En bærekraftig økonomisk orden for det 21. århundre

Vi må frigjøre oss fra den gamle økonomien og få et systemskifte til en ny grønn økonomi.

Vårt århundre vil bli et av de mest skjellsettende i verdenshistorien. Vi befinner oss i en sosiokulturell, økonomisk og økologisk krise som ikke kan løses innenfor dagens økonomiske paradigme. Vi må derfor tenke grunnleggende nytt om vårt økonomiske system og våre økonomiske begreper samt hvilke mål vi skal sette oss og hvilke midler vi vil benytte oss av. Det er vår generasjon som må ta valget.

Globalt overforbruk

Globalt overforbruk oppstår når menneskehetens årlige etterspørsel etter varer og tjenester overstiger det jordas økosystemer klarer å fornye i løpet av et år. Ifølge Global Footprint Network, som står bak prosjektet ”Earth Overshoot Day”, som viser datoen for når vi mennesker har brukt ressurser som det tar mer enn et år å gjenopprette, bruker vi nå ressurser som tilsvarer 1,6 planeter. Ifølge WWF styrer vi derfor mot økologisk kollaps.

Vi produserer mat til 12 milliarder mennesker – likevel sulter 900 millioner. Ifølge Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, er ikke global matmangel hovedårsaken til sult, men at mennesker ikke har penger til å kjøpe mat. Saken er at vi har en enorm overproduksjon og et enormt overforbruk, men at forskjellene mellom rike og fattige aldri har vært større. Empatien ser ut til å ha blitt skiftet ut med troen på penger.

Dyrene dør

I tillegg kommer at vi utrydder dyrearter hundrevis av ganger raskere enn normalt. Ifølge Anthony Barnosky, biologiprofessor ved universitetet i California, Berkeley, har vi utryddet omlag 50 prosent av verdens virveldyr (dyr med et indre skjelett) i de siste 40 årene og fisket opp hele 90 prosent av fisken fra havet.

Den siste rapporten til World Wildlife Fund (WWF) og Londons zoologiske samfunn, The Living Planet Report, går lenger enn de sedvanlige fortellingene om nylig utdødde arter. Rapporten konkluderer med at verdens bestand av virveldyr har blitt redusert med hele 52 prosent i de siste 40 årene før 2010.

Ifølge det internasjonale vitenskapstidsskriftet Nature er vi på vei mot en ny masseutryddelse av arter. Vi kjenner allerede til fem masseutryddelser, eller såkalte utdøingsperioder, alle forårsaket av geologiske eller astronomiske hendelser.

En dypgrønn økonomi

Økonomene Jacob Bomann Larsen og Ove Jacobsen ønsker å erstatte dagens økonomi med en kretsløpsøkonomi, eller en dypgrønn økonomi. Dette ved å gjennomføre en rekke radikale og fundamentale endringer, et endret syn på hva som skaper verdier og på hva som er økonomisk.

Rundt 1960 brukte verden samlet det som tilsvarer omkring 2/3 av klodens produksjonskapasitet. I dag har dette økt til 1 ½ klode. Samtidig viser undersøkelser at det over et visst inntektsnivå ikke lenger er noen positiv korrelasjon mellom opplevd livskvalitet og økt inntekt.

Fra 1970-tallet har inntektsnivået og BNP fortsatt å stige i mange industriland uten at opplevd livskvalitet har økt. I noen land har livskvaliteten faktisk gått ned selv om inntekten har steget.

Konklusjonen er at hvis økonomisk vekst er å produsere mer ut av mindre, så har vi i dag uøkonomisk vekst fordi vi tvert om produserer mindre (livskvalitet) ut av mer (ressursbruk) i forhold til før. Vi bruker stadig mer for å oppnå de samme resultatene som tidligere.

Det politiske systemet har sviktet

Hva som er økonomisk kommer an på hvilke mål man har. Penger bør kun være et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Demokratiske, sosiale og økologiske verdier bør prioriteres fremfor pengeverdier. Vi må gå fra Homo Economicus til Homo Ecologicus.

Problemet med dagens politikere er at de ikke evner eller tør å ta valg som de vet de bør ta og som før eller siden må tas. Det er en politisk beslutningskrise der det nærmest ligger i beslutningssystemet at de fleste forsøker å fraskrive seg ansvar.

Vi trenger derfor å styrke den demokratiske styringen av samfunnet gjennom å mobilisere en bred, folkelig og demokratisk bevegelse mot den makten finanskapitalen og multinasjonale selskaper utøver på bekostning av demokratiet, og de negative konsekvensene dette har politisk, økonomisk, sosialt, økologisk og kulturelt i Norge og resten av verden.

