Flere av Oslos idrettsanlegg råtner på rot på grunn av manglende vedlikehold, men verst er tilstanden for Voldsløkka. Fire byråder, Wiik Bryn, Jøran Kallmyr, Ola Elvestuen og Guri Melby har hatt ansvaret for prosjektet. Fortsatt er ikke første spadetak tatt.
Det er blitt skåret mange mål, og det har blitt lagt fram mange planer om området siden Voldsløkka hadde sin glansperiode med landskamper og elitespill i fotball og bandy. Nå ser imidlertid ut til at det går mot bedre tider for idrettsparken i bydel Sagene. Nytt klubbhus og nye garderober og en skatinghall skal endelig bygges.
– Voldsløkka kunne sett ut som Sotchi, men ligner egentlig mest på Tsjernobyl.
Henning Strøm er leder for idrettens samarbeidsutvalg i Sagene IF og en av mange i bydel Sagene som utålmodig har ventet på at de mange planene for idrettsanleggene på Voldsløkka skal realiseres. I åpningsinnlegget sitt under folkemøtet om Voldsløkkas framtid i august 2015 kom han med den litt spissede kommentaren om anlegget. Gressmatta på Voldsløkka var en gang kjent for å være en av byens fineste, og det var på Voldsløkka det kanadiske ishockeylandslaget trente før OL i 64. Nå har flere tiår med neglisjering medført forfall og Voldsløkka idrettspark, som nå er navnet, ligger delvis brakk.
Opprinnelig kålåker
Navnet Voldsløkka stammer fra helt tilbake til slutten av 1700-tallet da N. Wold leide dette jordstykket fra Bjølsen gård. De første skikkelige fotballkampene ble spilt på Voldsløkka i 1934. Før det hadde område blant annet blitt brukt av grosserer William Bye til grønnsaksdyrking. Da grossereren lot kålåkeren sin ligge brakk, tok entusiaster i Sagene IL kontakt og fikk lov til å opparbeide en fotballbane, der Voldsløkka Matchbane ligger i dag.
I løpet av noen år rundt 1950 ble Oslos idrettsareal tidoblet. Sentralt i utbyggingen av Voldsløkka sto Rolf Hofmo. Han var en sterk stemme i Arbeiderpartiet og en visjonær når det gjaldt å legge til rette for fysisk fostring. Idrett for alle og at alle skulle ha lik rett til å drive idrett var den frittalende Hofmos kongstanke. I hans tid som varaordfører i byen ble områder som Ekebergsletta, Valle-Hovin, Jordal og Voldsløkka regulert til idrettsanlegg.
På Voldsløkkas bandybaner ble det spilt landskamper, og på hovedbanen for fotball var det plass til 4000 tilskuere når Skeid på slutten av 90-tallet spilte tippeligakamper der. Forfatter Kjartan Fløgstad sier at å se Skeid på Voldsløkka på denne tiden, var som å høre The Beatles i Hamburg. Når fotballspillere som Daniel Braaten og Mohammed Abdellaoue fikk sine gjennombrudd på landslaget, kunne publikummet på Voldsløkka fortelle at disse spillerne hadde de sett løpe ut på banen til sine aller første kamper.
Nye planer
Siden Skeid slo Strømsgodset 4-0 i den første hjemmekampen i Tippeligaen i 1999 har det gått nedover med både Skeid og med Voldsløkka. For Voldsløkkas vedkommende har det gått bratt utfor, spesielt siden 2006. Da begynte planleggingen om en ny og bedre Voldsløkka.
I 2008 kom den første reguleringsplanen. Blant annet skulle matchbanen oppdateres til å bli en avlastningsbane for Ullevål stadion og bli en arena for kvinne- og ungdomslandslag, og garderobene fra 50-tallet pusses opp. I 2009 kom det imidlertid en ny og enda mer omfattende reguleringsplan.
Aftenposten skrev at Voldsløkka skal bli et helt nytt anlegg med fotballstadion, skatehall, ny idrettshall til bedriftsidretten, og en kombinert landhockey- og kunstisbane, men at politikerne og etatene ikke var blitt helt enige om hva som skulle ligge hvor på anlegget. Derfor ble det utarbeidet en delplan for kunstis og landhockeybane samt skatehall.
Vinter-OL kom i veien
Men endelig vedtak uteble, og så lenge avgjørelsen ikke ble tatt, ble det heller ikke avsatt penger til å vedlikeholde det eksisterende anlegget. Dessuten dukket det opp planer om noe mye større og mer skinnende. Planene om vinter-OL i Oslo i 2020 stjal både økonomiske og menneskelige ressurser fra osloidretten.
Henning Strøm forteller at det til sammen er avsatt 75 millioner kroner til oppjustering av Voldsløkka, men så lenge det ikke finnes noe vedtak på hva som skal gjøres, og hvor de forskjellige anleggene skal ligge har ingenting blitt gjort. Høsten 2015 er det ting som tyder på at spaden kan stikkes i jorda, snart.
