Husker noen lærerstreiken?

Kommunenes Sentralforbund (KS) har ikke lært av lærerstreiken og velger nok en gang en ledelse som ikke vil prioritere lærernes lønnskamp.

Onsdag fikk arbeidsgiverorganisasjonen KS nytt styre. Eller nytt og nytt, både leder og nestleder ble gjenvalgt, og inntrykket er at politikerne stort sett er fornøyd med den jobben som er gjort. Da kan det være nyttig å vende tilbake til den mest skjellsettende hendelsen i forrige styreperiode: lærerstreiken.

Historien om lærerstreiken starter i en forstand våren 2013, da det danske KS leverte knallharde krav til lærerne om en ny arbeidstidsavtale – og etter streik fikk medhold av en sosialdemokratisk regjering som ved tvungen lønnsnemnd tvang gjennom så godt som alle av KS sine krav – og, som rapportene fra Danmark nå tyder på, totalt ødelagte læreryrkets attraktivitet og mulighetene for å gjøre en god jobb.

• LES OGSÅ hvordan dagens testregime i skolen kan føre til at vi mister elevenes interesse for skolen: Vi risikerer å miste elevene i testskolens bakstreverske brottsjøer

Oppildnete arbeidsgivere
Oppildnet av både den danske seier og et regjeringsskifte som ga oss den blåeste regjering siden krigen, valgte så norske KS å si opp arbeidstidsavtalen med lærerne høsten 2013. Dermed måtte det på vårparten i 2014, inngås ny avtale om arbeidstid, og KS valgte da samme offensive linje som i Danmark, med å søke at arbeidsgiver/rektor skulle ha full disponeringsrett over lærernes tid. Og selvsagt ble det streik. Riktignok bare etter at ledelsen i Utdanningsforbundet med nåværende Unio-leder Ragnhild Lied i spissen først hadde kapitulert fullstendig og godtatt de fleste krav – og bare en massiv mobilisering på grunnplanet førte til det solide flertallet for å fortsette kampen som gjorde at streiken fortsatte over sommeren.

Støttet ikke lærerne
Grunnet ferieavviklingen, ble ikke konflikten trappet opp før på høsten ved skolestart, men da ble det også for alvor den store saken i den norske offentligheten. August 2014 var full av debatter om lærerstreiken, og journalistene ba også endelig regjeringen om deres syn. Her var gjennomgangstonen at «dette var en sak for partene i arbeidslivet og ikke noe de skulle blande seg inn i». Fra både Kunnskapsminister Isaksen og Statsminister Solberg ble det hevdet at dette var utenfor deres myndighet, og noe de overhodet ikke hadde noe med.

Solberg sa også at deres satsing på læreryrket sto fast, og på NRK-debatten 14. august 2014 hevdet hun at «innen 2030 skal læreryrket være «blant de mest attraktive» i Norge». Men hverken journalister eller politiske motstandere fant det for godt å spørre henne om hvis så var tilfelle, hvorfor de ikke instruerte sine folk i KS sitt styre til å snu i spørsmålet om arbeidstid. Bare det ville kunne gi troverdighet til en slik påstand, ettersom det var den altoppslukende saken for både nåværende og kommende lærere da programmet ble sendt.

Internt opprør i SV
Den gangen var det 15 representanter i dette styret, en av dem uavhengig, og 14 basert på oppslutning i ulike kommuner. Her hadde Kunnskapspartiet Høyre flertall sammen med Partiet for Folk Flest Frp og Lærerpartiet Venstre. Men innstillingen om å si opp arbeidstidsavtalen og kaste norske lærere ut i den største streiken på årevis, ble tatt enstemmig. Selv med stemmen til SV-representant Ivar Johansen. Riktignok førte dette til et massivt opprør internt i SV, og på neste styremøte, valgte nettopp Johansen å reise et alternativt – og nedstemt – forslag. Fra da av var han den eneste som i en forstand talte lærernes sak i dette «upolitiske» styret.

•LES OGSÅ hvorfor et kulturløft innen skolen i dag er viktig: Kulturskoleløft?

Kunne avblåst streiken
For nettopp det er det interessante, det som man måtte lete med lys og lykt for å finne informasjon om i media, er at det samme KS-styret som hadde sagt opp arbeidstidsavtalen og stod steinhardt på kravene mot lærerne, er styrt av et styre utnevnt nettopp av politikerne. Basert på oppslutningen hos dem de skal representere, nemlig alle kommune- og fylkesstyrene rundt om i landet! Det betyr i praksis at om regjeringen, som satt med flertallet i styret, hadde ønsket, så kunne de avblåst streiken når som helst gjennom å instruere sine folk der om å snu. Slik SV gjorde ovenfor Ivar Johansen. Men bare SV, for hverken AP, Krf eller SP, godt representerte i styret, så noen grunn for å be sine folk om å arbeide for å trekke kravene og løse konflikten.

Kort sagt, dette var ikke bare en arbeidskonflikt mellom lærerne og KS, men en konflikt mellom lærerne og så godt som hele det politiske etablissementet, et etablissement som i virkeligheten støttet opp om den totale tillitssvikten som fremlegget til ny avtale vitnet om – bare uten å tørre å erkjenne det offentlig!

Regjeringen skal ellers ha honnør for at de aldri grep inn slik som i Danmark, og det gjorde også at KS etter hvert måtte trekke en del krav, men riktignok fikk en bedre avtale (fra deres perspektiv) enn den de i utgangspunktet hadde sagt opp. Medienarrativet om at «de late lærerne vant» som kommentatorer i den borgerlige rikspressen tok utgangspunkt i, er derfor bare en delvis sannhet.

Høyre mot lærerne
Jeg tror også det er sannsynlig at det tross alt ble pratet i kulissene mot slutten, og at det var grunnen til at KS etterhvert valgte å moderere seg noe. Men Solberg og Isaksens argumentasjon for å holde seg unna var åpenbart bare tull, og sannsynligvis valgte de å snakke som om de ikke hadde noe med det som hendte nettopp fordi de støttet KS sine krav – men ikke ønsket den politiske belastningen med lavere oppslutning blant ja, ca 100 000 lærere.

Og da er vi tilbake til starten, for i går ble det altså valgt nytt styre i KS. Etter en knallhard politisk kamp mellom blokkene. En skulle tro at etter en slik total fiasko som lærerstreiken var, og den tynnslitte tilliten mellom partene det skapte, nå var på tide med ny ledelse? Men neida, her beholder Høyre både sin leder og Arbeiderpartiet sin nestleder. Begge to sto de steilt på kravene for halvannet år siden. Ivar Johansen, som forsøkte å stå opp for lærernes arbeidstid, er derimot kastet ut.

Og dette år 2030 som Solberg siktet seg inn på? Da ligger vi an til å mangle ca 40 000 lærere, og ettersom KS’ linje nå ser ut til å bli videreført, er det vel større grunn til å tro at det tallet vil øke heller enn synke i tiden fremover.