Charlie Hebdo mistet all min respekt da de valgte å krenke en tre år gammel gutt som druknet på sin ferd over Middelhavet, i håp om å få et bedre liv.

Bildet av en liten gutt. En liten kropp. Bare tre år gammel. Livløs i strandkanten. Bølgeskvulp dytter den lille menneskekroppen litt lengre opp på stranden, og mange time for sent inn i armene på en redningsmann. Aylan Kurdi. Han var en av de mange tusen båtflyktningene som led en grusom drukningsdød på veien over Middelhavet. Bildet av ham spredte seg som ild i tørt gress gjennom Europa og over hele verden. Det bidro til at vi som bor i trygge, fredelige land ble litt mer åpen i hjertet. Åpen for å ta imot mennesker som overlever ferden over Middelhavet der denne vesle treåringens liv tok slutt.

Misbruk av et barns død
Aylan ble ikke bare et symbol på båtflyktningene. Bildet av ham illustrerte brutaliteten, håpløsheten, fortvilelsen og desperasjonen. Aylan gjorde Europa mer åpen, mer medmenneskelig, mer nestekjærlig. Plutselig forstod vi at det skjer en katastrofe uten sidestykke utenfor våre grenser. En katastrofe som krever at «godhetstyranniet» får herske, slik at flest mulig av menneskene som tar den samme risikoen som Aylan tok, overlever.

Men bildet av Aylan ble misbrukt. Gjentatte ganger av satirebladet Charlie Hebdo. I sin siste utgave har satirebladet karikert det døde lille barnet som en voksen seksualforbryter. Den karikerte seksualforbryteren er heller ikke et menneske, men en apekatt. Ved teksten til bildet kan man lese følgende: «Hva ville lille Aylan blitt som voksen? En overgriper i Tyskland!». Karikaturen kommer i kjølvannet av episoder med seksuell trakassering og overgrep mot unge jenter og kvinner i Stockholm og i Köln. Gjerningsmennene er antatt å være flyktninger fra ikke-vestlige land.

Støtende karikatur
Det er mulig at karikaturen latterliggjør det offentlige ordskiftet, nå som vi glemte den tragiske historien om lille Aylan, og flyktninger blir beskrevet som en trussel mot våre vestlige verdier. Men hvis denne karikaturen skal være sofistikert samfunnskritikk må jeg innrømme at mitt intellekt er for begrenset til å se dens genialitet. Finnes det ikke flere og bedre måter å formidle dette på, enn å bruke en tre år gammel død gutt og karikere ham som en apekatt som forgriper seg på kvinner? Jeg undrer meg hvilke tanker redaksjonen i Charlie Hebdo gjorde seg rundt dette før karikaturen gikk i trykk.

Jeg tror ikke mange innvandringskritiske stemmer vil se karikaturen og tenke seg om. Jeg tror ikke en gang de vil forstå den. Jeg tror til og med at mange høyreekstreme tenker at karikaturen støtter deres syn på innvandrere. Charlie Hebdos usmakelige bruk av motiv har gjort det umulig å treffe den riktige målgruppen. Satiren støter derimot en familie som mistet sin tre år gamle gutt ved drukning i Middelhavet. Den støter flyktninger som går gjennom helvete på jord for å kunne leve trygt sammen med familiene sine. Den støter meg. Og det gjør vondt å se Aylan Kurdi bli brukt på denne måten.

I likhet med Charlie Hebdo er jeg forkjemper for ytringsfrihet. Alle mennesker skal kunne gi uttrykk for meninger, ideer, tanker og følelser. Mennesker skal kunne leve et fritt liv uten å bli møtt, eller truet med vold. Charlie Hebdo har tråkket på mange føtter før. De har krenket politikere, kulturer, religioner og kjente personer, og det får være greit. Men døde flyktningbarn? Charlie Hebdo mistet all min respekt når de valgte å krenke en tre år gammel gutt som druknet på sin ferd over Middelhavet, i håp om å få et bedre liv.

