Med oppførselen på 8. mars-møtet har Ottar vist nok en gang at de først og fremst er en hemsko for kvinnekamp, ikke en fortropp. For å vinne fram i debatt, må argumentene være gode, ikke hånlige.
Jeg skal si det først som sist: Jeg var ikke på det mye omdiskuterte parolemøtet. Likevel vet jeg at Jacquesson faktisk ba en 19-årige jente suge ti pikker hver dag. Hvorfor? Fordi studentradioen Radio Nova tok det hele opp på tape. Personlig håper jeg de fortsetter å ta opp disse møtene, for selv etter drøyt ti års organisasjonserfaring har jeg aldri opplevd møter med verre møtekultur og flere hersketeknikker. I år intet unntak, om man skal dømme ut fra lydopptaket og reaksjonene i etterkant.
LES OGSÅ om det mye omtalte 8. mars-komitemøtet: Gråtende Unge Venstre
Nytt engasjement for kvinnedagen
Før den store reservasjonsrettdebatten, var 8. mars-møtene først og fremst en liten gjeng damer som holdt møtet mest for syns skyld, siden de tross alt hadde bestemt seg for hvilke paroler de skulle ha. På måten en del av de mest erfarne oppfører seg på i denne saken, skulle en tro de foretrakk det sånn. De ville heller hatt åtte folk som var helt enige enn 50 med mange forskjellige meninger.
At det er engasjement rundt kvinnedagen igjen, er noe som burde fått en tidvis svak kvinnebevegelse til å juble. I stedet gjør det «feminismens portvoktere» forbanna. Forbanna og hånlige. For det er ikke de «riktige» kvinnene som engasjerer seg. Det er ikke kvinnene som deltok i pornobål på 70-tallet eller som sto på barrikadene for seksuelle rettigheter og abortkamp. Det er ikke kvinnene som vokste opp i et samfunn der du fremdeles kunne betale menn og kvinner forskjellig lønn for samme jobb, eller i samfunn der broren din fremdeles hadde bedre arvemuligheter enn deg. For å nevne noe.
Den nye generasjonen feminister har vokst opp i et helt annet samfunn. Et samfunn der kvinner har flere formelle rettigheter, men hvor det ikke nødvendigvis er lettere å vokse opp med innovertiss: Et samfunn der rettsstat, politi og opinion fremdeles vektlegger kvinnens beruselse etter en voldtekt. Et samfunn der jenter ned i 12-årsalderen får bilder av seg rangert og kommentert i sosiale medier. Et samfunn der kvinnekroppen seksualiseres i enda større grad enn før. Et samfunn der du fremdeles er «kjip» og «prippen» om du reagerer på kollegers klåing og ufine kommentarer på julebord. Og et samfunn der det er viktigere enn noensinne at kvinner står opp for hverandre.
Misforstå meg rett: Jeg har aldri vært tilhenger av «rosabloggfeminismen» som tilsier at alle kvinner skal støtte hverandre i alt, hele tida, og at dét er feminisme. Det er ikke feminisme, feminisme er fremdeles en politisk ideologi og et grunnsyn som dreier seg om mye mer. Det er svært mange kvinner som gjør meg forbanna, og som jeg ikke har noe behov for å støtte offentlig. Men jeg mener at uansett hvor uenig jeg er med Siv Jensen, skal jeg reagere når utseendet hennes får mer oppmerksomhet enn politikken. Uansett hvor sint jeg kan bli av Aina Stenersen, er det ikke greit at hun utsettes for seksualisert hets når hun deltar i samfunnsdebatten. Dette bør være et grunnleggende prinsipp for feminister; fordi vi forstår at uansett hvor uenige vi er og uansett hvilken side av politikken vi er på, er det strukturer i samfunnet som angår ALLE kvinner, uansett politisk farge. Dette har alltid vært en grunnforståelse i feminismen: Seksuell trakassering er ikke greit selv om du ikke liker den som trakasseres, og fokus på utseende over prestasjon vil alltid degradere kvinner til kropp foran personlighet, uavhengig av hvem fokuset retter seg mot.
LES OGSÅ: Ikke min feminist
Når arrogansen slår debatten ihjel
Det er denne linja Ottar brøt med på parolemøtet. Og de har gjort det før. Vi er mange som ikke ønsker noe med dem å gjøre. Det betyr ikke at vi ikke er takknemlige for rollen de har spilt i kvinnebevegelsen. Det betyr at vi nå mener de først og fremst er destruktive, ikke konstruktive. Hvorfor? Fordi de aldri er interessert i motargumenter. De har ingen interesse av å prøve å sette seg inn i den andres syn, og så argumentere mot det. Du vinner aldri en debatt om sexkjøpsloven hvis du, i stedet for å svare på argumentene som kommer, ber folk teste å suge 10 pikker daglig så de kan se hvordan de ville likt det. Du må forstå HVORFOR noen er uenige med deg, og så må du svare på det.
Det er ganske arrogant å mene at man er den eneste som vet noe som helst om sexkjøpsloven, slik at alle andre syn avfeies. For eksempel er det jo langt over grensa til frekkhet å i all oppriktighet mene at Pro-senteret ikke vet noe som helst om prostitusjon og dens effekter. Så klart gjør de det. På veldig mange områder vet de mye mer enn jeg, som heldigvis ikke har opplevd den på kroppen eller jobbet tett på den. Likevel er jeg uenig med dem. Det er ikke forståelsen det skorter på slik jeg ser det, men konklusjonen – løsninga.
Sånn er det også med Unge Venstre. De fleste av UV-aktivistene har lest akkurat de samme rapportene og artiklene om sexkjøpsloven som meg. Likevel ender vi på så totalt forskjellig standpunkt. Hvorfor? Mye av det handler om grunnleggende ideologi, og forskjellig forståelse av hvorfor folk tar de valgene de tar. Der jeg mener at individer i svært stor grad påvirkes av omverdenen, sosiale og økonomiske forutsetninger, slik at det i liten grad er noe en person faktisk vil selv om de velger å gå inn i prostitusjon, fokuserer UV kun på valget. Et valg er ikke alltid tatt på et fritt og ønskelig grunnlag, å mene noe annet er et privilegium, fordi det tyder på at man alltid har hatt kontroll over egne valg og aldri vært i en nødsituasjon der alle valgmuligheter er ille. I tillegg er det svært ofte rus involvert. Og dette er før vi i det hele tatt har kommet inn på menneskehandelen, som ikke forsvinner med legalisering. Tvert imot: I både Tyskland og Nederland er menneskehandel og tvunget prostitusjon økende problemer. Når bordeller må likebehandles med andre bedrifter, kan ikke bransjen reguleres spesielt. Det får tragiske utfall.
