Hvorfor kan vi ikke dra nytte av at vi nå kan produsere like mye som på 1970-tallet, på halve tiden? Det burde jo gi muligheter for kortere arbeidstid og ressursuttak.
Siden 1970-tallet har vi doblet vår produksjonseffektivitet. I dag kan vi produsere dobbelt så mye med samme antall timer. Eller vi kan produsere like mye med halvparten så mange timer. I Sverige hadde vi en ganske god levestandard i 1970. Vi hadde til og med råd til mye som i dag blir sett på som luksus, for eksempel skolerådgivere. Vi bør slutte å fokusere på å produsere mer, og i stedet jobbe mindre. Ikke minst siden de økologiske problemene med å produsere og konsumere mer er i ferd med å bli åpenbare for nesten alle.
Vi trenger kortere arbeidstid
At effektiviseringen av produksjonen skulle gi mer tid til andre ting, synes så åpenbart at det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke er slik. Hvorfor er det nesten ingen økonomer og politikere som fokuserer på å ta produksjonseffektiviteten ut i reduksjon av arbeidstiden? Svaret er at de sitter fast i dagens skattesystem og vekstideologi.
Med dagens skattesystem kreves det en stadig vekst, økt produksjon og større uttak fra jordens resurser for å holde i gang den såkalte velferdssektoren. Skole, helse og omsorg kan ikke effektiviseres på samme måte som vareproduksjonen. Samtidig er velferdssektoren avhengig av skatten fra dem som arbeider med produksjon. Derfor må skatteintektene fra disse sektorene holdes mest mulig konstante. Det gjøres ved at like mange arbeider, selv om det ikke er behov for det, eller gjennom at inntektsskatten økes dersom antall arbeidere blir redusert.
Rikere på penger, fattigere på velferd
Alternativet er enten å kutte i velferdssektoren eller å øke avgiftsfinansieringen. Men det finnes ingen politikere som er villige til å doble skattene eller halvere skole, helse og omsorg. Det er heller ingen som ønsker at velferdssektoren skal være privat finansiert. Alternativet som gjenstår blir derfor å holde oppe skatteinntektene gjennom å forsøke å holde oppe antall personer som arbeider med produksjon. Dette lykkes ikke helt, for vi har i drøyt 20 år hatt en konstant høy arbeidsledighet. Det er hovedårsaken til nedskjæringene i velferden og stadig mer privat finansiering, til tross for at vi har blitt rikere.
Varen bør skattlegges
Må det virkelig være sånn? Hvorfor kan vi ikke dra nytte av at vi nå kan produsere like mye som på 1970-tallet, på halve tiden? Det burde jo gi muligheter for flere menneskelige ressurser i velferdssektoren og fremfor alt kortere arbeidstid og ressursuttak.
Det kan vi få til! Vi må bare endre skattleggingen fra å ha tyngdepunktet på lønnsarbeid og over til produksjon, konsum og råvarer. Hvis skatten er på selve varen eller råvarene blir skatteinntektene konstante, selv om det trengs halvparten så mange arbeidstimer for å produsere varen. Som en ekstra bonus vil virksomheter som krever mye arbeidskraft, som skole, helse og omsorg, reparasjon og gjenvinning bli billigere å drive.
Alle burde ha en basisinntekt
Trusselen mot den skattefinansiertet velferdssektoren er altså ikke for lite vekst, men at den i hovedsak er finansiert på skatt fra arbeid i stedet for skatt på konsum og produksjon. Tenk på det neste gang noen klager over høye priser.
Skatt på arbeid bør ikke være grunnlaget for skattefinansiert velferd. Skatt på arbeid bør bare være et fordelingspolitisk virkemiddel. Ingen skatt bør tas ut på inntekter under 10 000 kroner i måneden, dette er en inntekt som alle uansett burde garanteres gjennom en basisinntekt.
!!