Vi trenger en velferdsetat som møter deg med åpne armer og som veileder deg gjennom vanskelige perioder i livet, som ikke dømmer og kontrollerer deg, men som støtter og motiverer deg!
Vi skryter ofte av at Norge har en velferdsstat som baserer seg på tillit, at dette er effektivt, lønnsomt og reduserer byråkratiet. Men hva med NAV? Hvorfor er NAV-systemet basert på mistillit til folk som er i en vanskelig situasjon? Jeg har over en periode fulgt flere NAV-brukere. En jeg snakket med beskrev NAV slik: “Det er som om å møte et konstant press med knyttnever i trynet”.
LES OGSÅ: Naver eller menneske, hvem er jeg?
Et NAV av knyttnever
Jeg har i en periode intervjuet folk som sliter med NAV. Alle historiene er de samme: “NAV er bare ute etter å ta deg, trykke deg ned, holde deg nede, kvele deg og ødelegge deg. Det er jo en fulltidsjobb å følge opp alle kravene til NAV, hvordan skal jeg få tid til å ta etterutdanning eller søke jobber når jeg bruker så mye tid på NAV?”. Det er denne kontrollen over andre mennesker som er mest nedbrytende.
Jeg snakket lenge med en enemor som ble kastet ut av leiligheten etter at hun ikke hadde klart å betale husleien på tre måneder. Hun hadde tidligere fått hjelp av NAV, men ble plutselig bedt om å flytte inn i et kollektiv med barna sine for å fortsette å få støtte, det gjorde hun, men støtten fra NAV uteble. Til slutt måtte hun ta barna ut av skolen og flytte hjem til moren sin noen timer utenfor Oslo:
“De ber stadig om nye dokumenter, lange papirer må skrives og enda flere skjemaer må fylles ut, både på nett og på papir, og så må jeg skaffe enda flere dokumenter og søke på det samme hos andre, som hos Husbanken. Så går det måneder uten støtte eller svar, men hver dag er en kamp for meg og barna mine. Jeg har jo ingen penger og jeg får ikke jobb, jeg er syk og trenger hjelp, jeg vil bidra, men på NAV må jeg stå i min daglige kø og legge fram saken min i åpent landskap. Det samme hver eneste dag. Det ødelegger meg helt. Jeg eier ingen verdighet mer og jeg ser at det går ut over barna mine, nå må de begynne på nytt et helt annet sted med helt nye barn, vekk fra vennene sine på grunn av NAV”.
Samtlige jeg har snakket med blir sykere av NAV. Psykisk syke presses ut i jobber som ikke er tilpasset deres mentale tilstand. Dette fører til mer depresjon og flere tvangstanker. Det har aldri vært så mange med psykiske lidelser på uføretrygd som i dag. Selv om mange vil jobbe, er det lite hjelp å få fra NAV. Det samme skjer med funksjonshemmede og kronisk syke. Folk blir sykere av NAV.
Men det mest sjokkerende leste jeg i en rapport fra en organisasjon som jobber med prostituerte. Etter sexkjøpsloven ville heldigvis flere prostituerte ut av prostitusjon. Mange oppsøkte NAV, men tilbakemeldingene fra de prostituerte var sjokkerende. De fleste anså kontakten med NAV som så nedbrytende at de valgte å gå tilbake til prostitusjon.
Et NAV som ikke arbeider
Arbeidsledigheten øker kraftig, men av NAV sine nesten 20 000 ansatte, bruker kun tre prosent tid til å hjelpe folk med å finne arbeid. Det aller meste av tiden brukes til kontroll og saksbehandling. Da arbeid-, trygd- og sosialkontorene ble slått sammen til NAV, skulle det bli lettere for sykemeldte og arbeidsledige å komme tilbake i jobb. Det motsatte har skjedd. NAV jobber ikke med arbeid.
En tillitsreform med garantert minsteinntekt
Jeg mener det er på tide å legge ned NAV i nåværende form. Vi må gjeninnføre tilliten til folk, slanke byråkratiet og bruke ressursene på å følge opp og støtte de som trenger det.
Hvorfor kunne man ikke innføre en helt ubyråkratisk, garantert minsteinntekt? I folketrygdloven har alle rett på et minsteopphold. Hvis vi innfører en garantert minsteinntekt, kan vi fjerne eller redusere et stort antall andre ytelser og ordninger. Grunnbeløpet i folketrygden (1G) som i dag er cirka 90 000 kroner, bør gis som en garantert minsteinntekt til alle myndige borgere. Uten byråkrati og uten mistillit. Så gir vi alle frihet til å forsøke å spe på grunnbeløpet med egen jobbinnsats opp til (2G), cirka 180 000 kroner helt skattefritt. For de som er i jobb og tjener mer enn 2G, vil 180 000 kroner bli trukket fra på skatten. Dette vil bli rettferdig for alle og gi et betydelig skattelette for de som tjener minst.
