La oss ikke bruke Den kalde krigens propaganda som grunnlag for å forstå jihadistisk terrorisme.

Under overskriften ”Dødbringende ideologier” skriver VGs politiske redaktør Hanne Skartveit at ”radikal islamisme er vår tids nazisme og kommunisme”. Hennes analyse er basert på den kalde krigens totalitarisme-forskning, som hevdet at fascisme, nazisme og kommunisme var utrykk for den samme formen for totalitarisme. Noen ensomme fugler hevder i dag å kunne forlenge totalitarisme-analysen også til jihadisme eller det mer overordnete begrepet «islamisme», men det er svært liten forskningsmessig oppslutning om slike kategoriseringer.

Totalitarisme-begrepet og påstanden om at 1930-tallets hovedfiender egentlig sto for det samme, er nemlig lagt død av de fleste seriøse historikere. Her i Norge har totalitarisme-begrepet imidlertid fått forlenget levetid. Noe av det kan ses som en sen, akademisk reaksjon mot ml-bevegelsens framvekst på 1970-tallet.

 • LES OGSÅ anmeldelsen av boka Venstreekstremisme: Tannløs ekstremismeforskning

Dårlig analyse
Tidligere i år bidro jeg med en artikkel til antologien ”Akademisk beredskap – intellektuell motstand mot totalitære fristelser”, om den østerrikske kommunisten og senere anti-kommunisten Franz Borkenau, som jeg også har skrevet en bok om. Jeg ønsket å peke på noen av de mange problemene med totalitarisme-begrepet. Da jeg tok en runde blant Midtøsten-forskere ved diverse norske forskningsmiljøer, var det ingen av forskerne som mente det var meningsfullt å sammenligne dagens terrorisme med nazisme eller kommunisme. Jeg lette etter artikler fra Midtøsten-forskere som kritiserte en slik sammenligning, men for dette forskningsmiljøet er totalitarismebegrepet såpass søkt at de ikke en gang har tatt seg bryet med å kritisere det.

Til det er disse fenomenene altfor forskjellige, og som med den kalde krigens totalitarismeforskning er risikoen at slike sammenligninger faktisk gjør oss dårligere i stand til å forstå fenomenet vi forsøker å få has på. Totalitarisme-begrepet gjorde i mange år studier av fascisme og kommunisme til en lite opplysende øvelse i å finne likheter mellom to fenomener som strengt tatt var veldig ulike. Dersom vi skal forlenge denne diskrediterte analysen til nåtidens jihadisme, risikerer vi å få det samme problemet om igjen.

 • LES OGSÅ professor Terje Halvorsen om totalitarisme: Totalitære åndsfrender?

Levning fra den kalde krigen
Totalitarismebegrepet er en levning fra den kalde krigen. Det oppsto først blant tyske venstreintellektuelle under Weimar-republikken. De var de første til å sammenligne Stalins styre i Sovjetunionen med sine egne fascistiske og nazistiske hovedfiender i Tyskland og Italia. Mange av disse flyktet til USA etter Hitlers maktovertakelse, og flere jobbet for amerikansk etterretning under Den andre verdenskrig. Flere av dem ga opp håpet om sosialisme, og da den kalde krigen stod for døren passet deres analyse av den nye fienden, Sovjetunionen, som grunnleggende lik den gamle fienden, Nazi-Tyskland, perfekt med amerikansk utenrikspolitikk.

Hva er totalitarisme?
Det finnes mange forskjellige definisjoner på ”totalitarisme”, som en ny form for moderne, organisert og politisk inspirert ondskap. Ingen har klart å bli enige om hva det faktisk innebærer og hvor grensene går. I senere år har flere historikere landet på at likhetene mellom ulike former for fascisme og kommunisme, enten man snakker om ideologier eller regimer som hevder å være inspirert av dem, har mer og gjøre med at de oppsto på samme sted til samme tid, enn at de er bærere av totalitarisme som en slags ting. Det finnes flere likheter, men det finnes også store forskjeller, som totalitarisme-begrepet har gjort oss blinde for. For eksempel har studiene av det sovjetiske samfunnet inntil nylig vært svært hemmet av ideer om totalitært styre, uten at jeg har plass til å gå inn på de mange problemene med dette her.

  • LES OGSÅ om høyreekstremismens opphav: Hva er høyre med høyreekstremismen

«Guilt by association»
Totalitarismebegrepet vokste først ut av venstreorienterte analyser av fascisme, og under den kalde krigen ble fascismeteori østblokkens rival til totalitarismeteori. Fascismeteoretikere hevdet fascisme var en forlengelse av kapitalismen, noe som var en omtrent like presis analyse som totalitarismeforskernes insistering på at fascisme var det samme som kommunisme. I Frankrike har de i flere tiår debattert definisjonen av fascisme: For noen er det viktig å avgrense fascisme til kun å dekke tysk nazisme, slik at 1930-tallets autoritære franske høyreekstreme kan slippe unna skylda for holocaust og Den andre verdenskrig. For andre er det det motsatte som er formålet.