LES OGSÅ: En feminisme også for vaskehjelpen
Feminister finnes også på høyresida
For å ro meg inn igjen: Jacquesson har absolutt et poeng når hun sier at UV-jentene bør svare på hvem de mener skal jobbe på bordellene. Sannheten er at det med svært stor sikkerhet ville være fattige, utenlandske kvinner, mange papirløse eller i andre situasjoner der de i liten grad ønsker å gå til politiet. Mange ville vært tatt til Norge på helt andre premisser, og uansett hvordan prostitusjonen framstår for kunden, ville mye av den vært ufrivillig. Og vanskelig å kontrollere. Bakmenn og «bordellmammaer» ville tjent seg rike mens de prostituerte selv ville fått dårlig betalt og hatt dårlige vilkår.
Å være prostituert er stigmatiserende, selv i land der det er lovlig, så det er vanskelig å få til noen ordentlig organisering og kunne kreve tryggere og bedre vilkår. I tillegg til disse rent praktiske hensynene, er det også et moralsk hensyn: Det øyeblikket du gjør kropp til en vare som kan omsettes på et marked, har du virkelig latt kapitalismen ta over alle felter av våre liv. Det øyeblikket du gjør kvinner til ikke bare et sexobjekt, men et som kan kjøpes og selges ved leilighet, har du dyttet kvinnekampen tilbake til den gang kvinner selv i liten grad kontrollerte sine egne liv og først og fremst eksisterte for menns seksuelle nytelse.
At noen kan se på det som en framgang for likestillingen, er umulig å forstå for meg. Sånn sett er jeg og Jacquesson nok ganske på linje i vår prostitusjonsforståelse. Forskjellen kommer i hvordan man debatterer. Jeg tror ikke jeg vinner noen debatter ved å skjelle ut ungdommer som er uenige med meg. Jeg tror jeg vinner ved å gå inn i debatten med full tyngde: Hvordan ser de for seg at dette skal løses i praksis? Hvordan unngå sånn og sånn? Hva med erfaringer fra land hvor det er lovlig? Hva med kunnskapen om at det jevnt over er fattige kvinner fra andre land som skal «stå til tjeneste» for norske sexkunder? Og personlig mener jeg også det er viktig å diskutere det moralske aspektet, men det er ofte her man har minst å vinne. Moralske argumenter fungerer i liten grad med folk som har et annet moralsk syn enn deg.
La folk velge sine egne paroler
Her ligger kjernen. Kvinnebevegelsen må være bred. Det må være rom for forskjellige meninger. Det bør være plass til Pro-senteret på lik linje med Ottar. Så kan vi heller krangle så busta fyker oss i mellom, og velge selv hvilke paroler vi vil gå bak. At kun en «linje» er tillatt i toget er problematisk, og øker ikke rekrutteringa til 8. mars.
For det er ikke slik enkelte prøver å framstille det, at Unge Venstre kun møter opp for å sabotere dagen. Faktisk er det motsatt: Det har gått en feministisk vekkelse over den borgerlige ungdomsbevegelsen. Venstrekvinnelagets nye leder, Amanda Schei, er et eksempel på denne bølgen. Dette er kvinner som har et oppriktig og inderlig engasjement for feminisme. Dette er kvinner som ofte må ta kamper internt, når andre (stort sett menn) i partiet ikke ser problemet med for eksempel manglende kvinneandel i komiteer og styrer. For dem som mener venstresida er de eneste som er feminister, bør forskjellige partiers håndtering av voldtektssaker være tankevekkende. Venstre, med Trine Skei Grande i spissen, er den som hittil har hatt den riktigste reaksjonen, og umiddelbart slått ring rundt offeret og oppfordret henne til å gå til politiet der andre partier har forsøkt å tie saken ihjel eller fokusert på den antatte gjerningspersonens status og erfaring.
Nei, kvinnebevegelsen må ha plass også til kvinner jeg er sterkt uenige med. Bare slik kan den forbli dynamisk, utvikle seg, og ha noe håp om å nå ut til flere enn de allerede frelste. Det utvanner feminismen, sier noen. Selv mener jeg at resultater og bevissthet er viktigere enn hvorvidt feministene er rene og ranke nok. Og selv mener jeg den radikale feminismen også blir mer synlig når den blir en del av en større og bredere kvinnebevegelse, som vil sette feminismen på dagsordenen. Jo flere som engasjerer seg i kvinnekampen, jo flere vil også de radikale feministene nå ut til. Se bare hvilken effekt reservasjonsdebatten hadde for mobilisering til kvinnebevegelsen. Så slipper vi forhåpentligvis at de radikale feministene først og fremst sees som museumsvoktere og folk som latterliggjør 17-åringer, og heller sees som folk som kommer med radikale og konstruktive svar.
ÉN MORAL HER OG ÉN MORAL DER – DET BLIR MYE MORAL DET!
Og så er vi her og der igjen. 130 år seinere. Det går ikke fort framover med disse nordmenna, gitt.
Bordeller vil de ha. Men hvis noen skulle finne på å si høyt hva som faktisk foregår på et bordell ..
«Christian Krohgs roman Albertine kom ut 20. desember 1886 og ble beslaglagt dagen etter. I følge de juridiske myndigheter krenket boka den offentlige moral. Den inneholdt ingen dristige scener, men tok opp og kritiserte et ømtålelig punkt i det borgerlige samfunn: Den offentlige prostitusjonen.»
http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=19
Det er lenge siden jeg har lest så mye tull og tøys på nettet som siste døgn.
Folk jeg trudde bedre om. Komiker Lisa Tønne for eksempel, hun går rett i fella. Og Dagsnytt atten i går kveld .. ‘Rød Ungdom’ er ikke lenger hva Rød Ungdom var. Og jeg veit; jeg var medlem på søttitallet. Her er Dagsnytt 18:
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56021216/12-02-2016
Nå dukker selvfølgelig d e n n e også opp rundt omkring i trådene:
«I likhet med rusmidler vil sex alltid være en etterspurt vare ..»
Til dette er å si:
Med tid og stunder vil selve fenomenet ‘vare’ forsvinne. (Bytte)verdiene fases ut, menneskene blir velsignet med rene bruksverdier. Les en bok! «Kapitalen» for eksempel.
Men i mellomtida:
«Problemet i vår tid er at seksualiteten er skilt ut som en egen størrelse, i stedet for å ligge i forlengelsen av kommunikasjon.»
