Ytre høyre på frammarsj — hva skjer i Frankrike?

Det franske politiske systemet har spilt fallitt. En vaklende venstreside har feilet og fremmedfiendtlige høyrepopulister er de eneste som oppfattes som antielitistiske.

Første runde i det franske regionvalget er overstått, og det høyrepopulistiske Front National vant en brakseier med hele 28 prosent av stemmene.

Dette er et dønnkonservativt parti, som er kjent for å piske opp fremmedfrykt blant den franske majoritetsbefolkninga. Dette har i høy grad vært eksistensberettigelsen deres helt fra oppstarten, sjøl om de har moderert seg.

Valgseieren er et nederlag for de klassiske maktpartene Sosialistpartiet og De konservative. Samtidig viser det at den franske venstresida ikke har makta å å bygge nødvendig tillit til vanlige folk. Hvordan endte Frankrike her?

* LES OGSÅ en fransk sosialist oppsummere bruken av statlig undertrykking i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris

Fallitt for det politiske systemet
Som Pål Steigan​ skriver på bloggen sin, så er dette først og fremst et nederlag for hele det politiske systemet i Frankrike. Bare 50 prosent av befolkninga brydde seg om å gå til urnene ved dette valget, noe som representerer et bunnivå i en trend som lenge har vært nedadgående.

Dette føyer seg inn i mønsteret ellers i Europa, hvor færre og færre trur det spiller noen rolle hva de velger å stemme.

Det regjerende sosialistpartiet endte med bare 23 prosent av stemmene, noe som ville tilsvart at AP fikk det samme i Norge. Fullstendig fallitt med andre ord.

Det er lite i praksis som skiller Hollandes sosialistparti fra Sarkozys høyreparti UMP (nå RP). De har begge vært fullstendig lydige til EUs nyliberale innstrammingspolitikk, de har begge ført en imperialistisk nykolonial politikk i Afrika, og har vist seg fullstendig tiltaksløse i kampen mot den økonomiske og sosiale krisa som har ridd landet i flere år. I det hele tatt har partiet foretatt den samme glideflukten til høyre som andre sosialdemokratiske partier i Europa.

Vanlige folk har ofte en langt bedre forståelse for hvordan verden fungerer enn kommentariatet har. Der intellektuelle franske eliter er forferda [1] over at folk er så «dumme», har vanlige folk skjønt det. Det eneste som virkelig skiller maktpartiene fra hverandre er fargepreferansene. Dette ser vi når heller ikke De konservative fikk mer enn 27 prosent av stemmene. Hvor gikk resten?

Front Nationals popularitet
Vi veit i alle fall hvor 28 prosent gikk. De gikk til Front National. Som nevnt har dette partiet ekstremrasistiske røtter, som fortsatt preger partiets politikk.

Likevel har de også andre standpunkter som vinner gjenklang hos franskmenn flest:

• De er mot de økonomiske sanksjonene mot Russland, som har fått fatale konsekvenser for arbeidsplasser i fransk industri.
•  De er mot imperialistiske plyndringskriger, blant annet i Libya og Syria.
• De er til og med imot den udemokratiske TTIP-avtalen, som spesielt bekymrer franske arbeidsfolk.

• Viktigst av alt: de er MOT euroen, og EUs kuttpolitikk. For eksempel betegnet deres partileder Marine Le Pen Syrizas valgseier i hellas som en «demokratisk ørefik» til den korrupte EU-eliten. Dette samsvarer godt med oppslutninga, all den tid kun 42 prosent av befolkninga er positive til euroen. [2] I tillegg viste en undersøkelse fra 2012 [3] (altså da de sosiale problema var MINDRE enn de er nå) at:
• 82 prosent av arbeiderne i Frankrike at EU ikke bidro til å løse krisa.
• 66 prosent av arbeiderne så på euroen som et handikap.
• 95 prosent av arbeiderne mente at euroen hadde ført til høyere priser.
• 75 prosent av arbeiderne mente at euroen hadde bidratt til høyere arbeidsløshet.
• I befolkninga som helhet ønsker 35 prosent å vende tilbake til franc, mens 53 prosent av arbeiderne ønsker dette.
• 67 prosent av befolkninga og 79 prosent av arbeiderne mente at Maastricht-avtalen hadde gjort vondt verre. Hvis det hadde vært avstemning i 2012 ville bare 14 prosent ha stemt for den.
• 69 prosent av arbeiderne ønsker mindre europeisk integrasjon.

Ikke gode tall for EU-eliten, og maktpartiene altså.

Venstresida har feila
Dette betyr ikke at vi skal ha noen illusjoner om Front National som et progressivt arbeiderparti. I likhet med andre høyrepopulistiske partier er og forblir de et borgerlig parti. Foruten rasismen deres har de også utmerka seg med aggressiv motstand mot nasjonale streiker, støtte til storstilt privatisering, samt skattekutt til landets rikeste.

Problemet er at når mesteparten av dette er noe de har til felles med maktpartiene, så blir de andre sakene tunga på vektskåla for mange, spesielt blant arbeidsfolk. Det er her nøkkelen til partiets vekst ligger. Som Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved UiO skriver: «Partiet har vunnet oppslutning i arbeiderklassen, godt hjulpet av den økonomiske krisen.» [4]

Hvor er så den radikale venstresida? I første rekke er den opptatt av å krangle seg imellom.

Sjøl med iherdige forsøk på å bygge en enhet mellom alle progressive grupperinger på et progressivt program, har disse for ofte stranda i interne stridigheter av varierende politisk betydning. Dessuten har alliansen vært tvetydig i sin motstand mot EU-prosjektet, noe som har latt Front National beholde sakseierskap som «anti-establishment»-partiet.

Det enkle svaret er i all fall at den gjorde et dårlig valg, er usynlig i det store politiske bildet — og har feila når det har kommet til å framstå som et troverdig alternativ til EU-elitens klassekrig. Klarer ikke den radikale venstresida å stable på plass et troverdig alternativ snart, skal vi ikke se bort fra at vi snart får et Le Pen-styrt Frankrike. Det vil ikke bli pent.

[1] http://i.huffpost.com/gen/3749786/images/n-ELECTIONS-REGIONALES-large570.jpg

[2] http://www.euractiv.com/eu-elections-2014/euroscepticism-rises-france-elec-news-533567

[3] http://www.ifop.com/media/poll/1978-1-study_file.pdf

[4] http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Marine-Le-Pen-kan-bli-Frankrikes-forste-kvinnelige-president-8273601.html