Vi utkjemper nå en kamp for retten til å delta i politikken, også når man er nybakt mor. Overraskende nok er dette en kamp vi også må kjempe mot Likestillingsombudet.
I Hof i Vestfold kjemper Felleslista for MdG og Rødt for retten til å delta i politikken også når man er nybakt mor, fordi vi mener det er en viktig prinsippsak. Det handler om hvordan vi forvalter demokratiet vårt.
LES OGSÅ: Hvorfor jeg aldri fikk barn
Bakgrunnen for saken er at vår 2. kandidat, som er nyinnvalgt politiker og nybakt mor, ønsket å delta i et viktig kommunestyremøte i Hof. Møtet behandlet sammenslåingen med nabokommunen. Sent ute i møtet, som varte i mer enn fire timer, kom barnevakten med den lille babyen som gråt og ville til mor. Moren ønsket ikke å avbryte møtet, men lot babyen, som var stille og rolig, være hos seg de siste timene av møtet og ammet henne ved behov. I pausen kom beskjeden fra ordføreren om at barnet ikke kunne være til stede. Det var ikke tillatt å reise seg fra bordet, og dersom barnevakten ikke kunne ha barnet hele kvelden, måtte mor melde forfall ved neste møte. Vi tok i etterkant kontakt med andre folkevalgte som fortalte at i deres kommunestyrer var det helt i orden at barn av og til var med mor på møter. Vi ble vi forundret over de rigide reglene i Hof og valgte å be Likestillings- og diskrimineringsombudet om hjelp. Dette var svaret vi fikk: «Å stille krav om at barn ikke skal være til stede under møter i kommunestyret vil som det klare utgangspunkt være saklig.» Dette synes vi er nedslående.
Vi bør etterstrebe et størst mulig mangfold blant våre folkevalgte. Bare slik kan de også være folkets representanter i rette forstand. Hvordan det tilrettelegges for småbarnsforeldre i politikken, og da særlig kvinner med spedbarn, er derfor prinsipielt meget viktig. Disse gruppene er underrepresentert i politikken og dette er et demokratisk problem. Vi må sette oss som mål å motvirke en slik skjevhet. Derfor må vi komme mødre og fedre i møte når de forsøker å være folkevalgte og foreldre samtidig. Kanskje må vi tåle at et barn er med på møter, fordi vi ønsker dette mangfoldet i politikken. Vi synes det er rart at Likestillingsombudet ikke deler denne oppfatningen.
LES OGSÅ: Vi deltidskvinner
Umulig for ammende
Svaret vi fikk fra Likestillingsombudet var at kommunen legger til rette når de tilbyr å dekke utgiftene til en barnevakt og legger inn ammepauser i møtene dersom det er nødvendig. Det er selvsagt optimalt om barnet kan ha barnevakt, hvis det lar seg gjøre. Men hva om du er nyinnflyttet og ikke har et nettverk som kan bidra som barnevakt? Eller hva om du ikke finner en barnevakt som kan være tilgjengelig til «kanskje ni og kanskje halv tolv» slik det ofte er på møter? Eller om du har en baby som ikke er trygg på andre enn sin mor? Har man da ingenting i politikken å gjøre? De som selv har ammet, vet at spedbarn gjerne ligger til brystet hele kvelden de første månedene. Betyr det at mor må holde seg hjemme, selv om hun er folkevalgt?
Vi vet at mange menn greier å fortsette som før i politikken etter å ha fått barn. Det er ikke like lett for kvinner. For de fleste er det langt fra enkelt å delta med ansvar for et spedbarn. Av biologiske årsaker står mor for det meste av av den nære omsorgen i de første månedene. Når man da i tillegg møter slike hindre som vi har opplevd i kommunestyret i Hof, blir det praktisk talt umulig å for de aller fleste kvinner å delta i politikken før de har sluttet å amme. De nasjonale retningslinjene anbefaler amming i minst ett år. Hvilke konsekvenser har dette for kvinner som får ett eller flere barn? Det sier seg selv at her må man forskjellsbehandle for å likebehandle. Og dette burde også Likestillingsombudet vite: Man kan ikke likebehandle når de som sidestilles ikke er i en lik situasjon. Menn med barn står i en helt annen stilling enn kvinner når det gjelder mulighet til deltakelse i både politkk og yrkesliv. Særlig når møtene er lagt på kveldstid.
Likestillingsombud for hvem?
I svaret vi fikk fra Likestillingsombudet sto det også: «Det fremgår av henvendelsen din at ordføreren og andre representanter mener at hun var forstyrrende. Ombudet må legge til grunn at noen faktisk mente at det var forstyrrende å ha barn til stede på møtet. Det finnes ikke en objektiv målestokk for hva som kan anses for å være forstyrrende, dette er subjektivt betinget.Vi lurer på hvordan dette skal håndheves. Hvis en politiker har hoste og dermed forstyrrer møtet, kan vedkommende også nektes å møte? Eller er dette noe som bare rammer foreldre? Hvor gammelt må i så fall barnet være før det får lov å være til stede? Og når begynner denne rigide regelen å komme i konflikt med prinsippet om at møtene er åpne for alle?
Vi mener også at dette handler om at velgerne får utøvet sin demokratiske rett. Det gjør de ved at representanten de stemte inn, er den som representerer dem. Kanskje var den store andelen kvinner og småbarnsforeldre en av grunnene til at Felleslista i Hof gjorde et så godt valg? Kanskje stemte småbarnsforeldre og kvinner på noen de kunne identifisere seg med? Det er rett og slett udemokratisk at disse folkevalgte politikerne ikke kan møte i kommunestyret fordi de har omsorg for barn. I en rekke kommuner i Norge er det tillatt å ha med barn på møter de gangene det er nødvendig. Dette synes ikke å være et problem, snarere tvert imot. Vi har hørt historier om baby i bæresjal på talerstolen, om ordfører som har med baby på alle sine møter og om rådmenn og gruppeledere som har trillet barn for at mor skal få være politiker. Når Likestillingsombudet likevel velger side mot kvinners og småbarnsforeldres deltakelse i politikken, lurer vi på hvem de egentlig er ombud for.