– Irmelin Wister
«Det dreier seg ikke om sex, det dreier seg om å være glad i andre.»
– Ernst Helge Waal
.
Bildet: Arne Ekeland: «Frihetens søstre», 1964.
Eneste kommunisten som henger på Stortinget, for tida .. 😉
Dette innlegget er en fullstendig avsporing, da både jeg og alle andre i RU er for sexkjøpsloven og mot prostitusjon, og mot at kropp er en vare. At du antyder noe annet viser at du har gått deg fullstendig fast i et landskap der man enten er med deg eller mot deg, og det at vi også forsvarer feminister vi er dypt uenige med og deres rett til å fremme forslag på parolemøtet, også kontroversielle forslag, tolkes av deg som at vi er ENIGE med dem. Det sier en del om dere som var politisk aktive på 70-tallet, når dere tydeligvis ser på det å forholde seg til meningsmotstandere på en seriøs måte som et slags svik.
8. MARS-MEM 2016
Ja, her var det jo en del å ta tak i. Først: Du kan umulig *vite* at Jaquesson
ba en 17-åring om å suge pikk. For Jaquessons motinnlegg var en reaksjon på innlegget til en annen person, hun som var medlem i Liberalistiske Studenters Forening (M. K. Lie). 17-åringen sa ikke ett ord under hele møtet. Så ingen har skjelt uten noen 17-åring, eller bedt noen 17-åring om å suge pikk. Først sa hun fra Venstres Kvinnelag at hun var i mot flere paroler, deriblandt parolen «Håndhev sexkjøpsloven – flere og bedre hjelpetiltak!». Verken Liberalistiske Studenters Forening, UV, V eller Kvinnelaget i Venstre hadde foreslått en eneste parole selv, deres bidrag på møtet var å kritisere de forslagene til paroler som forelå og vi skulle stemme over på møtet. Hvem som helst – privatperson eller organisasjon – kan foreslå paroler i forkant av møtet, det som skjer på møtet er at det stemmes over de forslagene som har kommet inn. Du etterlyser paroler det kan
være bred oppslutning om. Og på 8.mars-møtet ble det faktisk vedtatt flere slike paroler, som de fleste kvinner og feminister burde kunne stille seg bak. Dette vitner om en bred kvinnebevegelse. Et eksempel er parolen «Gi vern til kvinner på flukt». Representanten fra Venstres Kvinnelag var også kritisk til parolen «Stopp pornokulturen». Men også denne parolen tror jeg de fleste feminister vil kunne stille seg bak.
Å si at det var seksuell trakassering på møtet blir feil. Det som ble sagt var at de som mente bordeller var en god idé kunne prøve å jobbe der, kunne prøve foreksempel å suge pikk ti ganger i døgnet, for å se hvor gøy det er. Hadde noen diskutert en annen sak, så ville det vært seksuell trakassering å bedt debatt-motstanderen om å prøve å suge pikk. Selvfølgelig. Men når noen tar til orde for bordeller, så er det ikke seksuell trakassering å be dem prøve ut yrket som prostituert selv. Det å suge pikk er noe prostituerte gjør, så hvis man opplever det som seksuell trakassering å bli spurt om man selv kunne tenkt seg å suge ti pikk i døgnet, med andre ord å utføre den jobben man går inn for at andre skal ha, så bør man revurdere standpunktet sitt.
Til slutt: Kvinnekampen trenger radikale stemmer. 8.mars er ikke bare en
dag for kvinner, men for kvinnekamp. Da trengs Ottar og andre
organisasjoner og foreninger som løfter fram saker som det (ennå) ikke
er konsensus om. Uten de radikale stemmene går faktisk ikke kampen fremover.
Men gjør ikke Jaquesson samme feilen som hun anklaget Thomas Seltzer for her. Altså ved at Seltzer satirisk «penetrerte» henne ved hjelp av et videoinnslag som et mot-innlegg i en debatt. Når hun selv ber en debatt-motstander om å dra å suge pikk?
Sexarbeidere som argumenterer i debattfeltene på Radikal Portal er jo dypt uenige i det Jaquesson sier.
Dersom KJ hadde hyret inn pornoskuespillere og laget pornofilm med disse jentene i hovedrollen så hadde det vært det samme.
Det er absurd å påstå at hennes uttalelser her er seksuell trakassering.
Det er jo kun en formell forskjell.
Du skal være ganske sneversynt for ikke å se dobbeltmoralen hos KJ her. Det er ikke spesielt lett å fortsette diskusjonen på en saklig måte når en blir bedt om å suge ti pikker for å se hvordan det er. Det er en veldig effektiv måte å tie meningsmotstandere på. Hersketeknikk på sitt ypperste.
«Det som ble sagt var at de som mente bordeller var en god idé kunne prøve å jobbe der, kunne prøve foreksempel å suge pikk ti ganger i døgnet, for å se hvor gøy det er. Hadde noen diskutert en annen sak, så ville det vært seksuell trakassering å bedt debatt-motstanderen om å prøve å suge pikk.»
Tja, dette er selvsagt blitt til storm i et vannglass av en sak for som prinsipp er det egentlig ikke noe galt i det hun sier men det er et tåpelig argument. Spørsmålet er jo om man kan kjempe for andres rett til å gjøre noe som man muligens selv ikke vil. Om f.eks samme teknikk som Jaquesson ble brukt i en debatt om legalisering av sex mellom to menn (da dette jo var ulovilg før) ved å si at evt en heterofil som kjempet for lovlig sex mellom homfile kunne få en «pikk i rompa» å se hvor artig det var hadde jeg ikke akkurat sett på dette som et sterkt argument. Eller ta en abort debatt der man evt skulle argumentere for at om man ikke selv ville utføre en abort som jordmor så skulle man ikke kunne tillate eller få forsvare at andre jordmødre skulle få utføre dette..
Så for meg er argumentet til Jaquesson greit nok men det er også tåpelig all den tid hun kunne brukt en lang rekke andre sterke argumenter for å forsvare sexkjøpsloven.
Jeg er helt enig i at KJ kunne brukt en rekke andre sterke argumenter for å forsvare sexkjøpsloven. Hun var oppriktig rystet, sjokkert og forbannet over uttalelsene som kom fra liberalistene. Argumentet hun brukte, er likevel (som du også skriver) greit nok.
Jeg sa ikke at de ble seksuelt trakassert på møtet. Det blir en avsporing å bruke det uttrykket.
