Abortloven gir kvinner frihet til å bestemme over egen kropp og eget liv. Den setter denne friheten over religiøs overbevisning. Vi har ingenting å skamme oss over!
I disse dager jobber de ulike politiske partiene med å nyskrive sine politiske programmer foran Stortingsvalget i 2017. KrFs programkomite la nettopp fram sitt utkast til program, og særlig ett forslag har fått stor oppmerksomhet. KrF vil nemlig innføre en skamdag eller «refleksjonstid» som de kaller det, for kvinner som vil ta abort.
Reservasjonsrettsfiasko
En skulle kanskje tro at norske konservative lærte ei lekse under striden om den såkalte reservasjonsretten i 2014. Det ble ramaskrik da Høyre foreslo at leger skulle kunne reservere seg ikke bare mot å utføre abort, men også mot å henvise til andre leger som utfører abort. 8. mars-toget i Oslo ble det største på flere tiår med over 11.000 deltakere. Over 1.300 privatpersoner sendte inn høringssvar til helseminister Bent Høie. Av kommunene som tok standpunkt var bare 26 for og hele 224 imot forslaget. Beskjeden fra det norske folk var klar og tydelig: Du kødder ikke med retten til selvbestemt abort.
Med dette friskt i minne er det oppsiktsvekkende å se at KrF nå på nytt vil angripe kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Denne gangen bruker de en litt annen vinkling, men i likhet med reservasjonsretten har forslaget bare ett mål: å redusere antallet aborter. Forslaget går kort og godt ut på at kvinner påtvinges en lovpålagt plikt til å reflektere over valget sitt før de får lov til å ta abort. Som om ikke alle kvinner reflekterer over dette valget allerede i dag. Kvinner klarer utmerket godt å tenke seg om på egenhånd uten at staten krever det av dem. Realiteten i KrFs forslag er altså lite annet enn en institusjonalisert påføring av skyld og skam.
KrF er motstandere av retten til selvbestemt abort og av dagens lovverk, så det er ikke så sjokkerende at forslaget kommer fra nettopp dem. Det sjokkerende er å se hva slags metoder høyresida er villig til å ta i bruk for å frata kvinner retten til å bestemme over egen kropp. Skrekkeksempelet er the land of the free – USA.
LES OGSÅ: Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!
The war on women
Først en kjapp historietime: På 1970-tallet var abort faktisk forbudt i mange delstater i USA. Dét endret seg med den berømte høyesterettssaken Roe vs. Wade i 1973. Dommen underkjente lovverk eller domsslutninger på delstatsnivå der disse kriminaliserte abort, og førte til en de facto lovfesting av retten til selvbestemt abort i USA. Dermed var den delen av slaget tapt for den amerikanske høyresiden. De måtte bytte strategi.
De senere årene har strategien vært å angripe kvinners rettigheter på alle tenkelige vis uten å rokke ved selve retten til abort. Begrepet War on women ble introdusert i amerikansk politikk rundt kongressvalget i 2010. Det beskriver en hurtig voksende bevegelse, i all hovedsak bestående av eldre, hvite, kristne, republikanske menn som fører en effektiv krig mot kvinners frihet. De er mot alle tiltak for bedre tilgang på prevensjon. De vil at skolen skal undervise om avholdenhet i stedet for sikker sex. De vil fjerne tilskuddene til kvinnehelseorganisasjoner og institusjoner som utfører abort, for eksempel Planned Parenthood. De har startet en rekke egne religiøse abortklinikker, der hensikten er å presse fortvilte kvinner til å fullføre svangerskapet. En del av disse klinikkene krever blant annet at kvinnene må be for sitt ufødte barn, at de må gi barnet et navn, at de må studere ultralydbilder av fosteret. De forteller gravide at aborter kan ødelegge muligheten for å bli gravid i framtida og at aborter kan forårsake selvmordstanker.
I USA, der selve retten til abort har stått sterkt, har høyresiden klart å innskrenke alle andre rettigheter og på denne måten klart å uthule abortretten i en rekke delstater.
LES OGSÅ: Abortkampen er ikke historie
Et spørsmål om frihet
Jeg hevder ikke at KrF er noe norsk speilbilde av amerikanske ultra-konservative. I enkelte kvinnespørsmål står KrF for en pragmatisk og ansvarlig politikk. Et eksempel er hvordan KrF nylig var med å sikre forsøk med gratis prevensjon til kvinner mellom 20 og 24 år i tre bydeler i Oslo. Likevel er det noe ved den norske høyresidas forsøk på å undergrave kvinners rett til abort som minner om The war on women. Når det kommer til retten til selvbestemt abort forsvinner pragmatismen som dugg for sola. Forslag som reservasjonsretten, refleksjonstid og andre tilsynelatende små og ubetydelige innstramminger, er utrykk for et sterkt ønske om å endre norsk abortlovgivning radikalt.
Abortloven er så utrolig viktig fordi den gir kvinner frihet til å bestemme over egen kropp og eget liv. Den setter denne friheten over religiøs og moralsk overbevisning. Dersom vi går med på innskrenkninger og restriksjoner i denne friheten, kan vi over tid risikere en uthuling av retten til abort. Og da snakker jeg ikke bare om lovverket, men også om folks holdninger til abortspørsmålet.
Forslaget om refleksjonstid handler om å påføre kvinner skam og selvforakt. Derfor må svaret være like enkelt som det er tydelig: Vi har ingenting å skamme oss over.
Du skriver: «Abortloven er så utrolig viktig fordi den gir kvinner frihet til å bestemme over egen kropp og eget liv».
Denne loven gir også «frihet» til å bestemme over fosterets (potensielle) liv.