Med en kunnskapsrik beretning vil Andres Lekanger fremme en prostitusjonsdebatt der ikke moral og konservative seksualidealer skal være styrende.Prostitusjonsaktivist Andrés Lekanger har skrevet boka «Prostitusjon», som er gitt ut i bokserien Pro et Contra av Humanist Forlag. Lekanger har skrevet en nyansert, saklig og lærerik bok om grunnlaget for de norske debattene på prostitusjonsfeltet.
Utgangspunktet for å få til gode diskusjoner om hvilket som helst tema er kunnskap. Debattene om prostitusjon har i større grad vært basert på følelser og moral, og har vært preget av svart-hvitt tenkning. Med denne boken prøver Lekanger å systematisere og nyansere prostitusjonsfeltet – og det mener jeg han klarer. Hvem mener hva, hvorfor gjør de det, og hvorfor er meningsmotstanderne så steile er spørsmål Lekanger prøver å svare på.
LES OGSÅ: Hvil i fred Galina Sandeva
Prostitusjonsdebatten er ikke bare kvinnekamp
Vi som har fulgt prostitusjonsdebattene de siste tiårene vet at dette er, og har vært, en følelsesladet debatt der kvinnekampen har stått sterkt. Ikke minst er dette godt dokumentert etter årets planlegging av 8. mars i Oslo. Det at boken til Lekanger ble lansert i går, på kvinnedagen, kan ikke ses på som noe annet enn et stikk til nettopp dette. Han har et ønske om å nyansere prostitusjonsfeltet, og han peker på at prostitusjon handler om mer enn kvinnekamp.
Lekanger får i boken frem at debatten om prostitusjon er interessant og vanskelig fordi den berører svært mange ulike samfunnspolitiske områder. Frihet, tvang, kjærlighet, sex, kjønn, moral, overgrep, menneskehandel, fattigdom, likestilling, kvinnekamp, undertrykkelse og heteronormativitet er noen av innfallsvinklene som brukes. Med dette som utgangspunkt er det klart at det å finne en felles plattform å diskutere prostitusjon på i seg selv er utfordrende. Lekanger får frem hvordan dette har vært utslagsgivende for skyttergravsdebattklimaet som har preget prostitusjonsfeltet.
LES OGSÅ: Politiet lo og nektet å tro at han var forsøkt voldtatt
Inkluder de prostituerte
Med «Prostitusjon» har Lekanger som mål å flytte prostitusjonsdebattene ut av skyttergravene, og ønsker å få til en nyansert og kunnskapsbasert debatt, der ikke moral og konservative seksualidealer skal være styrende. Boka trekker frem ulike ståsted i feltet og den prøver å vise hva debattens ulikheter egentlig handler om. Det er tydelig at Lekanger ikke er enig med radikalfeministene, og prostitusjonsaktivismen til Lekanger vil nok for mange også være bokas største ankepunkt. Jeg mener Lekanger på redelig vis tar for seg forskning som støtter opp om ulike syn på prostitusjon. Han drøfter dette ut ifra sitt ståsted, og det er med på å gjøre boken til spennende lesning.
Jeg skulle ønske at boka i enda større grad hadde trukket frem mangelen på inkludering av de prostituerte i debatten, eller «de av oss som selger sex», som Lekanger så elegant kaller det. Det at debatten i Norge i så stor grad har fått lov til å bli styrt av personer som ikke selv har erfaring med å selge, eller kjøpe sex, er et demokratisk problem, og et utrykk for moralistiske, paternalistiske, eller kanskje i denne sammenheng, maternalistiske holdninger. Dette mener jeg er en skamplett i den norske prostitusjonsdebatten, og dette kunne vært drøftet grundigere.
Steg opp av skyttergravene
Utover dette mener jeg boken gir et svært godt og nyansert bilde av et område som preges av meningsmotstandernes svart-hvitt holdninger til prostitusjon og prostitusjonsfeltet. Boken er skrevet ut ifra et prostitusjonsaktivistisk ståsted, og det bærer den også sterkt preg av. Likevel mener jeg Lekanger klarer å tydeliggjøre hvor komplekst feltet kan være.
Med det som utgangspunkt så blir linjene han trekker opp interessante å lese. En ting er uansett sikkert, prostitusjonsdebatten ender ikke med denne boka, men om den kan være med på en nyansering av prostitusjonsfeltet så er vi kommet et godt steg opp fra skyttergravene. En debatt preget av kunnskap vil komme alle parter i prostitusjonsfeltet til gode.
Når det her kommer på «Radikal Portal» så tenkes det vel at det skall pattes kuk på tariff. Er det Andreas Kivik og Andres Lekanger som skall stå for akkords forhandlingen?
Spesielle tanker du har fått etter å ha lest teksten. Man kan jo bare spekulere i hvordan du kom deg inn på de baner.
Kanskje er et slikt innspill en erkjennelse av at denne debatten har kjørt seg fast, og er i ferd med å gå i stå. Debatten om prostitusjon har aldri vert en debatt om vår følelser og seksuelle tilværelse, men en fordømmelse på sammen måten som kristenfundamentalister fordømte oss. Så kan en spørre hvem; hvem har egentlig tjent på denne debatten?