Jeg har aldri sagt at kvinnekampen ikke trenger radikale stemmer. Faktisk understreker jeg betydninga av en slagkraftig, radikal feministisk bevegelse (som en del av en breiere kvinnebevegelse). Jeg mener bare ikke den er spesielt slagkraftig i dag, med retorikken som føres, og fokus på å bevare framfor faktisk radikale nye ideer.
Jo, du skriver de ble seksuelt trakassert. Du skriver: «Seksuell trakassering er ikke greit selv om du ikke liker den som trakasseres, og fokus på utseende over prestasjon vil alltid degradere kvinner til kropp foran personlighet, uavhengig av hvem fokuset retter seg mot. Det er denne linja Ottar brøt med på parolemøtet. Og de har gjort det før. Vi er mange som ikke ønsker noe med dem å gjøre.» Du skriver også at Ottar, den mest radikale feministiske organisasjonen her til lands, er en hemsko for kvinnekampen.
Nei, det jeg skriver om seksuell trakassering viser direkte tilbake til det jeg skriver om Aina Stenersen i avsnittet over – som er en illustrasjon for å understreke et poeng. Det handler ikke om Ottar.
Linja jeg mener Ottar brøyt med, var linja om at man ikke skal tolere at andre damer behandles som dritt og utsettes for hersketeknikker man ellers ville slått ned på i debatt, fordi man er uenige med dem.
«Du kan umulig *vite* at Jaquesson ba en 17-åring om å suge pikk.»
Her påstår du implisitt at Radio Nova forfalsket opptaket sitt. Er du sikker på at du vil gjøre det? Da har du allerede tapt diskusjonen – du klarer ikke forholde deg til enkle, verifiserbare fakta. «Everyone is entitled to their own opinion, but not their own facts» er et ypperlig utgangspunkt for diskusjon.
Og hvordan vet du at Jaquesson henvendte seg til 17-åringen? Det var ikke 17-åringen som foreslo å åpne for bordeller.
Oslo er en stor by. Hvis Venstre vil lage 8.marstog så er det jo bare å søke politiet om lov. 8.mars-komiteens demonstrasjon er og har alltid vært et venstresidearrangement. Andre foreninger har andre arrangementer andre plasser. Når Venstre møter opp på 8.mars-komiteens parolemøte for å prøve å få stemt ned paroler er det jo bare søkt. Hvis de vil gå sammen med Unge Høyre for å lage en demonstrasjon for mer prostitusjon så er det jo ingen ting som hindrer dem i dét.
Jeg forstår ikke hvorfor man ikke bare kaller den «Radikale feministers 8. mars-komité» eller noe slikt hvis poenget er at komiteen «kun» er for radikale feminister på venstresida. Dersom det ikke skal være rom for andre meninger eller linjer, har komiteen et alt for snevert navn. 8. mars har venstresida alltid hatt eierskap til, og dagen ble også grunnlagt av radikale/sosialistiske feminister, men det betyr ikke at det aldri har vært rom for andre. Noen av de kraftigste seirene har kvinnebevegelsen hatt når de borgerlige feministene og de radikale feministene har stått sammen. Ikke bare er den døra i ferd med å lukkes (noen radikale feminister presser igjen den døra for alt den er verdt), i tillegg er f. eks. den skeive bevegelsen med Skeiv Ungdom i spissen i ferd med å skyves ut, fordi de for eksempel har forsøkt å reise transpersoners rettigheter som tema for 8. mars. De har også ment at transkvinner skal få stemmerett, noe som møtte mye motstand fra mange i komiteen som mente dette la opp til at menn kunne «kuppe» 8. mars (jeg er helt for at kvinner skal ha definisjonsmakta på 8. mars, men en viss paranoia lukter dette likevel). Enkelte har også kommet med transfobiske uttalelser og latterliggjøring av transkvinner. Dette til tross for at kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen har samarbeidet i tiår, de jobber begge for frigjøring og brudd med trange kjønnsnormer. Når til og med viktige allierte omtrent kan presses ut, bør komiteen vurdere hvor skikket de er til å arrangere denne dagen.
De kraftigste seirene kvinnebevegelsen hadde gjennom 8. mars fant faktisk sted når den var så dypt splittet at det var to tog både i Oslo, Bergen og Trondheim. I Oslo var det to tog fra 1976 til 1981 – på samme tidspunkt som kvinnebevegelsen var på sitt sterkeste. Når stemmeretten ble kjempet fram var kvinnebevegelsen dypt splittet mellom borgerlige og sosialistiske feminister. De borgerlige feministene deltok ikke i 8. marsmarkeringene til den sosialistiske kvinnebevegelsen fra 1908 – og framover.
Jeg vet at bl. a. Pion, Pro-senteret og diverse borgerlige politikere og ungdomspartier har vært på parolemøtene før. Jeg har som sagt vært der selv.
Og jeg mener ikke samla som i «går under samme paroler». Jeg har jo gjort det helt klart at jeg mener man skal kunne gå under vidt forskjellige paroler. Jeg mener samla som i at både borgerlige og sosialistiske kvinner engasjerte seg i f. eks. abortkampen og kampen for stemmerett. På begge sider hadde du også kvinner som var imot disse tingene, men kvinnebevegelsen begge steder var enige om disse sakene. Kvinnebevegelsen var splitta da stemmerettkampen sto, ja, men denne saken forente dem, og det er nok også derfor den fikk så stort gjennomslag.
Hvis du er klar over hvordan det var, hvorfor skriver du da «Før den store reservasjonsrettdebatten, var 8. mars-møtene først og fremst en liten gjeng damer som holdt møtet mest for syns skyld, siden de tross alt hadde bestemt seg for hvilke paroler de skulle ha.»?
Her sier du jo at du var der selv, men da framstiller jo du dette uriktig med viten og vilje. Hvorfor det?
Pluss: Sammen og sammen? Jeg har lest hauger og lass av kvinnekampens historie, og kranglene som er der overgår på alle mulige vis fullstendig og totalt denne bemerkningen dere tilter sånn på. Du sier at de engasjerte seg om samme sak – det er riktig nok – men de hadde – hva kan man kalle det – heftige meningsutvekslinger og motsetninger og kamper mot hverandre. Sågar på attenhundretallet var de langt hardere enn Kari sin oppfordring til å sette seg i andres sko. Sånn ekstremt, absurd mye hardere.
For meg virker det som om ungdomspolitikere får et forhold til poltikk som om det er parallellt med håndball eller korps eller noe. En hobby, der man scorer noen retoriske poeng, og så vinner det ene eller det andre håndballaget. Politikk er ikke håndball. Her er det blod og død, vold og sæd og myrderier. Det framstår som om dere holder på med en hobby. Vi andre holder på med verden. Der er det farlig.
