Behovet for verdiendringer er åpenbart – det kapitalistiske systemet er problemet

Penger over menneskeverd gir oss kriger, sender folk på flukt og gjør at vi ser en annen vei når en liten elite beriker seg på andres bekostning. Det er på tide å sette mennesker først!

Av Sonia Muñoz Llort og Guri Waalen Borch

Det er uetisk å måle menneskeverd i penger. Panama papers-skandalen eksemplifiserer den urettferdige verden vi lever i, der de som har mistet alt angripes og mistenkeliggjøres, mens såkalte skatteflyktninger beriker seg på andres bekostning. Stort sett får de være i fred, og dette er ikke noe det snakkes om på lik linje med gullstoler eller godhetstyranner. De får være i fred inntil det kommer en skandale, som fort renner ut i sanden når den verste sensasjonalismen har gitt seg. Her er det ikke snakk om konsekvenser eller straff, men å tie stille og være forsiktig overfor mennesker som tjener millioner på andres bekostning.

LES OGSÅ: Panama Papers: Hoder bør rulle, men de største bandittene slipper unna igjen

Politiske og økonomiske eliter hand i hand
Hvilke verdier er vi med på å gi videre til kommende generasjoner, når menneskers verdi degraderes og vi ser en dehumaniserende retorikk som folk snart ikke lenger reagerer på? Når NGO etter NGO protesterer på Europas handlinger, når Europarådet og FN taler EU midt imot om EU/Tyrkia-avtalen, men blir oversett og avvist. I Norge av vår egen Erna Solberg, som kaller høykommissæren for flyktninger for «aktivistisk». Dette må vi forstå, mener statsministeren, samtidig som hennes egen integreringsminister, som med sin ønskede politikk vil motarbeide integrering på det sterkeste, misbruker forskning og prøver å framstå som opptatt av barns beste.

Vi har fått en politikerelite som prioriterer å tilfredsstille sine økonomiske partnere med sin retorikk heller enn å faktisk vise holdninger som hvilken som helst folkevalgt med litt ryggrad umiddelbart skulle ergret seg til å tenke.

Europas ledere vil ikke selv lytte til, og ønsker ikke at folket skal lytte til menneskerettighetene eller kunnskapsbærerne om dem, organer som er ment å sørge for at disse rettighetene er noe mer enn blekk på et stykke papir. På denne måten viskes hele det internasjonale rettighetssystemet gradvis ut og blir svakere for hver dag som går, for disse rettighetene er helt avhengige av at verdens stater faktisk har en intensjon om å følge dem. Norge er en viktig bidragsyter til dette.

LES OGSÅ: Da mange trodde det ikke kunne bli verre, viste du oss det, Erna Solberg

Pengeverdi bør byttes ut med menneskeverd
Det er tydelig at dagens system ikke fungerer når mennesker i nød blir målt som utgiftspost istedenfor at det strekkes ut en hånd. Det er tross alt vi i Vesten som de siste tiårene har vært med på å forårsake mange av de militære konfliktene i deler av verden med våre grådige økonomiske mål. Dette er verken bærekraftig eller medmenneskelig lenger. Pengeverdi som mål har fullstendig mistet sin hensikt.

Vi må heller sikte etter universelle verdier som kan danne grunnlag for kommende generasjoner. Vi har ansvar for å snu den nåværende situasjonen og begynne å skape verdifulle rammer som verdsetter mennesker for det de er. Rett og slett mennesker.

I et rått kapitalistisk system, må vi få tilbake vårt menneskeverd. Hvis politikerne våre ikke har forstått det fordi guden deres er penger, må resten av samfunnet mobiliseres for denne nødvendige verdiendring. Vi mennesker greier ikke alltid å se den større sammenhengen, men en ting er sikkert. I dag er det syrere og afghanere som er på flukt, i morgen kan det bli oss.

Det er på tide at vi tenker mer helhetlig og er opptatt av hva vi har til felles istedenfor å frykte vår forskjeller. Hele menneskeheten fortjener det.

LES OGSÅ: Stopp den jævla kriginga – så enkel er løsninga på flyktningkatastrofen

Fra ubalanse til rettferdighet
Flyktninger kommer på grunn av krig forårsaket av blant annet økonomiske interesser, og det er alltid sivile som taper mest. Ikke bare selve livet, men tydeligvis også retten til å bli behandlet som mennesker på vei til trygghet og fred.

Den gangen vi var barn og lærte om 2. verdenskrig og FN på skolen- hva ville vi sagt om hvor liten verdi mennesket ser ut til å ha i Norge og Europa i dag? Hva ville vi sagt om vi fikk vite hvor få mennesker i verden som sitter på de største rikdommene, og bare vil holde dem for seg selv? Ville vi trodd at der vi som barn møysommelig sparte kroner i gullbok i Postbanken, skulle toppsjefene et par tiår senere lyve om hvordan de hjalp steinrike folk til å gjemme fellesskapets penger unna i skatteparadiser? Ville vi tenkt at det var flyktningene, barna som nå sitter fengslet i Hellas, som truet vår framtid?

Forhåpentligvis er svarene nei. Og det er nettopp denne empatien – og realismen- vi må velge for å kunne gjenskape et kaotisk og ubalansert verdensbilde til et av rettferdighet og menneskeverd. Rett og slett endre systemet ikke bare ut ifra sine praktiske rammer, men rett og slett fra verdiene vi velger i hverdagen.

Kunsten å velge
Om noen få måneder blir det stortingsvalg på nytt. Da må vi være våkne og ha våre kritiske briller på. Vår nåværende regjering har vist en fiendtlig retorikk og menneskefiendtlige tiltak både mot sin egen befolkning gjennom å ta fra dem som trenger det mest, og når det gjelder flyktningsituasjonen både i utlandet og i Norge.

Vi trenger ikke å vente til stortingsvalget for å begynne å endre systemet. Demokratiet er mye mer enn å stemme, demokratiet er å ta individuelle valg i hverdagen for å få til et rettferdig samfunn hvor mennesker har en verdi i seg selv. Kanskje politikerne våre mistet bakkekontakt da de fikk postene sine, da er det opp til oss til å vise hvilken vei vi fortjener å gå som samfunn og som mennesker.

Så til neste gang du skal stemme husk på en liten ting, det er du som person blant andre mennesker som kan gjøre en innsats for et menneskelig samfunn.