LES OGSÅ en bønn til NAV-sjefen: Sigrun Vågeng: Her er min historie om NAV
Men hva kan et nytt NAV være?
I store norske leksikon står det at velferdsstaten, betegner en stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, for eksempel ved arbeidsledighet eller alderdom, og som sikrer den enkelte rett til utdannelse. Er det slik vår velferdsstat fungerer i dag?
Et nedlagt NAV bør gjenoppstå som «Velferdsetaten». Velferdsetaten bør fungere som skatteetaten, full tillit til grunn, men gjennom stikkprøver og digital, overordnet kontroll mellom samtlige etater, fange opp misbruk. Kun de som tidligere har misbrukt systemet vil bli kontrollert ekstra. Velferdsetaten bør, med en tillitsreform, kunne halvere sine 19 000 ansatte og redusere kontor tilsvarende. Dette vil gi en besparelse på nesten 10 milliarder i året. Velferdsetatens ansatte bør ikke sitte på kontor å kontrollere, de bør være ute for å motivere!
LES OGSÅ: Jamal og Malika vil bygge landet, men ender i NAV-køen
Din egen jobbagent
Som fastlegeordningen ønsker jeg et system der hver enkelt NAV-bruker får sin egen kontaktperson, en kontaktperson man selv bytter ut i forhold til hvilket område man trenger hjelp til og som man klarer godt å samarbeide med. Denne personen blir på en måte en personlig “coach” som skal være din kontakt inn i Velferdsetaten, men som skal være tilgjengelig for deg på telefon, chat, sms eller til en kaffeprat. Det er 4800 fastleger i Norge som dekker samtlige av oss. Tenk hva 10 000 «fastcoacher» kunne gjort for folk som i dag sliter med arbeidsledighet, sykdom, utdanning, bolig, sosiale problemer eller bare trenger litt motivasjon og hjelp til å se og finne nye muligheter? Velferdsetaten bør jobbe med områdene: Sosial, Arbeid, Helse, Bolig, Utdanning og Pensjon.
Sosialavdelingen bør gi støtte der andre ytelser eller den garanterte minsteinntekten ikke strekker til. Det kan være barnetrygd, livsopphold eller andre utgifter etter vurdering i det enkelte tilfellet. Målet til Sosialavdelingen bør være å utjevne forskjeller, sikre at alle i landet har nok til å klare seg, og at ingen barn vokser opp i fattigdom.
Tilbake til start: hjelp folk i arbeid
Arbeidsavdelingen bør kun drive med jobbsøking, veiledning, kursing og legge til rette for arbeidserfaring. Her skal man bli møtt med tillit og åpne armer. Målet bør være å finne arbeid som er tilpasset jobbsøkeren og som jobbsøkeren blir fornøyd med.
Helseavdelingen bør legge til rette for behandling av syke, finne rehabiliteringstilbud, veilede kronisk syke og tilrettelegge arbeidsplass og hjem for funksjonshemming. Målet bør være å forebygge større lidelser og skader, og fange opp de som begynner å få plager eller smerter. Helseavdelingen bør også ta seg av de som blir uføre i jobben sin. Det skal ikke være en stor byråkratisk greie. Er man for syk til å arbeide, så er man det. Inntekten den uføre har hatt de siste årene før sykdom eller skade, bør også være uføretrygden og arbeidsgiveren bør betale en mye større del av utgiftene. Dette vil gi arbeidsgiveren insentiv til faktisk å følge arbeidsmiljøloven og tilrettelegge arbeidsoppgaver for hver enkelt av oss, slik at vi ikke brenner oss ut og blir uføre. Hvis man har hatt lav eller ingen inntekt, bør man ha rett på garantert minsteinntekt, pluss det friske har mulighet til å tjene skattefritt, altså opp til 2G.
Pensjonsavdelingen bør ivareta alle de særegne tjenester som er knytta til pensjonister. Målet skal være å tilpasse alderdommen til hver enkelt pensjonist. Hvis noen vil jobbe litt ekstra, skal man få lov til det. Hvis noen vil bo i Spania, er også det helt greit. Pensjonstilværelsen skal nytes. Minste pensjonsnivå bør, som trygden, være 2G og helt skattefritt.
En aktiv sosial bolipolitikk
Boligavdelingen bør sikre at alle som trenger en rimelig bolig, får det. Boligavdelingen bør bygge og kjøpe opp boliger i markedet. Hvis det er lønnsomt for oss å kjøpe og eie boliger, da bør det da også være lønnsomt for staten? Målet med kontoret må være å sikre at kommunale og sosiale boliger blir spredt over hele kommunen. Boligavdelingen skal ikke ta avkastning på utleie, men gi bostøtte til de som har aller minst. Alle skal ha rett på å bo i en bolig som er trygg og god til en overkommelig leie.