For min egen del har jeg aldri vært borti noe mer sexsistisk enn RU
«Hvis de vil gå sammen med unge høyre for å lage en demonstrasjon for mer prostitusjon…» Denne setningen sier jo alt om ditt saklighetsnivå. Du framstår som den levende bekreftelsen på problemet Jenny tar opp. En total motvilje mot å sette seg inn i andres tankesett.
Anbefaler dette innlegget, av Lone, en annen ung radikalfeminist som er rimelig oppgitt og lei av denne debattstilen: https://sentimentalsukkerkick.wordpress.com/2016/02/14/litt-om-god-og-darleg-argumentasjon/
Her var mange ord uten så mye innhold. Du skriver at det er en ekkel debattklima, men du vil ha parolefrihet og så kan vi krangle så busten fyker siden, det høres litt rart ut; hvordan vil du ha det? Jeg kan ikke heller se hvordan du kan bruke en persons uttalelser, okke som vad det var for uttalelser, for å øse anti-Ottar-propaganda. HVA hadde kvinnegruppen Ottar med akkurat dette å gjøre? Så langt jeg vet så kommer alle til parolemøtet som enkeltkvinner, det er ingen organsasjoner som sender representanter. 8-marskommiteen er ikke en organsisajone med en løst sammeslutning av organisasjoner OG enkeltpersoner som deler et bredt verdigrunnlag, og det sammenhållende prinsippen er at inge paroler får stå i motsetning til det som blir vedtatt. Husker jeg feil, var ikke det noen paroler fra venstre som ble vedtatt forrige år, da de ikke motsa andre? NÅ ville venstre-damene ha bort en del paroler som andre mente var svært sentrale, selvfølgelig fikk de motbør. Skulle vi ha debatt eller ikke? Driver vi politikk, eller ikke?
Jeg mener det går an å krangle så busta fyker og fremdeles holde en god tone. De fleste av oss klarer dette.
Og jeg mener absolutt V-damene må forvente debatt, også hard debatt, når de stiller forslag de vet er kontroversielle. Det betyr likevel ikke at forslagene deres ikke skal tas på alvor og diskuteres saklig.
Det er mange karakteristikker, her og andre steder, av det Kari Jaquesson og Ottar mer generelt visstnok gjør. I denne artikkelen finner jeg:
– «hånlige» argumenter
– «hersketeknikker»
– at seksuell trakassering ikke er greit uansett om man ikke liker den som trakasseres er den «linja Ottar brøt med på parolemøtet»
– «latterliggjør 17-åringer»
– at det Jaquesson sa var «i stedet for å svare på argumentene som kommer»
– «skjelle ut 17-åringer som er uenige med meg»
Er det basert på det vi har fra lydloggen? Det kan hende at de har ufin oppførsel mer generelt, og at det er et problem, men jeg klarer ikke å forstå hvordan det som er på lydloggen kvalifiserer til noen av de karakteristikkene der. Og jeg har ikke sett noen, hverken artikkelforfatteren eller andre, egentlig forklare hva som er så horribelt galt med det Kari Jaquesson sier. Ja, det er seksuelt språk – men så er jo temaet bordeller. Ja, går rett på det personlige – kanskje er det den personlige tvisten folk reagerer på? At hun burde sagt «de som skal jobbe på bordeller vil jo være nødt til å suge ti pikker daglig, tror du det er mange som vil gjøre det for gøy?» Men da ville jo poenget blitt borte: At det er en mangel på personlig identifikasjon her, at de fra UV som kommer med bordellforslaget aldri kan se for seg at de selv skal havne i den situasjonen. Og er det ikke et helt legitimt argument? I alle andre omstridte jobber jeg kan tenke meg er det helt legitimt å si «ok, se for deg at du selv skulle gjort den jobben der, ville du virkelig syntes at det var ok?»
Jeg forstår ikke hvordan det er hånlig, hersketeknikk, trakasserende, latterliggjørende, utskjelling, eller noe man gjør i stedet for å svare på argumenter. Såvidt jeg kan se er det bare et argument, og tilsynelatende et godt et, reaksjonene tatt i betraktning: Hvis du argumenterer for at man må gjøre lovlig og innføre en type jobb, du blir møtt med «da synes jeg du skulle prøve å gjøre det som står i stillingsbeskrivelsen til den jobben, og se hvor gøy det er», og du reagerer med å føle deg trakassert? – da er det så utrolig langt fra en hvilken som helst jobb, det du ville innføre.
Jeg mener det er greit å si «ser du selv for deg at du kunne trivdes med å jobbe på bordell? Hvem ser du egentlig for deg skal jobbe der? De færreste liker å suge ti pikker daglig» eller noe sånt. Da kommer du ikke med en like direkte og aggressiv argumentasjon, men argumentet er det samme.
Ja, enig i at det vil være greit å si, og kanskje også enig i at det ville vært bedre enn det hun faktisk sa. Men mener du at forskjellene mellom ditt forslag og det som ble sagt er så store at det ene (ditt forslag) er saklig argumentasjon, mens det andre (det hun sa) er hersketeknikk, latterliggjøring, osv? Eller er det istedet, som du selv sier, forskjellen mellom mer eller mindre «direkte og aggressiv argumentasjon»?
Det går kanskje en grense hvor ett og samme poeng går fra å være argument til å være hersketeknikk, bare ut fra hvor aggressivt og direkte det blir fremført. Og den grensen går nok tidligere når den som fremfører poenget er eldre og mer erfaren. Men – og nå skal jeg trå varsomt her – også det som på engelsk kalles «tone policing» finnes. Er det ikke en fare for å fungere som et slikt «tonepoliti» hvis man mener at det som blir sagt (av Jacquesson, Ottar, etc.) er riktig og viktig, men istedet for å fokusere på det, fokuserer man på at det burde sies på en mindre direkte måte?
