Groruddalen – skjønnheten og udyret

Groruddalen, en reiseskildring heter nypubliseringen av Øyvind Holens portrett av hovedstadens evige underdog.

I mediene blir drabantbyene i Groruddalen møtt med overskrifter om gettodannelser, drap, isolasjon, sosial nød og ungdomskriminalitet. Siste raljering var da innvandringspolitisk talsperson i Frp, Mazyar Keshvar, advarte mot parallellsamfunn i Norge og sammenlignet dalen med belgiske Molenbeek.

LES OGSÅ: Har du vært i bydelen min, Mazyar Keshvari?

Skrekkeksempelet midt i blant oss
I høst ga skribenten Halvor Fosli ut boka Fremmed i eget land. Der lar han anonyme stemmer skildre et dysfunksjonelt område (ja, du gjettet riktig: Groruddalen) som i økende grad blir fylt opp av innvandrere og muslimer som tar seg til rette på bekostning av de fastboende, nordmennene, som flykter dalen.

Groruddalen symboliserer hos Fosli skrekkeksempelet på det som vil skje med resten av landet vårt, om vi ikke stanser innvandringen og gjør en slutt på dumsnillheten vår overfor innvandrerne: ”I 2016 kan det virke som om den største bekymringen er at resten av Norge skal bli som Groruddalen. Det vil si et nabolag med mange innvandrere. En getto”, fastslår Holen.

LES OGSÅ: Omtalen av Fremmed i eget land

Passivitet, hærverk og nederlag
En ting folket i dalen har vent seg til å mislike er skittkastingen. Sosiologiske rapporter har gang på gang levnet området lite håp, som da Stovner-rapporten omtalte nettopp Stovner som ”et miljø som innbyr til passivitet, hærverk og nederlag”.

Journalist Holen har selv vokst opp på Lindeberg i Groruddalen. Han har tidligere gitt ut bøker om hiphop, grafitti og Donald-landet. Til daglig skriver han for ukesmagasinet D2 (fredagsbilaget til Dagens Næringsliv). ”Nå vil jeg reise gjennom Groruddalen for å bli bedre kjent med min barndoms grågrønne dal”, sier han i forordet.

Groruddølenes trassige stolthet
Groruddalen ligger lengst øst i Oslo og inkluderer bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Her bygget Obos, USBL og Selvaag landet og sørget for tak over hodet på de folkerike etterkrigsgenerasjonene. I dag bor det rundt 140.000 mennesker i dalen.

Holen legger ikke skjul på at Groruddalen er et område fylt av lyter og mangler, som vanskelig fremkommelighet, høy luftforurensning og manglende kulturscener. Dalen er folkerikere enn Stavanger, men likevel representert med kun én person (Jan Bøhler/AP) på Stortinget. Men boka viser også en kjærlighet og et sterkt engasjement for Oslos ytre øst. Holen peker på flotte naturområder, gode oppvekstsentre, trygge naboer, nærskoler og samhold. Her fins landets største grafittiscene, Bjerke travbane, fritidsklubber, hockey-, fotball- og cricketlag, en rekke industriarbeidsplasser og landets lengste boligblokker. Disse tingene gjør at ”groruddølene bærer på en fellesskapsfølelse og trassig stolthet over hvor de kommer fra”.

LES OGSÅ: De viktige stemmene i Groruddalen

Lavere kriminalitet, høyere karakterer
Hvorfor ikke se dalen som et forbilde, spør Holen. Her har folk lært seg å leve sammen, innvandrere har lært seg norsk språk og skaffet seg jobb, barna går i skolen, og karaktersnittet i skolene har gått opp. De unge som bor her er blitt fargeblinde, religionsblinde og inkluderende. Kriminaliteten har gått kraftig ned, og hverdagen er nesten like trygg som i Oslo vest.

”Vis meg den bydelen i Europa med like høy andel av beboere med røtter i andre land, hvor det samtidig er så lite kriminalitet, så trygt å ferdes og bo og med stadig stigende boligpriser.”

Takeaway-sushi og lysløype
Siste ord er ikke sagt om Groruddalen. Holen opplever at innvandrere er i ferd med å revitalisere drabantbyene. Og du kan få atskillig mer bolig for pengene enn i sentrum av hovedstaden. Samfunnsforsker Erling Dokk Holm har satt en månedslønn på at Romsås vil bli Norges hippeste bydel innen 2030. Og kanskje er han allerede i ferd med å få rett. Fire av fem Romsås-beboere gir hjemstedet sitt terningkast fire til seks, ifølge en undersøkelse. Altså stikk i strid med Romsåsrapporten fra 1978 som slo fast at Romsås manglet menneskelig trivsel. Holen foreslår at du tar en tur til nettopp Romsås neste gang du vil på tur. Hvor ellers kan du kjøpe sushi eller kebab som niste fem minutter unna markagrensa? ”Det hele er så oslosk at det nesten tipper over i parodien. Takeaway-sushi og lysløype hånd i hånd”.

Geografisk stoppested, tematisk fortelling
Boka er smart inndelt slik at hvert kapittelmessige stoppested knyttes til et tema, for eksempel ungdomsklubbene, graffitien, dopbruken, kjøpesentrene, marka, gjengene eller arkitekturen. På den måten kan hvert enkelt kapittel leses for seg og er hver for seg også en liten oppdagelsesreise. Samtidig passer de inn i helheten. Et par temaer jeg etter ferdig lesning savnet og som jeg tenker er viktig for å forstå folkelivet i dalen, er det rike organisasjonslivet, frivilligheten som binder folket sammen, samt de religiøse foldene, være det seg nykirkelige menigheter eller moskélivet.

Boka for dem som vil forstå Oslo
Boka er utstyrt med en nyttig litteraturliste som gir en oversikt over det som er skrevet om dalen samt en appendiks som viser hvor t-banestasjonene har navnene sine fra. Hadde den i tillegg vært utstyrt med et t-banekart og et kart over dalen, ville reiseskildringen vært enda mer komplett, siden jeg stadig får et behov for å finne ut hvor Holen befinner seg underveis på ferden sin og hvor de ulike drabantbyene ligger i forhold til hverandre.

Selv om mesteparten av teksten i reiseskildringen er skrevet for ti år siden, føles den på ingen måte gammel eller utdatert. Om ikke Holen selv hadde oppgitt at boken allerede er utgitt, hadde jeg fint latt meg lure til å tenke at den var en rapport fra i dag. Om du ønsker å bli klokere på byen din eller kommer utenfra og har lyst til å forstå et av Norges mest beryktede og omtalte områder, er Holens reiseskildring et naturlig sted å starte.

Groruddalen, en reiseskildring: Øyvind Holen, CappelenDamm, 2016