Internasjonal solidaritet samler havnearbeiderne

Fredag var flere hundre havnearbeidere samlet i Oslo for å vise solidaritet med sine utestengte kolleger ved Oslo Havn.

Av Christian Øivindsønn Boger

I snart et år har havnearbeiderne i Oslo vært ulovlig utestengt fra sine arbeidsplasser og i enda lengre tid motarbeidet og forsøkt Oslo Havn og NHO. Fredag samlet bryggesjauere flere hundre kolleger og sympatisører til en markering utenfor Oslo Havns lokaler på Vippetangen. Her var bryggesjauere fra Portugal, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Danmark og Sverige møtt opp. I tillegg til bryggesjauere og andre fagorganiserte fra en rekke norske byer.

— Det er fantastisk å se hvilken støtte vi har fått her i dag. Dette engasjementet varmer og gør at vi bare blir enda mer bestemt på å ta kampen for å få jobbene våre tilbake videre, sier nestleder i Oslo Bryggearbeideres forening, Tommy Torgersen, til Radikal Portal.

Torgersen, hans kolleger og støttespillere satte sitt preg på bybildet i Oslo fredag. Fra blokade mot Yilport tidlig fredag morgen til appeller utenfor kontorene til Oslo Havn KF, tog gjennom sentrumsgatene og overrekkelse av brev til byens politikere utenfor rådhuset.

Skal ta jobbene tilbake
De norske havnearbeidernes kamp er på ingen måte unik. Over hele Europa og store deler av verden opplever bryggesjauerne i dag et råkjør mot opparbeidede rettigheter fra arbeidsgiversiden. Angrepene blir stadig sterkere og kampen som nå utkjempes anses som yrkesgruppens viktigste på mange år. Det samholdet bryggesjauerne her til lands og over resten av verden nå viser kan bli tunga på vektskålen når resultatet av kampene skal oppsummeres.

— Havnearbeiderne er en unik gruppe når det gjelder solidaritet og samhold. Det er ingen tvil om at disse styrkene gjør at vi står sterkere i denne kampen enn mange andre arbeidsgrupper ville gjort, sier lederen for havneseksjonen i Det Internasjonale Transportarbeiderforbundet (ITF), Sharon James til Radikal Portal.

James var i Oslo fredag for å markere at de norske bryggesjauerne har forbundet og kolleger fra hele verden i ryggen i deres kamp for å få tilbake jobbene de har mistet.

— Den kampen som føres her i Oslo og ellers i norske havner er en veldig viktig kamp. Klarer vi ikke å stå i mot de angrepene vi nå ser er det ikke umulig at havnearbeiderne om få år vil være borte som yrkesgruppe, sier hun.

Verken det internasjonale forbundet eller James selv tror derimot at dette er en kamp bryggesjauerne vil tape,

— Gjennom den samlede styrke vi i dag har skal vi vise at dette finner vi oss ikke i. Vi skal sørge for å ta jobbene våre tilbake, understreker hun.

På vei mot null-timers kontrakter
Flere av fredagens appellanter var svært skeptiske til den utviklingen man nå er i ferd med å se, ikke bare innen havnedriften, men også på en rekke andre områder. Arbeidsgivernes stadig større ønske om en ansettelsespolitikk basert på vikarer og såkalte null-timers kontrakter skremmer selv rutinerte fagforeningsledere.

— Det er skummelt å se utviklingen i arbeidslivet. Tendensene med sosial dumping og et ønske om et overgang til et løsarbeidersamfunn er noe vi må stå i front for å bekjempe. Derfor er det nå viktig at en samlet fagbevegelse kjenner sin besøkelsestid og tar dette problemet på alvor, sier 2. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Terje F. Samuelsen.

Samuelsen fikk fredag følge av leder for LO i Oslo, Roy Pedersen. Pedersen mener det nå er på tide at fagbevegelsen tar angrepene fra arbeidsgiversiden på alvor og at man samlet gir en kraftig tilbakemelding på at dette ikke er en løsning man ønsker.

— Det er på tide at vi nå står sammen opp mot dette og da ikke bare med ord. Skal vi klare å få en slutt på dette er det viktig at vi bruker alle de verktøy vi har for å stanse denne utviklingen. Vi må komme oss bort fra en dialoglinje som har vist seg å ikke fungere, og straffe arbeidsgiverne der de kjenner det mest, konkluderer han.