Nja. Jeg mener ikke bare tonen er problemet, men selve grunnlaget for at argumentet kommer. Jeg har aldri møtt noen som er mot sexkjøpsloven som er det fordi de mener menn har en prinsipiell rett til å kjøpe sex når de måtte ønske, eller fordi de tror folk syns det er gøy å suge pikk. I stedet er de som oftest for av pragmatiske grunner, fordi de mener at prostitusjon vil finnes uansett, og når den finnes er det bedre å ha den i regulerte former. Dette er såklart feil, i og med at legalisering ikke bøter på noen av problemene tilhengerne mener de gjør, problemet er at mange radikale feminister IKKE svarer på dette argumentet for bordeller, men heller begynner å snakke i stråmenn ved å snakke om menn som gnir seg på pikken når liberalistene er for bordeller eller ved å snakke som om liberalistene har sagt noe om at de tror folk syns det er superstas å suge pikk. Da forholder man seg ikke til de faktiske argumentene bak bordellforslaget, og da blir det også umulig å vinne debatten. Så det er ikke bare at jeg syns måten argumentet ble framført på går for langt, men også at jeg mener argumentasjonen svarte på noe som aldri ble sagt, og forsøkte seg på utelukkende moralske argument, og det tror jeg ingen tjener på.
Interessant at du synes det hører med å «krangle så busta fyker», bare ikke noen fra Ottar gjør det. Og at du synes kvinnebevegelsen skal ha plass til kvinner du er «sterkt uenig med», bare ikke de fæle Ottardamene. Og at du i et påstått forsvar for noen som har opplevd hersketeknikker strør om deg med usannheter og ganske drøye karakteristikker av alle de ulike feministene som er medlemmer i Kvinnegruppa Ottar. Og RU-slagordet «Ikke min feminisme!», som dere bruker for å avgrense dere mot alle feminister som virkelig er tøffe og står for noe, for eksempel de som står opp mot pornokultur på musikkfestivaler, er en fantastisk hersketeknikk med både påføring av skyld og skam og latterliggjøring. Hva gjør du Jenny, som er så inkluderende og inspirerende, annet enn å rakke ned på andre? Hvor er dine radikale og konstruktive svar? Heldigvis er vi i Kvinnegruppa Ottar mer opptatt av å jobbe politisk enn å hate andre feminister, for dette er usmakelig!
Jeg legger ikke usaklig retorikk i å «krangle så busta fyker».
Når 8. mars-møtene oppleves som ekstremt ubehagelige også for jenter langt ute på venstresida, er det noe som bør tas på alvor av komiteen, heller enn å avfeies og latterliggjøres (og antyde at unge feminister er «feige» og hårsåre, som i praksis har vært svarene på kritikkens om har kommet).
» Og RU-slagordet «Ikke min feminisme!», som dere bruker for å avgrense dere mot alle feminister som virkelig er tøffe og står for noe, for eksempel de som står opp mot pornokultur på musikkfestivaler, er en fantastisk hersketeknikk med både påføring av skyld og skam og latterliggjøring.» RU har alltid vært mot pornokultur, det er vedtatt politikk og vi jobber også mot pornokulturen. Det betyr ikke at vi mener all kvinnekropp i offentligheten er pornokultur, måten det gjøres på er også sentralt. Personlig syns jeg nok mange show på festivaler heller langt over mot pornokultur, og er derfor enig med Ottar i mye av dette. Problemet igjen blir den aggressive retorikken dere fører, som gjør at folk ler av dere eller himler med øya heller enn å ta argumentene deres seriøst. I stedet for å f. eks. anmelde folk som viser fram kvinnekropp går det an å gå ut med en sterk kritikk i mediene, for å få til en debatt, og alliere seg med artister som er enige (f. eks. Sundfør). Det kommer man mye lengre med enn å alltid stå ytterst på kanten og skrike høyest. Om dere syns dette er å «virkelig være tøffe og stå for noe», minner dere mest om tenåringer som tror å kaste stein på politiet er en virkelig statement, og styrker saken deres på noen måte. RU og Ottar er på linje i veldig mye, derfor er det synd at Ottar fører en retorikk som gjør det vanskelig å samarbeide med dem og som støter fra seg også meningsfeller.
Jeg vil her påpeke at RU sin retorikk jo er konkret ment til å støte fra seg meningsfeller. Det er selve innholdet i den.
Jaha? Hvordan da?
Prøv i det minste én i året, for fellesskapets skyld.
En del av virksomheten til de som jobber på bordeller er nettopp det «å suge pikk».
Når noen går inn for å legalisere bordell i Norge, hva er galt med å be de selv om å prøve ut «jobben»?
Jeg har aldri møtt noen som er mot sexkjøpsloven som er det fordi de mener menn har en prinsipiell rett til å kjøpe sex når de måtte ønske, eller fordi de tror folk syns det er gøy å suge pikk. I stedet er de som oftest for av pragmatiske grunner, fordi de mener at prostitusjon vil finnes uansett, og når den finnes er det bedre å ha den i regulerte former. Dette er såklart feil, i og med at legalisering ikke bøter på noen av problemene tilhengerne mener det gjør, problemet er at mange radikale feminister IKKE svarer på dette argumentet for bordeller, men heller begynner å snakke i stråmenn ved å snakke om menn som gnir seg på pikken når liberalistene er for bordeller eller ved å snakke som om liberalistene har sagt noe om at de tror folk syns det er superstas å suge pikk. Da forholder man seg ikke til de faktiske argumentene bak bordellforslaget, og da blir det også umulig å vinne debatten. Så det er ikke bare at jeg syns måten argumentet ble framført på går for langt, men også at jeg mener argumentasjonen svarte på noe som aldri ble sagt, og forsøkte seg på utelukkende moralske argument, og det tror jeg ingen tjener på. Altså, for å svare på spørsmålet: Det er ikke nødvendigvis noe galt med det, hvis det gjøres på riktig måte, men det kan være veldig ofte virke mot sin hensikt fordi man ikke forholder seg til de faktiske grunnene til at noen går inn for bordell.
Her var det utrolig mye nedrakking av Ottar. Kanskje de er bøllete og ikke alle der er pur unge, men de har da frontet sexkjøpsloven mye sterkere enn andre og lenge før den ble vedtatt. Synes de har gjort en kjempejobb.
Godt svar, men likevel noen kommentarer.
På dette møtet kom det (slik jeg oppfattet det) opp forslag om å fjerne parolen mot sexkjøp-loven og det fra samme konstellasjon (liberalere rundt Venstre/Unge Venstre. Kan hende det ligger pragmatisk tenkning blant dette også, men det er ikke urimelig å koble disse spørsmålene?
Når en først reiser slike kontroversielle forslag, som en er nødt til å vite er kontroversielle, så bør en vel også komme med argumentasjon og helst egne forslag som bygger på en slik pragmatisk tenkning?
Det andre jeg ikke helt forstår er hvorfor Rød Ungdom bruker så mye energi på å kritisere og angripe Kari Jacquesson og ikke rette den politiske kritikken av de som står bak slike forslag?
