Canadas statsminister har erklært at de vil avslutte sine bombetokter i Syria før slutten av måneden. Luftangrep alene gir ikke langsiktig stabilitet for lokalsamfunn, mener han.
Den kanadiske regjeringa til Justin Trudeau har gjort det klart at de vil innfri sitt valgløfte om å trekke landet ut av bombekrigen i Syria. Canada er en del av en koalisjon på 13 land, ledet av USA, som bomber Syrias territorium. Etter eget utsagn er det for å bekjempe milits- og terrorgrupperingen Islamsk Stat (IS), selv om mange av bombetoktene har hatt helt andre mål.
— Kall oss gammeldagse, men vi mener at vi bør unngå å gjøre nøyaktig det som våre fiender ønsker at vi skal gjøre. De vil at vi skal bære dem fram, gi etter for frykt, begi oss inn i hat, at vi skal se på hverandre med mistenksomhet og gå fra konseptene våre, forklarte statsministeren som trådte inn i stillingen sin i november i fjor.
LES OGSÅ: Hvordan unngå islamistiske terrorangrep i Norge
Slutter å bombe, flere på bakken
Samtidig som Canada avslutter bombetoktene øker de sin kontingent betydelig i opptreningen av irakiske styrker. Også etterretningen deres på bakken i Syria, blant annet for å peke ut bombemål, vil etter planen tilta. Vel halvparten av de ti milliarder kronene bevilget i planen som ble lagt fram i går skal gå til humanitær hjelp og nye 1,6 milliarder kroner gis for å «bygge opp lokal kapasitet» i Jordan og Libanon, landene som er mest påvirket av den syriske flyktningkrisa.
— Det er viktig å forstå at mens luftangrepene kan være veldig effektive for kortsiktige militære og territorielle seire, vil de alene ikke oppnå langsiktig stabilitet for lokalsamfunn, forklarte statsministeren for den sittende sentrum-venstreregjeringen.
Opposisjonslederen, Rona Ambrose, fra De konservative kalte den delvise tilbaketrekkingen skammelig.
LES OGSÅ:Våre venner de islamistiske fundamentalistene
Uoverenstemmelser i koalisjonen
29. januar ble Nederland det trettende landet til å slutte seg til koalisjonen i Syria før det mandag ble klart at tallet igjen blir tolv. I tillegg til de nevnte deltar også Australia, Frankrike og Storbritannia av vestlige land, mens hovedbolken består av nasjonalstater fra Midtøsten og omegn som har deltatt i varierende grad og inkluderer Saudi-Arabia, Tyrkia, Bahrain, Jordan, Qatar, De forente arabiske emirater og Marokko.
Saudi-Arabia har i lengre tid sponset jihadistiske militser i Syria, flere av disse med tette bånd til IS. Det har også vært omfattende anklager om at Saudi-Arabia i lengre tid har finansiert gruppa som begikk terrorangrepet i Paris i november som krevde 130 uskyldige menneskeliv. Også USA har støttet militser på bakken, i hovedsak de tilknyttet Den frie syriske hær – en løs sammenslutning av forskjelige grupperinger. Men det har blitt stadig klarere at de såkalte moderate gruppene har blitt stadig færre og mindre betydningsfulle, og at denne støtten også kommer jihadister til gode.
Tyrkia er først og fremst i krig med grupper med kurdisk tilknytning, både i Syria og i eget land. Tyrkia har latt IS bruke grensene mot Syria til å frakte utstyr og Klassekampen avslørte før jul at en hemmeligstemplet rapport for Utenriksdepartementet konkluderer med at mesteparten av oljen IS selger går til Tyrkia.
Norge deltar i koalisjonen, men kun gjennom opptrening og rekognoseringsoppdrag i Irak. Overgrep gjort av både irakiske regjeringsstyrker og deres allierte sjiamilitser har gjort Norges samarbeid med disse gjenstand for kritikk.
Også Russland bomber i Syria, men de har stilt seg på siden til sentralregjeringa og diktatoren Bashar al-Assad. Regjeringsstyrkene gjeninntatt betydelige territorier etter luftangrepene fra Russland startet.