På Helsfyr i Oslo har familien Gahr Støre trumfet gjennom sin vilje sammen med noen av Norges rikeste og mektigste familier.
Den utfordrende saken rundt boligprosjektet Grenselunden i Grenseveien 97 (på Helsfyr) har ligget til politisk behandling siden februar 2015. Utbyggerne vil bygge høyere enn tillatt i planprogrammet, de vil ha høyere utnyttelse enn planprogrammet, og de vil ha mindre uteoppholdsarealer eller regne inn balkonger og torg i dette. Det at området ligger med vernet bebyggelse på mange sider påvirker også behandlingen.
LES OGSÅ: Om reaksjonene etter at byrådet sviktet Hausmanns-kvartalet og bestemte at det skal selges ut
Ble eid av Gahr Støre-familien
Noen av Norges rikeste og mektigste familier har betydelige eierinteresser i dette prosjektet. Opprinnelig var eiendommen eid av Gahr Støre-familien, men den ble i slutten av november 2011 solgt for 170 millioner kroner. Saken har vært i byggesaksystemet siden den nye eierkonstellasjonen i desember 2011 sendt inn et planinitiativ for området.
Sist gang jeg skrev om denne saken var i juli 2015 og da med opplysningen om at det blå byrådet i Oslo instruerte Plan og bygningsetaten.
Nå skal saken opp til endelig behandling i byutviklingskomiteen, og byrådet støtter utbyggerne også her. Byrådet vil dermed overkjøre fagmyndigheten, representert ved Plan- og bygningsetaten, og saken skal avgjøres før påske. Den ble opprinnelig fremmet til politisk behandling med to alternativer, men så krevde byrådet (det gamle) et nytt alternativ som vil tillatte høyere etasjer og høyere total utnyttelse, slik som utbyggerne ønsker, selv om Plan- og bygningsetaten sier at det ikke er grunnlag for dette.
Overkjører Plan- og bygningsetaten
Plan- og bygningsetaten ville redusere prosjektet med nesten 4000 kvadratmeter og ta høyden på bygningene ned to etasjer. Plan og bygg mener at den angitte størrelsen på uteoppholdsarealene ikke er reell, da disse inkluderer areal på torg og private balkonger, som ikke skal regnes med i uteoppholdsareal, slik det også fremgår av bestemmelsene.
Planforslaget viser høye 205 prosent utnyttelse, noe som er betydelig høyere utnytting enn føringene i Planleggingsprogrammet for Ensjø som tillater 120-150 prosent bruksareal. I planprogrammet aksepteres utnytting på inntil 150 prosent bruksareal, under forutsetning av at det enkelte prosjektet har gode kvaliteter. På bakgrunn av at boligfeltene ikke oppfyller kravet til størrelse og oppholdskvalitet på uteoppholdsarealene, mener Plan og bygg at planforslaget ikke oppfyller forutsetningen for høyere utnyttelse.
LES OGSÅ: om oslobyrådets storsatsing på ungdomsklubber
Argumenterer med kollektivtrafikk
I sin fremstilling sier det nye byrådet at man er positiv til høy utnyttelse på stasjonsnære områder. Planområdet har særdeles god kollektivdekning. Byrådet merker seg at Plan- og bygningsetaten mener at utearealene ikke har tilstrekkelig kvalitet og størrelse. Det ses hen til at det ligger en rekke gode utearealer i nær tilknytning til planområdet, herunder utearealer for Fyrstikkalléen skole og barnehage i Fyrstikkalléen 19. Byrådet kan på denne bakgrunn akseptere byggehøyden.
Det er et lite stykke til Helsfyr T-banestasjon og litt lengre til Ensjø T-banestasjon. Det går buss i Grenseveien som er det nærmeste kollektive transportmiddelet, så ja det er god kollektiv dekning i nærområdet. Men er det god nok grunn til å redusere utearealene til de som skal flytte inn her? Henvisningen om at man skal benytte utearealer på den nærmeste barnehagen og på den nærmeste skolen er dårlige argumenter for å bygge høyere.
I et boligprosjekt to steinkast unna valgte byutviklingskomiteen å gjøre det motsatte. I saken om Malerhaugveien 25 valgte komiteen å redusere høydene på grunn av at en skole skulle komme som nærmeste nabo. I dette prosjektet vil byrådet øke/beholde høydene selv om en skole er nærmeste nabo. Med andre ord ikke helt konsekvent.
Høy kjendisfaktor og innflytelsesrike investorer
Jeg håper ikke at den høye kjendisfaktoren og innflytelsesrike investorer påvirker resultatet av behandlingen. Greit å minne om at interessene som eier Grenseveien 97, altså utbyggerne, er selskapet Ensjøåsen Invest, som i sin tur blir kontrollert av Canica AS (Stein Erik Hagen m/familie), Macama AS (Erik Bøhler m/familie), Pagano AS (Tove Kvammen Midelfart) og Niki AS (Torgeir Mjør Grimsrud). Disse fire største selskapene eier over 70 prosent av selskapet. Andre selskaper som eier 20 prosent er Elko invest, Samsø AS, Trestø invest AS og Femstø AS. Alle disse er kontrollert av forskjellige deler av familien Gahr Støre.
AP, SV og MdG vil bygge høyere og tettere
Noe av det mer spesielle er at utbyggerne nok trodde at dette var en rett fram sak og allerede i februar 2015 valgte å legge prosjektet ut for salg med informasjon for offentligheten, via nettsider og annonser. Man antydet også at man raskt ville starte salget av leiligheter. Slik har det ikke gått, og prosjektet har dratt ut i tid. Men nå har man fått justerte hjemmesider og endret litt på når salgsstart kan skje.
Dette er en sak det nye byrådet har arvet fra det gamle, og den er fortsatt like utfordrende. Men nå blir det slik at også det nye rødgrønne byrådet støtter høyere utbygging og utnyttelse i dette prosjektet. De politiske signalene er dermed ikke til å misforstå: Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne vil bygge høyere og med høyere utnyttelse både her og i resten av byen!
Blogginnlegget er republisert fra bloggen Ensjø aktuell informasjon.