Det tredje punktet: Du skriver «Likevel vet jeg at Jacquesson faktisk ba den 17-årige jenta suge ti pikker hver dag».
Var det ikke slik at det var en annen enn denne 17-åringen som kom med forslaget angående bordeller? Kunne det ikke like godt oppfattes som om Jacquesson henvendte seg til denne personen?
Jeg syns RU har vært tydelige i hvor de står politisk, og at de er uenige i disse forslagene. RU har snakka om møtekulturen, ikke innholdet i politikken. Man kan være uenig i at det er noe som bør diskuteres, men forumet for meningene er også viktig, ikke bare selve meningene/innholder.
Inntrykket jeg sitter igjen med er likevel at talspersoner for Rød Ungdom ikke har vært spesielt godt poengterte i forhold til liberalistene rundt Venstre/Unge Venstre. Jeg hørte Runa Fjellanger (datter til Guro?) på Dagsnytt 18.
Kari Jacquesson har blitt angrepet som person og blitt gjort til eksponent for den dårlige møtekulturen som Rød Ungdom kritiserer. Det er inntrykket jeg sitter igjen med.
Dernest må vi ikke glemme bakteppet. For en del (ti-?)år siden argumenterte nyliberalister for offentlige bordeller med det frie markedets velsignelse. Den argumentasjonen slo dårlig an. Nå har de blitt mer menneskevennlige, nå er det hensynet til de prostituerte som gjelder, og samme parole, lovlige bordell.
Til slutt et retorisk spørsmål (ikke et angrep på RU eller deg): Dersom bordell skal bli lovlig, kan NAV pålegge arbeidsledige å ta jobb som kuksuger?
«Jeg har aldri møtt noen som er mot sexkjøpsloven som er det fordi de
mener menn har en prinsipiell rett til å kjøpe sex når de måtte ønske…»
I så fall kan du knapt omgås etisk oppegående mennesker. Etikk er læren om de mest generelle sosiomoralske prinsipper. Et slikt er ukrenkeligheten av frivillige transaksjoner mellom myndige mennesker.
Det handler vel igjen om hvor frie man tror valg reelt er. Jeg er ganske «pessimistisk» sånn sett, i at jeg tror både at 1) folk ofte tar valg de egentlig ikke ønsker, fordi de er nødt; sånn som å påta seg et arbeid de ikke vil ha (for eksempel som prostituert) – der de reelt ikke har andre alternativer og 2) at vi ofte ikke tar så frie valg som vi tror selv, at valgene våre ofte er et resultat av miljøet rundt oss, sosialiseringa vår, erfaringer fra tidligere, alle disse tingene ligger i underbevisstheten vår. Ofte tar vi altså valg på helt andre grunnlag enn det vi tror selv. Det er jo en av grunnene til at f. eks. sosiologer ofte ser mønstre i hvilke valg folk fra visse miljøer eller med visse erfaringer tar, og også ofte kan forutsi dette til en viss grad.
Derfor vet jeg heller ikke om det er spesielt «etisk» å alltid gå ut fra at folk tar de valgene de tar ut fra oppriktige ønsker om det, eller av helt andre grunner, og hvorvidt det er etisk å hevde at fordi de har valgt det selv, så er det «ukrenkelig».
Jeg har ikke snakket om fri vilje og valgfrihet i noen høytflyvende filosofisk forstand, men om frivillighet i den mest banale betydning: fravær av (straffbar) tvang.
Jeg blir manipulert av selgere til å kjøpe ting jeg ikke vil ha, hele tiden, men kjøpshandlingen er selvsagt likevel helt frivillig.
Og vedrørende den absurde asymmetrien i å straffe kundene, ikke tilbyderne: Blant kundene til prostituerte er også mange av de mest uheldig stilte i samfunnet: handicapede, sosialt mistilpassede, fattige, gamle, autister osv., som ikke har noen andre valgmuligheter når det kommer til intimitet med attraktive kvinner i kjønnsmoden alder (noe som for mange jeg snakker med, er viktigere for trivselen deres enn mat på bordet og tak over hodet).
Når jeg finner prostitusjon mer givende (og lukrativt) enn andre typer «lønnsslaveri» som er tilgjengelig for meg, er det svært nedlatende og autoritært av deg å overprøve mitt valg om å gjøre livet lysere for noen av de svakeste og mest trengende i samfunnet (selvsagt er ikke alle kunder i denne kategorien).
Det synes som du fra ditt karrieristiske middelkasseperspektiv opplever en grunnleggende empatisvikt når det gjelder å forstå situasjonen til de som har dårligere prospekter i arbeids- og kjærlighetslivet enn deg selv.
«Blant kundene til prostituerte er også mange av de mest uheldig stilte i
samfunnet: handicapede, sosialt mistilpassede, fattige, gamle, autister
osv.»
Alltid interessant å se hvem vi skyver framfor oss som skjold og verge og beskyttelse mot våre egne meninger.
Argumentet mitt mot sexforbudsloven er rent prinsipielt: Forfølgelse av aktører i frivillige transaksjoner mellom myndige personer hører ikke hjemme i en demokratisk rettsstat.
Mitt sekundære poeng var at å sette grupper hvor mange av medlemmene er ressurssvake og forfordelte, opp mot hverandre, er en gammel metode for undertrykking. Men i dette tilfellet til og med mislykket: Her vil sammenligningen, under tvil, gå i sexforbudstilhengernes disfavør.
Altid interessant å se hvor fort noen klarer å tape en debatt ved å angripe debatanten i stedet for argumentene.
«Altid interessant å se hvor fort noen klarer å tape en debatt ved å angripe debatanten i stedet for argumentene.»
Alltid interessant å se at noen mener det å sitere ordrett det en annen skriver kan sammenlignes med personangrep.
Var dette et personangrep rettet mot deg, Yngvar Natland?
Det er bedre å ta budbringeren, enn å erkjenne virkeligheten… Kanskje, og jeg sier bare kanskje, UV mener det er bedre at de prostituerte utfører sine tjenester i relativt trygge omgivelser på en bordell, i stedet for alene med en kunde i rennesteinen.
Kanskje du ikke bryr deg om hva som skjer i praksis, og synes det er bedre å kjempe for utopia – som du neppe finner noen gang. Jeg verken kjøper sex eller håper mine døtre kommer til å gjøre det. Tror likevel jeg evner å se noen nyanser mellom hvitt og svart, hvilke Jenny savner hos Ottar, som er helt ute på viddene og blir ledd av i de fleste sammenhenger.
