Tyrkias krigsføring mot egen befolkning har kostet dyrt. Menneskeliv har gått tapt og demokratiet forvitres.
I kjølvannet av bruddet på våpenhvilen mellom staten og Kurdistans arbeiderparti (PKK) har det hersket en unntakstilstand sørøst i landet. Mellom 24. juli og 29. desember 2015 kostet krigen 226 sivile liv, derav 58 barn. Unntakstilstanden og militariseringen av urbane strøk har dessuten gjort at nærmere hundre tusen mennesker har måttet flykte fra sine hjem. Omfanget av unntakstilstanden har vært enorm og forårsaket mye menneskelig lidelse. Ifølge tall fra Folkenes demokratiske parti (HDP) har det blitt erklært unntakstilstand 56 ganger gjeldende for 20 distrikter i 7 byer. Totalt sett teller dette 271 dagers portforbud for perioden fra 16/8 2015 til 4/1 2016
LES OGSÅ: Kurdernes kamp og dagens situasjon – under angrep fra ISIS og Tyrkia
Hvem har ansvaret?
«Fredsprosessen» mellom staten og PKK sporet av etter parlamentsvalget i juni 2015. Fredssamtalene som vedvarte fra 2013 til 2015 var kjennetegnet av mange skavanker; prosessen var lukket og ekskluderte deltakelse fra politiske og borgerrettsorganisasjoner, for ikke å nevne folk flest. Det er derfor relativt sett enkelt å legge ansvaret for bruddet på den tyrkiske stat og PKK. AKP-regjeringen legger imidlertid hele ansvaret på PKK. Selv om sistnevnte på ingen måte er skyldfri, kan ikke hele ansvaret plasseres der. Taperen her ble en tredjepart, nemlig HDP, som ble skvist mellom AKP på den ene siden og PKK på den andre, derav litt av forklaringen for redusert oppslutning ved valget i november i fjor.
AKPs strategi: De som ikke er med oss er terrorister
HDP må riktignok selv bære litt av ansvaret for å ha havnet i denne uheldige posisjonen, da de ved anledninger har gjort partiet og deres støttespillere til et lett bytte for regjeringens strategi: Å sidestille HDP, og alle som retter et kritisk røst mot regjeringens politikk i det såkalte kurdiske spørsmålet, med PKK og dennes bruk av terror som middel for å nå sine mål. Dette klimaet er åpenbart uheldig da det hindrer tredjeparter i å bidra positivt til at samtalepartene igjen skal kunne sitte ved forhandlingsbordet. Debattklimaet i Tyrkia er bærer preg av nettopp en slik heksejakt for øyeblikket: Enten er man på regjeringens side i dette spørsmålet, ellers er man for terrorist å regne. Og som kjent medfører en slik beskyldning og tiltale en hard straffereaksjon i henhold til tyrkisk lov.
LES OGSÅ: Valget i Tyrkia – et jordskjelv som skaker grunnen under presidentens hegemoni
Er akademikerne forrædere?
Landets akademikere og intellektuelle kan nå nettopp bli ofre for en slik klappjakt. Forrige søndag undertegnet nemlig 1128 akademikere og intellektuelle et opprop der de blant annet fordømmer voldshandlingene og støtter en åpen og inkluderende fredsprosess. Presidenten Recep Tayyip Erdoğan langet kraftig mot akademikerne og gikk så langt som å kalle dem for forrædere. Hvor hardt rettsforfølgelse akademikerne blir utsatt for, kommer vi til å erfare den kommende tiden. Forvarslene, der professorer er blitt bedt om å si opp jobben, lover imidlertid ikke godt. Hvorvidt oppropet er å anse som forræderi eller støtter terrorisme kan leseren selv vurdere (les erklæringen nedenfor). I alle fall, mens regjeringen forsvarer forfølgelse av kritiske røster med terrorismekortet, må sivile betale prisen. Før eller siden må imidlertid de tyrkiske makthaverne, for ikke å nevne PKK, komme på riktig side av den moralske vektskålen: Et barneliv bør verdsettes høyere enn hva tilfelle er i dagens situasjon.
——————————————————————————————————-
Oppropet fra 1128 akademikere og intellektuelle datert 10.1.2016:
As academics and researchers of this country, we will not be a party to this crime!
The Turkish state has effectively condemned its citizens in Sur, Silvan, Nusaybin, Cizre, Silopi, and many other towns and neighborhoods in the Kurdish provinces to hunger through its use of curfews that have been ongoing for weeks. It has attacked these settlements with heavy weapons and equipment that would only be mobilized in wartime. As a result, the right to life, liberty, and security, and in particular the prohibition of torture and ill-treatment protected by the constitution and international conventions have been violated.
This deliberate and planned massacre is in serious violation of Turkey’s own laws and international treaties to which Turkey is a party. These actions are in serious violation of international law.
We demand the state to abandon its deliberate massacre and deportation of Kurdish and other peoples in the region. We also demand the state to lift the curfew, punish those who are responsible for human rights violations, and compensate those citizens who have experienced material and psychological damage. For this purpose we demand that independent national and international observers to be given access to the region and that they be allowed to monitor and report on the incidents.
We demand the government to prepare the conditions for negotiations and create a road map that would lead to a lasting peace which includes the demands of the Kurdish political movement. We demand inclusion of independent observers from broad sections of society in these negotiations. We also declare our willingness to volunteer as observers. We oppose suppression of any kind of the opposition.
We, as academics and researchers working on and/or in Turkey, declare that we will not be a party to this massacre by remaining silent and demand an immediate end to the violence perpetrated by the state. We will continue advocacy with political parties, the parliament, and international public opinion until our demands are met.