nå flere militære styrker til området?
Syriske myndigheter aksepterer ikke militær innblanding fra Norge og fra andre NATO-land.
I det øyeblikk norske styrker krysser grensen til Syria kan de bli utsatt for beskytning fra syriske regjeringstyrker. Og det finnes også en risiko for at norske styrker kan bli bombet av russiske militærfly i Syria. Norge kan altså risikere å havne i krig med russiske styrker. Iflg amerikanske myndigheter har russerne tidligere bombet syriske opprørere støttet av USA: http://www.foxnews.com/politics/2015/10/14/official-russia-deliberately-targeting-us-backed-forces-in-syria-dozens-killed.html
Det norske militære bidraget til Syria svekker ytterligere det norske forsvaret som allerede går på sparebluss. Samtidig fører oppdraget til økt terror fare i Norge samtidig som Norge eventuelt også kan havne i krigføring med Russland i Syria. Det høres ut som en veldig farlig utvikling for både verden og for Norge.
Kan det være….at det er «noen» der ute som faktisk ønsker å starte en tredje verdenskrig med utgangspunkt i Syria? Vi er faretruende et slikt mareritt nå. Og folk sluker agnet.
Hvorfor må Syria bestå på samme måte som da franskmenn og engelskmenn delte opp området i sin tid. Er det ikke bedre om de forskjellig etniske folkegrupper får selvråderett i sitt eget område ?
Sjølråderett kan være så mangt, og trenger ikke å bety en nasjonalstat. Jeg trur f.eks. at kurderne i Rojava har gjort lurt i å avvise tanken om en nasjonalstat, til fordel for en form for demokratisk kommunalisme, innafor den syriske staten. De andre minoritetene i Syria har jo stort sett slutta lydig opp om regjeringa og staten. Spesielt gjelder dette for de kristne.
Kurderne som jeg har snakket med, vil ha sin selvråderett. Og de synes samene i Norge har kommet langt i sin kamp om selvråderetten. Så det er ikke bestandig snakke om egen utenrikspolitikk, men respekt for den kultur, som folket mener de tilhører.
Inntil neste gang USA, Norge og andre land ønsker å leke splitt og hersk i Syria, mener du? Nei, du spiller på lag med imperialistene/kolonialistene når du sier slikt, Stein Voll.
Splitt og hersk er den politikken som har blitt bedrevet i området. Kurderne sitt område er som kjent delt mellom 4 land.
Selvråderett for etniske grupper når multikultur ikke fungerer andre steder i verden? Bare ikke i europa?
Rojava har tatt imot flyktninger av mange forskjellige etnisiteter og religioner som har vært truet av krigen i regionen. Dessuten har aldri Rojava vært noe i nærheten av et monoetnisk område og det er definitivt ikke noe YPG/YPJ har som mål. Så dette er ikke snakk om «selvråderett for etniske grupper» slik det virker som du tror, men økt selvstyre for et område.
Multikultur fungere. Verdens mest økonomisk fremgangsrike land, Thailand har 38 forskjellig etniske minoriteter.
Norges «engasjement» ift Syria er i ferd med å bli en større katastrofe enn Norges bombing av Libya.
Gode betraktninger og jeg er helt enig! Vi burde snart ha lært hva som skjer ved militær involvering i disse landene. Det går stort sett veldig galt. Irak, Afganistan, Libya, m.fl. har gitt verdenssamfunnet endel erfaringer som den norske regjeringen nå ser bort ifra, når de har fattet denne beslutningen. Situasjonen er fullstendig uoversiktlig og de man trener opp idag kan like gjerne hoppe over gjerdet til IS imorgen. Beslutningen om å sende soldater fra Norge er helt vanvittig. Forøvrig bra kronikk!
Mange takk!
Det er litt merkelig at samme folkene som mener at vi ikke kan stole på muhamedanere, gjerne sender våpen til de muhammedanerne som er til å stole på.