En frigjørende borgerlønn

Det vi trenger er å transformere dagens økonomiske system over til et bærekraftig grønt system. Samtidig er det stadig flere som løfter opp borgerlønn, som et mulig svar på den nåværende krisen.

Borgerlønn har den unike kvaliteten at den kan innføres i det eksisterende økonomiske systemet og har i seg muligheten til frigjøring og demokratisering av økonomien. En borgerlønnsreform kan videre styrke demokratiet gjennom å frigjøre menneskenes iboende kreativitet og bidra til at det lønner seg å arbeide, føre til nytenkning og et styrket kulturliv, samt gi en anerkjennelse til dem som befinner seg utenfor det ordinære arbeidsliv.

Vi trenger kortere arbeidstid

En slik reform vil også kunne stimulere til en ny æra av innovasjon og entreprenørskap, hvor alle står fritt til å følge sine egne mål og drømmer, og hvor alt arbeide kan bli anerkjent for sin samfunnsverdi i stedet for bare det betalte arbeidet slik det er i dag. Samtidig kan en borgerlønnsreform bidra til å stabilisere økonomien gjennom å sikre en viss etterspørsel i markedet.

Det vi trenger er mindre arbeidsplasser som samtidig er mer kreative, borgerlønn og mulighet og tid til bedre å sette oss inn i de problemstillingene og utfordringene som dagens samfunn står overfor. Det bør ikke handle om flere arbeidsplasser eller arbeid til alle, men om kampen for å frigjøre seg fra unødvendig arbeid, ufrivillig arbeid og utbytting av arbeidskraft. Det bør handle om å feire redusert arbeidstid og avkommersialisering av sosiale relasjoner og mer frihet fra markedskreftene.

I stedet for å knytte folks livsvilkår stadig sterkere til arbeidsdeltagelse bør vi prøve det motsatte: å løsne forbindelsen mellom inntekt og arbeid ved å innføre en borgerlønn. De fleste av oss trenger ikke økt kjøpekraft. Vi bør i stedet ta ut videre produktivitetsvekst som redusert arbeidstid.

Plutokrati versus prekariat

En borgerlønnsreform vil skape en ny kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den vil ha en effekt på fordelingen av overskuddet gjennom bedre lønn og arbeidsforhold og vil gjøre det mulig å kunne si «Nei» til arbeidsgivere og dermed gi forhandlingsmakten tilbake til den enkelte arbeidstaker.

Guy Standing, en britisk professor i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies, Universitetet i London, er en av grunnleggerne av Basic Income Earth Network (BIEN) og forfatter av flere bøker, inkludert The Precariat: The New Dangerous Class (2011) og Work After Globalization: Building Occupational Citizenship (2009).

Ifølge Standing må vi se debatten om borgerlønn i sammenheng med en pågående global transformasjon, hvor ulikhetene blir uholdbare, våre økonomier endres til å bli renteøkonomier og der et lite plutokrati får utbytte av systemet. Samtidig får et voksende prekariat synkende lønninger, ustabile arbeidsplasser og færre rettigheter. De går med andre ord fra å være borgere til å bli fremmedarbeidere uten rettigheter.

En grønn økonomi

Standing oppfordrer politikere til å sette i gang ambisiøse sosiale reformer for å sikre finansiell sikkerhet. Han argumenterer for borgerlønn som et viktig skritt mot en ny tilnærming. Hvis politikere ikke foretar de relevante beslutningene forutser han en bølge av vold, sinne og dannelsen av ytre høyrefløyspartier.

Tiden er inne for å redefinere arbeid og verdiskapning og sammen skape et bærekraftig samfunn. Alle bør ha rett og mulighet til å leve et liv i verdighet – alle vil jobbe og delta i et samfunn hvor medmennesket står i sentrum og som er basert på kjærlighet til alt levende. La oss ha en eksplosjon av selvutfoldelse og selvrealisering, demokratisering og selvforvalting!

Borgerlønn kan innføres i det nåværende økonomiske systemet, men kan også fungere i en bærekraftig økonomi. Den kan fungere som en trigger til å frigjøre oss fra den gamle økonomien og føre oss via et systemskifte til en ny grønn økonomi.

Lørdag den 30. januar avholdes møtet: En bærekraftig økonomisk orden for det 21. århundre i Wergelandssalen på Litteraturhuset (kl. 15.00-18.00). Innledere er Jacob Bomann Larsen (Living Economies Forum, LEF), Ove Jakobsen (Senter for økologisk økonomi og etikk på Universitetet i Nordland), Lars Pehrson (Merkur København), Otto Lehto (BIEN Finland) og Anja Askeland (BIEN Norge). Andrew Kroglund (Utviklingsfondet) er konferansier.