Hvordan kan Yemanesaken skje?
Noen ganger skjer urettferdige ting fordi de som bestemmer tror de er bedre enn dem som de bestemmer over. Altfor mange ganger har jeg opplevd dommere som småhumrer foraktfult over asylsøkeren, stiller nådeløse syrlige spørsmål som «er det virkelig ikke noen som har fortalt det i alle de (titter ned i papirene) mange årene du har vært i Norge at du må legge fram id-papirer?»
•LES OGSÅ advarselen fra en somalisk flyktning om at vi ikke må glemme de som sitter på asylmottakene: Piken med svovelstikkene på Haslemoen asylmottak.
Og der sitter asylsøkeren i vitnestolen. Helt alene. Han har virkelig intenting. Han eier ingenting, han er ingen. Er han heldig har en plass på et asylmottak. Kanskje har han ikke en slik plass, som en annen klient som sitter i rullestol fordi en granat har gjort at han har to permanente brudd i det ene beinet. Under slagordet «retur, retur» tenkte PU at han skulle tvangsreturneres rett før jul – til Burundi som er på randen av folkemord og som har en del mil med veier å asfaltere før det kan være snakk om å tenke seg å bruke en rullestol der. Heldigvis stoppet nok en fritenker hos Byfogden uttransporten, men da han skulle innkvartere seg i sitt gamle rom på mottaket i Tromsø fikk han beskjed om at det ikke var plass og de sendte ham på nåde til et kummerlig mottak lenger nord. Det lille nettverket han hadde i Tromsø som sørget for at han fikk mat de mange dagene han hadde for store smerter til å handle mat eller komme seg opp av sengen for å lage den, ble borte.
På smertestillende kan han stå et par minutter av gangen. Siden han er papirløs har han ikke rett til lindrende behandling. En «utro» tjener i helsetjenesten stikker likevel til ham noen smertestillende nå og da. Denne fromme mannen tar sjelden i mot, og som det står i legeerklæringen hans «han sier han må leve med sine smerter og leser Bibelen». Kanskje sier UNE nå ja til at han kan få være i Norge, kanskje sier de nei. Et nei kan knekke ham. Det er fullt mulig når asylsøkere er personer som ikke hører til dommernes moralske univers – og derfor kan de stille dem de mest nedverdige spørsmål og trekke de skumleste konklusjoner.
Hvordan kom vi dit at så mange dommere, nemndsfolk og saksbehandlere er enige i at det i sak etter sak er helt greit å skrive at personen fremstår med sterkt svekket troverdighet. Kan et menneske virkelig det? Hvem andre er det vi sier det om egentlig – enn «halv-menneskene» asylsøkerene. Så unnskyld meg dere dommere hvis jeg blir frekk, jeg mener det virkelig.
•LES OGSÅ hva som faktisk skjer når en asylsøker kommer til Norge: Hva skjer når du søker asyl i Norge: en ABC
Jeg er hvit mann, jeg har også blitt spurt nedverdigende spørsmål av dommer i en rettssal. Dette er ikke noe nytt, for min del. Dog, det er ikke dommerne som er problemet, deres verdenssyn er et symptom. Hele samfunnet er gjennomsyret av konservative holdninger.
Jeg hadde ikke hørt om Yemane før jeg hørte om hans bortgang på radioen. Det verste er at dette får ikke noen konsekvenser for noen (ut over Yemane), og med det er det heller ingen som lærer seg å forandre på sin oppførsel/væremåte.