Den andre verdenskrig, nazisme og Holocaust er noe av det verste vi kan tenke oss. Å plassere noe i samme bås som dette, er et sterkt politisk virkemiddel. Under den kalde krigen ville USA assosiere kommunisme med nazisme, mens Sovjetunionen ville gjøre det samme med kapitalisme. Debattene om fascisme og totalitarisme er på mange måter en forlengelse av de politiske debattene på 1930-tallet og under den kalde krigen. Definisjoner er ofte lite nyttige for de av oss som ønsker å forstå mer av historien og hva som faktisk skjedde.

Sparker mot venstre
Den kalde krigen er over nå, og det er på tide å komme seg videre. VG går imidlertid nødig glipp av muligheten til å sende noen spark til venstre og hevder at kommunisme er det samme som både nazisme og jihadistisk terrorisme. Hanne Skartveit hevder at væpnet revolusjon ”ligger innbakt” i kommunismen og sammenligner det med betydningen av etnisk rensing i nazistisk ideologi. Men uavhengig av hva man mener om væpnet revolusjon mot undertrykkende regimer på ulike tider og steder, er det faktisk noe helt annet enn etnisk rensing. Så sammenligner Skartveit en marxistisk analyse av at samfunnet består av flere sosiale klasser med nazistenes rasisme og konspirasjonsteorier om jøder.

Borgerskapet ingen forfulgt minoritet
Det er ikke vanskelig å skjønne hva Skartveit vil fram til, men det er ikke særlig nyttig å sammenligne rasisme med mobilisering for å endre samfunnets maktforhold. Overklasser og borgerskap har aldri vært noen forfulgt minoritet, og det å ville ta fra dem makta, er faktisk noe helt annet enn å dikte opp konspirasjonsteorier og starte masseutryddelse av et helt folkeslag.

Alt grusomt er ikke det samme
Det er mye tragisk, grusomt og kritikkverdig i kommunismens historie, men det betyr ikke at dette er det samme som alt annet tragisk, grusomt og kritikkverdig som har funnet sted og vil finnes i verden på forskjellige steder til forskjellige tider. Jeg skjønner at Hanne Skartveit ikke er akademiker, men et visst presisjonsnivå må det også gå an å forvente seg i Norges største løssalgsavis. Vi skulle alle ønske at alt som er forferdelig i verden kunne plasseres i en stor, lett gjenkjennelig boks merket ”totalitarisme”, eller bare ”ideologi”. Sånn er det dessverre ikke, og det bør også vi på venstresida huske på, etter hvert som det dessverre blir stadig mer fristende å omtale noen av våre meningsmotstandere som fascister.

Nei takk til lettvint propaganda
Som alle andre, deler jeg selvfølgelig Hanne Skartveits bekymringer for terrorisme, men hvis vi vil forstå og bekjempe det som nå foregår, må vi komme oss forbi den kalde krigens lettvinte propaganda. Skulle man ha behov for en sammenligning med jihadistenes verdensbilde trenger man heller ikke å dra bakover i tid: Kontrajihadistene som herjer landets kommentarfelt og facebook-vegger står for akkurat den samme oss mot dem-mentaliteten som Skartveit gjør helt rett i å advare mot. Nordmenn er en langt mindre og mer sammensatt gruppe enn ”muslimene”, som stadig får skylda for terrorisme. Skartveit skriver ”muslimene må selv ta ansvar for Islams fremtid”, samtidig må vi selv ta ansvar for Norges framtid, og gjøre noe med hatet og den skremmende rasismen som finnes blant oss i dag.

Ola Innset er doktorgradsstipendiat i historie ved European University Institute i Firenze. Han har skrevet boka ”Franz Borkenau – Europa 1900-1957”, i tillegg til romanen Lisboa. Han har også gitt ut flere album med band som Making Marks, mylittlepony og Sunturns.

22 svar på “Jihadisme er ikke vår tids nazisme og kommunisme”

  1. Helt korrekt at islamisme og fascisme er to fullstendig forskjellige ting.
    Skribenter som blander de to begrepene bare avslører sin egen mangel på dybde.
    Hva kom først liksom? Fascismen kom 1300 år etter islam og så skal liksom islam ligne på fascisme? Legg merke til at jeg sier «islam» og ikke «islamisme». Islamisme er bare en mentalt plasterbegrep liberalister bruker for å få sitt verdensbilde til å henge sammen.

    Dog er det noen grunnleggende likheter på basisnivå.
    Kapitalismen, islam og fascismen handler alle om å berike seg selv på bekostning av mennesker som står utenfor ens egen maktgruppe. Sosialismen og kristendommen handler om berikelse gjennom omfordeling innenfor egen maktgruppe.