– På den gamle matchbanen håper vi å få på plass en kombinert landhockey og kunstisbane, og i det nye Oslo-budsjettet står 2,5 millioner kroner til nye garderober og nytt klubbhus for Sagene IF.
Strid om tomt kan ende i retten
Nederst på Voldsløkka ligger området som kalles Heidenreich-tomta. Den er på over 13 mål, og også for denne delen av Voldsløkka finnes det to forskjellige reguleringsplaner. Oslo kommune kunne sikret seg tomta for 80 millioner, men lot være å slå til.
I stedet kjøpte Bjørn Rune Gjelstens boligbyggerselskap Profier tomta for 230 millioner i 2012. Profier planlegger ca. 350 boliger på Heidenreich-tomta i opptil 12 etasjers høyde. Med en kvadratmeterpris på 60.000 kroner kan dette gi salgsinntekter på 1,5 milliarder, ifølge Finansavisen.
Utdanningsetaten i Oslo skriker imidlertid etter plass for en ny skole i bydelen, og kommunens eneste trekk for å sikre seg tomta vil være å ekspropriere. Henning Strøm mener at denne saken kan havne i retten.
Uorganisert aktivitet
Hele året gjennom er det fullt av folk som, alt etter årstiden, soler seg, jogger, går på skøyter, på ski, eller går tur med hunden på Voldsløkka. Med all den uorganiserte bruken av Voldsløkka forstår vi at området betyr mye for beboerne i nærområdet. Kunstgressbanen og bandy- og sandvolleyballbanen er til fri benyttelse så lenge det ikke foregår organisert trening eller kamper der.
Bydel Sagene gjennomførte en undersøkelse de kalte Barnetråkk, om hva barna i bydelen gjør når de ikke er på skolen. Der går det fram at nesten alle barn i området bruker Voldsløkka til uorganiserte aktiviteter, men at de på kveldstid føler seg utrygge der. På områdene der tennisbanene og tribunen til Matchbanen ligger brakk, er det ingen belysning og lite fristende å oppholde seg etter at sola har gått ned.
Forfalne bygninger
Voldsløkka ligger godt tilbaketrukket fra større veier. Den arealmessig største delen kalles Bjølsenfeltet av fotballkretsen og er en stor fotballslette. Over 30 fotballag har hjemmebane på Voldsløkka. Klubbhuset til Sagene IF og de gamle garderobene ligger sentralt på anlegget, mellom grusbanene og fotballsletta. Bygningene er nå så forfalne at de må rives. Henning Strøm forteller at det har vært en rekke innbrudd, og at vinduene så å si alltid er knust.
– Bygningene fra 1954 står på byantikvarens gule liste som bevaringsverdige. Men vannet renner gjennom taket, og det lukter mugg og råttent inne i garderobene. Det var nesten daglig innbrudd her, og alt av innbo forsvant. Det er spesielt takvinduene som har voldt besvær som inngang for tyver. Hvis vi får rehabilitert klubbhuset og garderobene, må vi ha oppsyn hele døgnet, påpeker Strøm.
Tilstanden til tennisanlegget er også begredelig. Banene er ikke vedlikeholdt på lang tid og blir delvis brukt som lagringsplass og som soveplass. Skateparken er mye brukt, med også den er nedslitt, men nå kommer en ny skatehall. Byggingen starter i januar 2016. Bedriftsidrettskretsens OBIK-hall står fortsatt, men er nedtagget og slitt. Den tidligere så flotte matchbanen ligner mer på grosserer Byes gamle kålåker, og tribunene er falleferdige og farlige.
Det er flere av Oslos idrettsanlegg som er i ferd med å råtne på rot på grunn av manglende vedlikehold, men verst er tilstanden for anlegget med det største potensialet, Voldsløkka. Byrådet venter nå på en kvalitetssikring fra Vann- og Avløpsetaten (Bymiljøetatens behovsanalyse). Dette arbeidet lovet tidligere byråd Guri Melby å ha ferdig i løpet av september 2015.
Fire byråder, Wiik Bryn, Kallmyr, Elvestuen og Melby har hatt ansvaret for prosjektet siden det ble innvilget penger til oppjustering av Voldsløkka i 2006. Fortsatt er ikke første spadetak tatt. Tålmodigheten er snart slutt for idretten, og i særdeleshet for Sagene IF som sliter med kummerlige forhold. Det å bygge en kombinert landhockey-/kunstisbane og et klubbhus på et område som tidligere har vært benyttet til fotballbane og er regulert til idrettsformål burde være enklere enn hva denne historien viser.
– En ser at idrettsklubber med næringslivsfolk i ryggen har fått på plass kunstisbaner på kort tid og uten den lange, tunge byråkratiske veien som har blitt Voldsløkkas skjebne. Nå håper vi på nye byrådet for Kultur, frivillighet og idrett, Rina Mariann Hansen, sier Henning Strøm.
Blir det helt slutt på matchbane for fotball?