I spissen for konflikten med palestinerne står israelske nasjonalister fra bosetterbevegelsen, ekstreme sionister som ser på seg selv som pionerene i utvidelsen av det sionistiske koloniprosjektet.
Mye har blitt skrevet om palestinsk terrorisme den siste måneden. Et anstendige forsøk på å forklare den palestinske volden, uten nødvendigvis å unnskylde den, har vært å peke på palestinsk frustrasjon over den israelske okkupasjonspolitikken. Denne konteksten er viktig å få frem. Det er umulig å forstå, og hyklersk å fordømme, palestinsk vold hvis man ikke samtidig anerkjenner den daglige urett som palestinerne lever under.
Men vi må ikke glemme at dette handler om mer enn okkupasjonen. Den palestinske motstandskampen handler om det sionistiske prosjektet i sin helhet. Hvis man virkelig skal forstå volden som nå utspiller seg mellom israelere og palestinere, må man forstå hva det sionistiske prosjektet er, og innse at det er en høyst levende drivkraft i israelsk politikk.
Fokus på Al-Aqsa-moskeen
Når mediene skal forklare høstens voldssituasjonen i Israel og Palestina, har det vært vanlig å ta utgangspunkt i konflikten rundt Al-Aqsa-moskeen. Da får man servert lange faktabokser om «striden om Jerusalem», som er ment å skulle gi den nødvendige bakgrunnsinformasjonen for volden, men som verken nevner ordet «sionisme» eller «okkupasjon». Leseren sitter da naturlig nok igjen med følelsen av at volden i bunn og grunn handler om religion, og at forklaringene er avgrenset til Jerusalem.
Sannheten er at de israelerne som står i spissen for denne «religiøse konflikten» er israelske nasjonalister fra bosetterbevegelsen. Det vil si ekstreme sionister som ser på dem selv som pionerene i utvidelsen av det sionistiske koloniprosjektet, der fordrivelsen av palestinerne og ødeleggelsen av det palestinske samfunnet som sådan er forutsetningen for å oppnå målet om en såkalt jødisk stat i «det hellige land». Det er en aggressiv politisk agenda, rettferdiggjort med religiøse referanser.
Palestinsk vold
Palestinsk vold i forbindelse med Al-Aqsa-spørsmålet handler derfor om noe mer enn bare religion. Volden blir en del av den større motstandskampen mot den israelske okkupasjonsmakten og det sionistiske prosjektet i sin helhet. Dette perspektivet gjør palestinsk vold mer forståelig, om ikke legitimt.
Noen former for palestinsk vold er folkerettsstridig og bør fordømmes, slik som knivangrep mot sivile. Når det er sagt er det viktig å huske at palestinerne har rett til å gjøre motstand mot okkupasjonsmakten, også med voldelig midler, så lenge den utføres i tråd med folkeretten. Og så lenge Israel velger å opprettholde den ulovlige okkupasjonen av Palestina er Israels rett til å bruke vold mot palestinerne begrenset.
Sionismen er drivkraften
Sionismens mål om å etablere en jødisk stat på palestinsk land handler i praksis om å ødelegge det palestinske samfunnet og å fordrive palestinerne fra landet. Okkupasjonen, husødeleggelsene og de ulovlige bosettingene fortsetter som et resultat av sionismen. Den palestinske volden er først og fremst motstand mot det sionistiske prosjektet, mens den israelske volden er først og fremst til forsvar for det. Sionismen har alltid vært, og fortsetter å være, et kolonialistisk prosjekt, og får i økende grad apartheidliknende strukturer. Den nåværende israelske regjeringen, som er det mest høyreekstreme og rasistiske styresettet i Israels historie, har akselerert hastigheten på dette prosjektet, med blant annet flere husødeleggelser i Jerusalem. Samtidig lar det internasjonale samfunnet Israel gå straffefri.
Hvorfor er sionismen viktig å forstå i dag?
Mange som er kritiske til israelsk politikk har innsett at okkupasjonen er ulovlig og bør avvikles. Spørsmålet om å boikotte Israel har i stor grad vært begrenset til kun å boikotte Israel i de okkuperte områdene. Siden det ikke bare dreier seg om den israelske okkupasjonspolitikken, men det sionistiske prosjektet som sådan, er det desto større grunn til å rette boikotten mot hele Israel og inkludere alle dens institusjoner.
Boikottkampanjen bør selvsagt inkludere de kulturelle og akademiske institusjonene, siden disse spiller en så viktig rolle i fortsettelsen og hvitvaskingen av det sionistisk prosjektet. Norge har et spesielt ansvar her, siden universitetet i Agder og Stavanger samarbeider med israelske universiteter om petroleumsteknologi, selv når de er klar over at Israel kontrollerer palestinske gassfelt utenfor Gazastripen. Norsk akademia bør se til Storbritannia, der over 600 akademikere nylig skrev under en erklæring om å bryte samarbeidet med israelske akademiske institusjoner, inntil Israel følger folkeretten.
Støtt den palestinske motstandskampen!
Palestinerne trenger og fortjener vår støtte. Det sionistiske prosjektet er folkerettsstridig og bør sanksjoneres inntil det opphører. Dette handler ikke om hvorvidt staten Israel skal være eller ikke være, altså om Israels eksistens. Dette handler om hva Israel er og prøver å være. Den sionistiske ideen om Israel som en eksklusiv jødisk stat er rasistisk og dermed forkastelig. La oss derfor hjelpe palestinerne og andre anti-sionister i å forkaste Israels sionistiske prosjekt, akkurat som man gjorde med det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika i sin tid.