EØS har skapt et A-lag og B-lag i arbeidslivet

Der de norske arbeidstakerne har bedre trygghet og arbeidsvilkår, forblir arbeidsinnvandrerne et b-lag. Det gir større makt til arbeidsgiverne.

Av Uzma Rana

Med EØS-utvidelsen og et integrert arbeidsmarked strømmet det arbeidere til Norge. Den største folkeforflytningen skjedde i 2004-2007, med folk fra Polen og Baltikum.

–Norge har for dem vært et viktig destinasjonsland. Og for Norge har det vært et tilbudssjokk av billigarbeidskraft, forteller Jon Horgen Friberg, forsker ved Fafo. Han har skrevet rapporten ”Arbeidsmigrasjon, hva vet vi om konsekvenser for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi?”.

Blir boende, men får ikke de samme mulighetene
Han forteller at tilstrømningen har gått til byggebransjen, renhold, hotellnæring og andre manuelle jobber som ikke krever høyere utdannelse. I Norge har det vært nok å gjøre, men all byggeaktiviteten ville vært umulig uten østeuropeere.

– Mange har tenkt at de skal være her midlertidig, men det viser seg at mange av dem velger å bosette seg i Norge. Her får de høy lønner sammenlignet med i hjemlandet. Men sammenlignet med norske borgere, har de fortsatt lavere lønner, lite jobbsikkerhet og få konkrete muligheter for å lære seg norsk, forteller Friberg.

Kortsiktige arbeidskontrakter
Ofte gjelder arbeidskontraktene kortere prosjektperioder, eller migrantene er tilkallingsvikarer og får ikke fast jobb. Med dette får arbeidsgivere mer makt og har en sterkere forhandlingsposisjon i forhold til sine arbeidstakere.

– De jobbene de tar blir definert som lavstatusjobber, noe som skaper ulikhet, forteller han.

Det har kommet minstelønnskrav og en lov som skal sikre at vikarer fra bemanningsbyråer tjener like mye som ansatte i bedriftene de blir leid ut til. Men trass disse tiltakene, er det fortsatt mangel på inntektsutjevning.

Mer ulikhet i arbeidslivet
– Arbeidsinnvandrere tjener fortsatt mindre, og det betyr en todeling av arbeidstakerne. Der de norske arbeidstakerne har bedre trygghet og arbeidsvilkår, forblir arbeidsinnvandrerne et b-lag, sier han.

Friberg mener at forskningen og politikken fremover i større grad bør fokusere på at det skal fremmes tiltak som hindrer todelingen av arbeidslivet.

– Slik det ser ut nå, bidrar den norske samfunnsmodellen til mer ulikhet. Det bør jobbes med å gi muligheten for at blant annet bygningsarbeidere får sertifisert sin håndverksutdannelse i Norge. Og det bør tilbys språkopplæring, sier Friberg.

Stort behov for arbeidsinnvandrere
Han mener dagens regjering har vært lite aktive med å minimere ulikheten.

– Vi ser at nordmenn med lav utdannelse taper og får færre muligheter, sier han. Samtidig endrer norsk ungdom utdanningsvalg, og antallet søkere til byggefag og malefag har falt med 40 prosent.

– Når norsk ungdom slutter å utdanne seg i visse typer kompetanse, blir vi avhengige av importarbeid, forteller Friberg

Men generelt har det stort sett vært positivt med arbeidsinnvandrere til arbeidssektorene.

– Norge har et stort behov for importert arbeidskraft. For oppdragsgivere og byggebransjen er det positivt.

Tøffere tider i arbeidsliv
Også Liv Sannes, avdelingsnestleder i LO, mener den norske regjeringen har gjort alt for lite for å møte de store utfordringene vi nå ser i arbeidsmarkedet.

– Regjeringen virker ikke synlig opptatte av å ta vare på det organiserte arbeidslivet. Når det skjer såpass store endringer i arbeidsmarkedet, må regjeringen handle raskt for å motvirke negative utfall på lenger sikt, mener hun.

– Det er tøffe tider i arbeidslivet. Oppsigelser i oljebransjen og flyktningetilstrømming kommer på toppen av inkluderingsutfordringen. Andelen av befolkningen som er i jobb, er klart lavere enn før finanskrisen, særlig blant unge. Det er behov for kraftig innsats i inkluderingspolitikken, med sterk vekt på kompetanse, sier Liv Sannes.

Bygningsarbeidere er lavstatus
Hun forteller at flere nå ser på byggebransjen som lavstatusyrke. Hun mener derfor det må komme tiltak for at disse jobbene skal bli mer attraktive igjen. Arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping må gå hånd i hånd med satsing på kompetanse, yrkesfag og en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

– Bedre vilkår for norskopplæring på arbeidsplassene er sentralt for integreringen av innvandrerne. Myndighetene må bidra mer, og arbeidsgivere må legge bedre til rette. Å la polakker jobbe i egne arbeidslag med tolk er ikke veien å gå.

Nei til A- og B-lag
Til tross for at Stortinget har vedtatt lovendringer, med minstelønnskrav og krav om tariffavtaler, er det et faktum at arbeidsmigranter tjener mindre enn norske arbeidstakere.

– Vi vil ikke at det skal være et A og B lag i arbeidslivet. Derfor trenger vi flere tiltak for å minimere, og vi er avhengige av at politikken på flere områder spiller på lag, mener Sannes.