Så tilhengere av legaliteten av transseksualitet burde bes om å prøve ut å skifte kjønn?
Det er forøvrig tusensvis av posisjoner jeg aldri ville påtatt meg levende, uten at jeg av den grunn mener de burde kriminaliseres. Ha et verv i Valerie Solanas-kulten Ottar for eksempel.
Forhåpentlig er det en viss forskjell på å skifte kjønn og det å anbefale andre en møkkajobb de selv ikke vil ha.
Nå var Cquari Jakkesson som anbefalte noen en (i hennes øyne) uattraktiv jobb. Venstrepolitikeren argumenterte mot at tjenestetilbudet rammes av forbudspolitikk, uten formene noe om hvor attraktivt, eller ikke, det er å utføre tjenesten.
Jeg opplever at det også er forskjellig forståelse av hvordan man skal forholde seg til meningsmotstandere her, og det er her jeg mener det ligger en viss kulturforskjell/generasjonsforskjell. Jeg, Runa og andre som har vært aktive på venstresida de siste årene (nå er jeg riktignok ikke aktiv lenger fordi jeg jobber som journalist) er vant til å forholde oss til meningsmotstandere ikke bare ansikt til ansikt eller i politiske sammenhenger, men også i sosiale medier og i uformelle settinger som på pub osv. Jeg har inntrykk av, men jeg kan ta feil, at de politiske fløyene var mer adskilt før. «Alle» gikk sine egne steder og hang med sine egne folk. Til en viss grad er det fremdeles slik, såklart, men i mindre grad enn før. Ungdomsorganisjonene har for eksempel i felleskap tatt iniativ til ting som felles fester/mingling (Organisasjonspils) for politisk og organisatorisk aktiv ungdom, på tvers av meningsgrenser. Dette for at folk skal få en anledning til å diskutere hverandres meninger i en mer uformell setting enn en ordinær debatt, noe som også åpner for mer grundig diskusjon og færre retoriske poenger, men også av sosiale grunner: rett og slett fordi man ser at det er hyggelig å bli kjent med andre som har politikk som interesse, selv om man er uenige, og for å gi folk en mulighet til å komme «bak fordommene» om meningsmotstandere og bak den politiske fasaden og faktisk bli kjent med folk. Dette er et uformelt tiltak. I tillegg er det mer formelle tiltak, som at flere partier har invitert meningsmotstandere til å innlede på sine konferanser eller partimøter, for å få til en god diskusjon. Ungdomspolitikere kjører hverandre til skoledebatter selv om de skal debattere mot hverandre, det er også ganske uformelt, men legger til rette for en bedre tone.
Alt i alt opplever jeg at det er en bedre tone mellom folk av forskjellig politisk farge nå enn før. Noen vil kanskje mene at dette er dumt, at det er lettere å bli «lurt» av motstandernes retorikk. Selv mener jeg det motsatte: For det første, at når man omgås utover situasjoner hvor man er bitre politiske fiender, blir det viktigere å være redelig overfor de andre. Dermed tror jeg behovet for å lure noen blir mindre. For det andre: Når du omgås noen oftere/ser dem i andre sammenhenger enn kun formelle, lærer du deg også i større grad hvordan de argumenter og diskuterer. Dette gjør det også lettere å gjennomskue i en debatt senere. Noen av dem jeg har krangla mest med i politiske sammenhenger, er også dem jeg har hatt det hyggeligst med utenom politiske sammenhenger. Det er ingen motsetning her, slik jeg ser det. Om jeg kunne skulle hatt venner og bekjente som var enige med meg i alt, ville vennegjengen vært snever. Jeg tror det er bra å få mange impulser, også fra dem man er uenige med. Jeg tror det fører til en mer saklig debatt fra begge sider.
Det ser jeg også tendenser til her, når den mer «lukkede» og paranoide debattkulturen, der man ikke fraterniserer med fienden (det ble tidligere i dag brukt mot meg, som om det var et avgjørende poeng, at jeg har kontakt også med enkelte av liberalistene som var på dette møtet i sosiale medier om denne saken) møter en mer åpen og vennligsinnet debattkultur, der man ikke nødvendigvis ser forskjellige meninger som noe uoverkommelig. Selv tror jeg for eksempel aldri jeg kunne blitt journalist om jeg inntok den første holdningen, og nekta å forholde meg til dem som var uenige med meg personlig. Det gjør jeg daglig, og jeg tror få av dem ville skjønt hvor jeg sto politisk kun ut fra slik jeg møtte dem i en profesjonell sammenheng. Litt det samme føler jeg mange av de yngre ungdomspolitikerne gjør i dag, dem som aldri har levd i en verden der kald krig gjaldt norske ungdomspartier såvel som global politikk. Frontene er ikke nødvendigvis mindre steile i selve debatten, men mistroen mot hverandre er mindre. Det tror jeg er sunt.
Politisk er jeg grunnleggende uenig med deg, men syns dette var en utrolig bra artikkel, og det fortjener du å høre. Helt enig med deg i at det er et mål å få en bredere kvinnebevegelse hvor det er plass til både radikalfeministene og liberalfeministene og alle andre kvinner -hvor vi kan samles for konstruktive og lærerike debatter. Heia deg, Jenny Dahl Bakken! 🙂
«… Jacquesson faktisk ba en 19-årige jente suge ti pikker hver dag…»
Cquari Jacquesson ba henne ikke suge «ti pikker hver dag», men «suge pikk ti ganger dagen», noe som i teorien kan være samme pikken (og i så fall sannsynligvis går verre utover pikken enn politikkeren som suger på den). Her er det viktig å holde tungen rett i munnen…
Denne saken saken kan kokes ned til det det handler om: Tilbringer du en dag som gruvearbeider 300 meter under jorda, vi du kunne danne deg en ide om hvordan det er å være gruvearbeider. At Jaquesson sjokkerte småborgerlige jenter som fremmer åpning av ydmykelsens templer er helt på sin plass, helt uavhengig av hva man måtte mene om Ottar.
Siden debatten delvis sporer av, mener jeg likevel det er viktig å huske på (som Jacquesson prøvde å påpeke, men bomma, siden det var et annet spørsmål enn det hun svarte på) hva sexhandel for de fleste prostituerte faktisk handler om. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Til-deg-som-kjoper-sex-7424877.html Det er ikke bare et abstrakt valg om å styre sin egen kropp. Jeg syns nå jeg gjør mitt syn klart i teksten her, men mange som mener jeg bidrar til å spore debatten over på person, og ikke sak, så…