Rebekka Lossius studerer psykologi. Lossius har et sterkt engasjement for Israel/Palestina-konflikten og de konsekvenser okkupasjonen av Palestina har for den palestinske befolkningen.

12 svar på “Døde flyktningbarn og Charlie Hebdos humoristiske karikaturer”

  1. Denne synes jeg er såpass åpenbar latterliggjøring av rasisme at jeg ikke skjønner hvordan man kan la seg provosere. Hensikten er muligens ikke å omvende rasister, men å sette på spissen den rasismen og ekstreme ordskiftet vi ser for tida. Det er også viktig.

    1. Jeg tolker den mer som satire på medias gruppetenking og skifting av fokus.

    2. Om man har gravd seg langt nok ned i oppfattelsen at CH er rasister, så er det ideologisk meget smertefult å grave seg opp igien. Da hjelper det ikke å få ting forklart for seg. Det som er så fortvilende er at både kritikk, misforståelser og løgn om det venstreradikale CH kommer fra venstresiden.

      Men nå ser det ikke ut som om kronikkforfatter her har misforstått tegningens mål. Hun er uenig i taktikken. Og det er jo helt legitimt.

  2. Denne kritikken av CH håper jeg blir oversatt og sendt til redaksjonen.

  3. Satire er en avansert ytringsform. Ved første øyekast kan man tenke at dette er utnyttelse av Aylan. Men tenker man seg om så ser man at det tvert i mot er motsatt: Dette er satire over hvordan media generaliserer og skjærer alle flyktninger over en kam. Og en særdeles virkningsfull satire med tanke på hvordan den har skapt debatt.

  4. Jeg synes det å bruke en død gutt som dette er i det drøyeste laget. Men alle vet eller burde vite at dette er satire. Kanskje opplagt siden det er fra et blad som hele tiden kommer med satiriske bilder? Jeg synes den er genial, og burde treffe de mest høylytte og følelsesladende menneskene etter alt oppstyret som de profesjonelle tyvene i Køln forårsaket.

  5. det første som slår meg at leftiser plutselig leser tegneserier,at Charlie hedbo bommer av og til er forståelig,for de har betalt en meget høy pris og er forbannet.forresten MAD var heller ikke dum

  6. Mange som har glemt denne lille gutten allerede. MEN nå er historien gjenopplivet og debatten er godt igang. Takk Charlie Hebdo! Jeg sier takk uansett karrikaturen her kanskje er i drøyeste laget. Og debatt i denne sammenhengen er så immerlig viktig.

  7. Bildet av gutten som ikke var en del av migrantstrømmen ble misbrukt idet blidet ble brukt som propaganda for følelser.

  8. Satiren er et spark til både alle som generaliserer; «alle flyktninger» er potensielle overgripere, samtidig settes det fokus på den lett omskiftelige folkestemningen om flyktninger. I høst var fokuset på døde barn i middelhavet og hjelp. Nå er alle potensielle voldtektsmenn og folkemeningen har snudd. Oppfatter at CH maner til edruelighet og en middelvei. Selv ønsker jeg at innvandringspolitikken skal strammes til samtidig som politiske sympatier er på venstresiden. Satiren i bladet er således mer et sleivspark til meg og mine meninger enn til den innvandringsliberale venstresiden. Så her bommer artikkelforfatteren nok endel.

  9. Uansett om man mener at tegningen var morsom eller ikke, så var da dette helt uskyldig. Utrolig hva kvinnfolk henger seg opp i.

  10. Leit å høre at du følte deg støtt. Oppfordrer deg til å si opp ditt abonnement på Charlie Hebdo.

    Siden
    du omtaler deg selv som en forkjemper for ytringsfrihet, så antar jeg
    at du likevel kjemper for Charlie Hebdo og deres rett til å støte – til og
    med deg.

Kommentarer er stengt.