Foto: Pablo

Jeg velger å strekke ut en hånd, ikke bare til kristne og jøder, men til alle mennesker. For det er det vi først og fremst er.

I mange hundre år har det vært store konflikter mellom kristne, jøder og muslimer. De verste konfliktene startet kanskje med korstogene, men så fortsatte de med utvidelsen av kalifatet, kolonisering, og nå i moderne tid Israel-Palestina-konflikten, krigen mot terror og selvmordsbombing. Noen ganger kan det se ut som ting bare blir verre, men mange ganger ser man at folk er lei av all krigingen. Muslimer, kristne og jøder har jo tross alt ikke så ulike religioner som flere av oss tror. For meg som muslim er andre muslimer mine søsken i troen, mens kristne og jøder er som mine søskenbarn i den samme troen. Dem de følger er noen av de viktigste profetene i min tro. Derfor er det kanskje på tide at vi prøver å utvikle oss vekk fra den voldelige historien vår, og strever mot en fredeligere fremtid. Hvis ikke for oss selv, så kanskje for våre barns skyld. Jeg vil at min to år gamle datter skal vokse opp i en fredeligere verden enn den jeg vokste opp i.

LES OGSÅ om fredsarbeid: Oslo slutter seg til internasjonalt fredsnettverk

Når det er sagt, så er mange mennesker hverken muslimer, kristne eller jøder. Over halvparten av verdens befolkning tilhører ingen av disse religionene. Noen følger andre religioner, mens andre ikke tror på Gud eller religioner i det hele tatt. Hva med alle disse menneskene? Hva er de for meg? Her vil jeg sitere et av de helligste menneskene for muslimer, svigersønnen til profet Mohammad, Ali. Han sa noe som «Det finnes to typer mennesker i verden, de er enten dine brødre i troen, eller dine like i menneskeheten». Med dette sitatet som inspirasjon velger jeg å strekke ut en hånd, ikke bare til kristne og jøder, men til alle mennesker. For det er det vi først og fremst er. Uansett hva vi har valgt å tro på eller ikke tro på, så er vi mennesker, mennesker som deler den samme verden.

Jeg håper så mange som mulig vil ta imot denne hånden min, så vi kan leve side om side som gode naboer og venner. Mange av oss gjør det allerede, men det er fortsatt altfor mange som ikke gjør det. De kjenner hverandre ikke, og har derfor fordommer mot hverandre, noe som gjør at de enten misliker hverandre, eller er redde. Med denne hånden min håper jeg at vi kan bli kvitt noen av fordommene våre, slik at vi kommer nærmere hverandre.

Arslan Younus er en mossing som flyttet til Norge som 2-åring. Helt siden ungdomstiden har han diskutert rasisme, innvandring og integrering.

2 svar på “Jeg strekker ut en hånd”

  1. Dette var fint og hyggelig skrevet av deg Arslan Younus.
    Nå er det slik at det er veldig mange av dine trosfeller som har med seg til Norge en kultur som går ut på at deres døtre ikke skal gifte seg med våre sønner fordi vi opprinnelige kristenkulturelle norske har feil tro/kultur.
    Av og til går dine trosfeller allikevel med på et giftemål, men det forlanges da at den norske mannen må konvertere til å bli muslim.
    Det føles absolutt ikke godt eller riktig når en norsk mann må konvertere til en fremmed tro for å gifte seg,… i sitt eget fedreland.
    Jeg regner med at du Arslan ikke er en del av denne kulturen siden du rekker ut en hånd, men jeg håper du forstår at for mange av oss føles ikke dette akkurat som at muslimer i Norge rekker ut hånda til oss opprinnelige norske.
    Denne kulturen (som ikke gjelder alle muslimer), er vel heller med på å øke faren for parallelle samfunn i Norge, og er ikke akkurat med på å øke integreringen inn i det opprinnelige norske fellesskapet.

    1. Jeg ser ikke hvorfor Arslan skal ha noe med dette å gjøre i det hele tatt.
      Jeg tar ikke ansvar for atferden til kristne som setter fyr på abortklinikker eller ikke-troende som nekter sine døtre å gifte seg eller være kjæreste med muslimer, eller nekter sin sønn å være kjæreste med en gutt.
      Ingen av disse representerer meg og det jeg står for, like fullt kan de sies å være deler av mitt kulturfellesskap. Det samme gjelder også terroristen Breivik.
      Arslan skriver her et åpent og godt innlegg som oppfordrer til mer fellesskap, mer nærhet og omsorg på tvers av religiøs/kulturell tilhørighet. Det er en oppfordring jeg tar i mot med glede, det er fortsatt et faktum at mennesker i mellom har vi langt flere likheter enn forskjeller.
      Vi trenger å få endret fokuset – sterke krefter på ytre høyre kokkelimonkefløy jobber iherdig for å skape splid mellom oss. Splitt og hersk er en sørgelig velkjent taktikk.
      Jeg tar i mot hånda som rekkes ut, og rekker ut min andre hånd til alle som ser at sammen står vi sterke og trygge <3
      Elin Hege Lona

Kommentarer er stengt.