Utdanningsavdelingen bør hjelpe til med gratis utdanning, etterutdanning, lærlingeplasser og norskkurs til alle som ønsker det. Her skal det være mulig å få godkjent utdanning fra utlandet og enkelt bli overført til norske skoler og universiteter. Målet skal være at alle som ønsker å ta en utdanning, skal få hjelp til det, enten det er hjelp til å bedre karakterer eller hjelp til ekstrakurs for å bestå nødvendige eksamener. Den garanterte minsteinntekten vil erstatte det en student i dag får i stipend. Det vil gi en økning på cirka 50 000 kroner i året for hver enkelt student.
Utdanningskontoret bør kunne gi lån til den enkelte student på opp til 2G. Studenter som ikke ønsker å ta opp lån, skal ha mulighet til å jobbe ved siden av studiene og tjene opptil 2G skattefritt, uten at man blir straffet og blir fratatt stipendet som i dag.
Fattigdomsfella NAV
NAV er i dag den største fattigdomsfella. De fleste som har søkt sosialstøtte, som ikke har fått hjelp andre steder, har måtte selge alt de eier og har, tømme sparekontoer til barna sine og komme seg helt ned på null. Først da får de kanskje støtte. Dette er så lite bærekraftig som mulig og en sikker oppskrift på å trykke folk ned i avgrunnen.
Et nytt NAV, en velferdsetat med en garantert minsteinntekt i bunn vil være med på å unngå fattigdomsfella. Mange av dem jeg har møtt blir værende i sitt «NAV-helvete» alt for lenge. De verken tør eller makter å ta skrittet ut på arbeidsmarkedet av frykt for å mislykkes, miste hardt tilkjempede støtteordninger og dermed stå uten inntekt overhodet. Med en garantert minsteinntekt og en velferdsetat som ser enkeltmennesket og viser tillit vil man ikke risikere noe ved å prøve seg på arbeidsmarkedet, man vil ikke miste noe, på den måten vil man kunne oppleve et større driv mot arbeidsmarkedet enn i dag. En garantert minsteinntekt vil også kunne fremme innovasjon, kunst og kultur, det vil gi mer frihet og mindre byråkrati. Vekst er ikke bare profitt.
Gi folk verdigheten tilbake, fjern NAVet av knyttnever – innfør garantert minsteinntekt og en tillitsfull velferdsetat!
Jobbsøking og utdanning. Gammel medisin som ikke virker noe sted i verden. Må informere artikkelforfatteren om at vi har ca. 400.000 arbeidssøkere i Norge, og noen titusen ledige stillinger. Vi mangler altså ikke jobbsøkere, men jobbSKAPERE. Om artikkelforfatteren vil gjøre noe for ledige og flyktninger oppfordrer jeg han til å bli med BIE Innovasjon på Jobbskapingsdugnaden http://biegrunder.no/jobbskapingsdugnaden.html
Når Jobbskapingsdugnaden er ferdig er det ikke behov for borgerlønn. Og NAV kan bruke sine ressurser på å hjelpe de som ikke kan jobbe.
Tror du ikke folk kan skape egne jobber? Hvordan ser disse jobbskaperne dine ut? Hvite menn som pusher 50? Med en garantert minsteinntekt i bunn tror jeg vi vil få masse innovasjon. Vi må bare lage et system som setter folk i stand til å skape jobber og som får folk til å drive med innovasjon.
Foreslår at du leser nettsiden vår før du kommenterer. Selvfølgelig tror jeg folk kan skape egne jobber. Jobbskaperne ser helt forskjellige ut – noen er sorte menn under 20, andre er hvite menn over 50. Noe galt med sistnevnte, siden du nevner de spesielt? Jeg har laget systemet du etterlyser. Trenger ingen GMI for å få masse innovasjon. Min oppfordring til deg står ved lag.
NAV er ikke problemet, myndighetene er det!
Nyliberalisme på sitt verste!