    Jeg vil imidlertid advare på det sterkeste mot å «overlate islam til muslimene», du kan ikke delvis melde deg ut av landet du bor i.

  2. Tja, for de som ennå ikke er hjernevasket av skolegang og fremdeles kan tenke klart og logisk så vil en se store likheter både mellom nazisme, kommunisme, og islamisme.
    Disse ideologiene er totalitære, autoritære, og ekstremt hensynsløse og onde.

    1. for å ikke glemme at de ser ned på andre samfunnsgrupper og folkeslag. I Islam er vestlige sett på som laverestående mennesker som må betale spesialskatten jizya.

      1. Islam har rett og slett ingenting i Europa å gjør, og alle som er bærere av dette burde sendes hjem der de kom fra.

        1. Hvor skal du sende meg da, som er etnisk norsk muslim? Og hva med barna mine? Heller du mot den samme løsninga for muslimer som ikke kan sendes ut, som Hitler gikk inn på, etter at han forsto at det ikke var noe sted å sende alle de europeiske jødene til?

          1. Ingen frisk nordmann er muslim, og de som ikke er friske skal helsevesenet ta seg av.

          2. Du bekrefter altså at du er en høyreekstremist. Slike som deg tok vi et oppgjør med 8. mai 1945.

          3. Her tar du helt feil.
            Det er ikke noen politisk ideologi som har vært likere politisk enn nazisme og islam.
            Faktisk var det muslimske brorskap allierte med nazistene under 2. verdenskrig, og stormuftien av Jerusalem var Hitlers personlige venn!
            Nå for tiden er det kun muslimene som bringer arven etter Hitler videre.

          4. Du tar til orde for etnisk rensing og innesperring av annerledestroende. Da følger du i Hitlers, Quislings og Breiviks fotspor.
            Den islamofobe forestillinga om islam som ensbetydende med islamisme finns det selvsagt ikke noe vitenskapelig hold i. Og når det gjelder andre verdenskrig, var det langt flere muslimer som kjempa på alliert side under andre verdenskrig enn det var som kjempa på aksemaktenes side. For nordmenn og andre tradisjonelt kristne folkegrupper var fordelinga mer 50-50.

          5. Det jeg tar til orde for her er at personer med mentale problemer skal få adekvat hjelp av fagpersonell.
            Du bør ikke snakke om verdier den norske nasjonen er bygd på før du har satt deg inn i saken, og det er i alle fall ikke den grusomme ideologien islam den norske nasjon er bygd på!
            De muslimer som kjempet på alliert side var stort sett land som var kolonier og midlertidig under styre av allierte land.
            Det var ikke «en god del»nordmenn som kjempet på tysk side under 2. verdenskrig, det var knappe 5000.

    1. Offentlig barnehage, offentlige sykehjem, offentlige sykehus, politi, rettsvesen… Jeg grøsser bare av tanken. Tenk for et kollektivt helvete vi ville levd i om slikt ble virkelighet. Holocaust x 10, minst!

      1. Nazisme er for øvrig ikke mer kollektivistisk enn liberalisme.

      2. Kollektivisme dratt litt langt kan fort bli ubehagelig. Ensretting, forfølgelse av motsetninger i befolkningen, som annerledestenkende, raser, klasser, guder, er alle et resultatat av kollektivisme,

        Offentlige tilbud er jeg for, Politi og rettsvasen er en uungåelig del av et demokrati.

        1. Nazismen er ikke kollektivistisk. Idealet er en kontinuerlig krigstilstand hvor alle er i krig med alle, hvor nazistene baserer sin dominans på å samle folk under seg – ikke sammen med seg som ville vært tilfelle om det var en kollektivistisk ideologi – etter deres raseoppfatning. Det er ikke mer kollektivistisk enn liberalismen hvor de priviligerte står sammen mot arbeiderne for å fortsette utbytting av sistnevnte.

  3. «Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen, står verden i dag overfor en ny global trussel av totalitær karakter: islamismen». Slik åpner oppropet mot islamisme, som Klassekampen trykket i forrige uke. Oppropet er undertegnet av blant andre Bernhard-Henri Lévy, Salman Rushdie og Ayaan Hirsi Ali. Her ses kampen mot islam som en del av den store «kampen mot totalitarismen», som ble lansert som fanesak av Bernhard-Henry Lévy og André Glucksmann allerede i 1976.

    http://www.klassekampen.no/34860/article/item/null/fascislamisme

    1. Bernhard-Henri Lévy, mest kjent som den ideologiske arkitekten bak den fantastisk vellykka Libyakrigen.

  4. Enig i at vi ikke blir så mye klokere av å sette kapitalisme og facisme i samme bås, men han derre Donald Trump ass! Forøvrig godt poeng det siste, og jeg som nordmann tar herved sterk avstand fra hele kommentarfeltet på nettavisen.

Kommentarer er stengt.