Bernie Sanders’ jevne resultat med Clinton i Nevada bekymrer etablissementet, de rike og toppene i Demokratene.
«På mange måter er vi vitner til slutten på den politisk-ideologiske syklusen som startet med seieren til Ronald Reagan ved valget i 1980», ifølge økonomen Thomas Piketty. Piketty viser til den overveldende oppslutningen blant unge velgere og mener at selv om Sanders ikke når helt opp, har han demonstrert at en kandidat som ham snart kan bli president.

Hellige sannheter må ikke røres ved
Demokratene har levd godt med et narrespill av et topartisystem der begge partier fremmer en markedsliberal agenda. Finansiering til valgkampene kommer fra banker, farmasiindustri, oljenæring og private fengselsselskap for å nevne noen. Politikere som trenger penger til privat bruk kan holde absurd godt betalte foredrag for næringslivet eller ta noen år i konsulentbransjen.

Democratic National Commite (DNC) ønsket en skinnprosess der kandidaten var innstilt på forhånd.

Topposisjonene rulleres innen familien på en måte som ikke står tilbake for den romerske senatsadelen. Avkastningen de største investorene i politikken vil ha til gjengjeld er at noen grunntanker om økonomien holdes hellig. Politikere må gjerne snakke om håp, tro og kampen for rettferdighet, så lenge bunnlinja ikke røres. Det skal ikke stilles spørsmålstegn ved hellige sannheter som at bare de aller rikeste skaper verdier, at markedet er både det mest effektive og rettferdige og at fattigdom er selvforskyldt.

Nominasjonen ble rigget
Amerikanske demokrater får nå tydelig demonstrert at partiet deres er alt annet enn demokratisk. Democratic National Commite (DNC) ønsket en skinnprosess der kandidaten var innstilt på forhånd, og folket skulle gi sin legitimerende hyllest. Hele etablissementet i partiet sto bak Hillary Clinton, og hennes seier ble fremstilt som uunngåelig. I et helt åpenbart forsøk på å påvirke prosessen ble antall debatter kraftig redusert, men etter at Clintons posisjon ble truet, var DNC igjen villige til å la velgerne høre kandidatenes budskap. Nå er det også kommet frem at DNC har fjernet regelverket Obama innførte for å begrense private donorers innflytelse i partiet. Målet er seier til Clinton for enhver pris, men det bidrar ikke til økt tillit til partiet.

De rike begynner å bekymre seg
Fordi Sanders snakker høyt og tydelig om klassekamp, forsøkte etablerte medier å tie ham i hjel. Men takket være Internett og endrede medievaner har i hvert fall yngre velgere oppfattet budskapet hans. Det tvinger journalister som forsvarer status quo til å gå til angrep, og disse rettes mot helt andre ting enn politiske standpunkt. Tidligere i år forsøkte enkelte å bygge en fortelling om at Sanders velgere er «Bernie Bros», en påstand som nådde helt til Dagbladets debattsider. På toppen av det hele kunne Madeleine Albright fortelle at det finnes en egen plass i helvete for kvinner som ikke støtter kvinner. Selv arbeidsløse har vær så god å stille seg bak milliardæren Hillary Clinton. Etter primærvalget i Nevada kan vi forvente at angrepene blir både flere og mer uærlige. Denne uken kom den første reklamen der landets aller rikeste bruker sine penger på å fortelle hvorfor folk ikke kan tjene 15 dollar i timen.

LES OGSÅ om mangelen på en genuin sosialistisk politikk

Straffet Clintons støtte til Kissinger
Det har kommet kritikk fra venstresiden mot Sanders utenrikspolitikk, og Clinton-kampanjen hadde tilsynelatende funnet en akilleshæl. For mange kom det nok derfor som en lettelse at Sanders sa han ikke vil ta imot råd fra Henry Kissinger. Moderatorene av debatten gispet da Sanders sa sin mening om krigen i Vietnam, for denne historikken er tydeligvis svært sterk kost i tv-ruta. På tross av Clintons utenrikspolitiske erfaring har hun sagt hun skal ta imot råd fra Kissinger, og i en bokanmeldelse for to år siden forklarte Clinton hvor like deres visjoner er.

Fordi Sanders snakker høyt og tydelig om klassekamp, forsøkte etablerte medier å tie ham i hjel.

Før europeere kritiserer utenrikspolitikken til Sanders, bør vi ta et godt blikk på oss selv. Bush hadde en ivrig våpendrager i Tony Blair, lederen for det engelske arbeiderpartiet. Clinton var kanskje en pådriver for bombingen av Libya, men den rødgrønne regjeringen var neimen ikke vond å be. Norske selskaper beriker seg globalt, og som forbrukere har vi tilgang til hele verdens ressurser, produsert for en rimelig penge. Vestlig imperialisme er ikke bare amerikansk.

Historisk høye klasseforskjeller
Når ingen tar ansvar, og setter politikk foran egen karriere, er døren vidåpen for demagoger fra ytre høyre med enkle løsninger. At Sanders høyt og tydelig kaller sine kolleger for brønnpissere har ført amerikansk politikk et langt skritt videre. Nå trengs politikere som tar konsekvensen av at avkastingen på kapital er høyere enn veksten i økonomien. De historisk høye forskjellene vi har i dag vil fortsette å øke så lenge vi ikke omfordeler verdiene gjennom skattesystemet. Selv om man ikke er enig med Sanders i alle løsningene hans, har han en god analyse av problemene. Et av forslagene hans bør innføres også her: En skatt på finansspekulasjon vil være et stort steg fremover for å omfordele verdier og redusere faren for finanskriser.

Sanders-kampanjen vokser
Valget i New Hampshire var en brakseier for Sanders, med 60 prosent av stemmene. De 150.000 velgerne som stemte på ham der utgjorde 30 prosent flere enn noen kandidat tidligere har fått i delstaten, og det var 50.000 flere stemmer enn Donald Trump fikk. For noen måneder siden ledet Clinton stort. De siste meningsmålingene viser at dette kan bli svært jevnt fremover.

Kristian Larsen Bredal har studert historie, filosofi og religion. Han arbeider som scenesjauer.

3 svar på “Bernie Sanders begynner å bekymre makta”

  1. Veldig bra skrevet! Og sant! Men, er det ikke allerede moms på aksjeutbytte?

Kommentarer er stengt.