Målet er billigst mulig arbeidskraft og det skapes ved å skape utrygghet. NAV på sin side er med på anbefale/true arbeidsledige til å fylle midlertidige jobber..få en fot innenfor. Markedliberalisme..nyliberalisme skaper skiller, fysiske og psykiske skader og lidelser. Når kapitalistene har fraristet deg det siste av arbeidsevne så kan du forvente det ett 10 år eller mer på «avklaring». Med rundt 180`å leve for så vil det si at verdslig gods er ikke det du har mest av, ei eller innhold i livet..for det koster både penger og overskudd. Så kanskje blir drømmen oppfyll, drømmen som var en jobb som en fikset og har endret seg til drømmen om uføretrygd, og du kan motta i overkant av 200`…Du slipper da i alle fall de nedverdige NAV og tiltaks-møtene..arbeids utprøving. Du er glad tross kjøpekraften din går ned med denne regjeringen, du har jo mer enn tidligere å rutte med. Regjeringen mener at du har mer arbeidsevne og motiverer deg …gir deg minst mulig ..for at du skal bruke den. 20/30/40 år i jobb, tygd og utspyttet av arbeidstakerne..privat eller i offentlig virksomhet. Mye ord..fortsatt så motiverer de dem med lønninger over 1,5 mil med mer..de med 200`med mindre..Og fortsatt så mener utrolig mange av det blir sydd puter under armene på folk…At vi må ha forståelse for Rimi Hagen og Bjørn Kjos utspill i øst og vest om at beltet må strammes..at arbeiderne ikke kan ha forutsigbarhet og trygghet..ikke kan forvente lønninger som er i forhold til prisnivået i Norge.
Steinar B. Knudsen
Men NAV er jo bygd opp av myndighetene, alle reglene og mistilliten kommer jo fra politikere. Politiker vi har valgt. Det gjøres ikke noe med NAV selv om det er SV eller FRP som styrer. Jeg kjenner så mange som jobber på NAV som hater jobben sin fordi de må ta så mye kjipe avgjørelser basert på måltall fra politikere. I bydelen der jeg er lokalpolitiker bestemte man i budsjettet i fjor, hvor mye som skal brukes til økonomisk sosialhjelp, altså ikke utfra behov, men utfra hva politikerne synes er riktig. Dette er jo fascisme. Hvorfor ser ikke folk det? Akkurat det samme som fascismen i sovjetunionen og tullete 5-årsplaner om å gro mais ved Murmansk og eller snu elva, Lena. På tide å lytte til folk, fjerne elitene og innføre demokrati med tillit og empati.
Så…NAV er ikke problemet…Nyliberalisme..om det kommer fra arbeidslinja som er AP (Gro H Brundtland) NPM…eller fra Høyresiden som «motiverer» ved å redusere kjøpekraften til folk både innenfor NAV systemet og utenfor.
Hva skjer med folks helse når de ikke lenger frykter økonomisk katastrofe? Pilotprosjekt med borgerlønn i Canada på 70 tallet.
«Hun fant 8,5 % reduksjon i sykehusbesøk (10–12 % for gruppen som fikk Mincome), færre arbeidsrelaterte ulykker, mindre vold i hjemmet, færre bilulykker og en sterk reduksjon i psykiatriske innleggelser. Unge fattige valgte å ta utdannelse fremfor å ta dårlig betalte jobber. Kvinner med små barn arbeidet mindre.
Mincome førte til at mødre hadde friheten til å velge å være hjemme med små barn lenger. De hadde mulighet til å velge den aktiviteten de selv anså som mest verdifull. I et velstandssamfunn har vi allerede et for høyt forbruk, og vi må tenke annerledes om vekst. Det som øker livskvaliteten og kvaliteten til samfunnet kan vise seg å være andre aktiviteter enn de som i dag gir en lønnsinntekt.
Når også de som ikke mottok Mincome fikk en bedring av livskvaliteten, kan det være fordi de opplevde en større trygghet. De visste at de også ville få Mincome hvis noe skulle skje. Bøndene trengte ikke frykte at avlingen skulle slå feil.»
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgerl%C3%B8nn
Vanskelig sak. Det skal lønne seg å jobbe. For hva skal man legge minstelønna på når det kommer til det å gå hjemme. Ifølge EU så er fattigdomsgrensa i Norge ca 217.000 kroner på grunn av kostnadsnivået i Norge. Hvis da alle skal få 217.000 kroner som minstelønn. Ja da vil jo lønnspresset på yrkene hvor det er lave lønninger bli så høyt at prisene vil gå opp. Og da vil jo da fattigdomsgrensa igjen stige, med det resultatet at minstelønna igjen skrus opp.
Og selv om det står minstelønn 90.000 i den artikkelen. Ja hva med da de uføre. Skal uføresrygda ned til 90.000 , og hva med minstepensjon. Skal den ned til 90.000. Dette er grupper som ikke greier å spe på med inntekter. Og hvem skal da gjøre noe med livsopphold ved siden av denne 90.000 grensa. For er man på leiemarkedet. Ja da koster jo en leieleilighet mer enn 90.000 i dag. Så da må man jo alikevel ha en form for NAV for de som trenger støtte ved siden av disse 90.000
Borgerlønn i Finnland, fungerer. 🙂