Toget går snart, Kvinnefronten

Det er skuffende å se hvor lite Kvinnefronten har lært om trans, til tross for at de har blitt kritisert for manglende kunnskap på området i flere år.

 Kvinnefronten har hatt mange muligheter til å lære, og til og med fått en oversikt over spesifikke personer som kunne gjort jobben. Kvinnefronten har igjen latt være å gå på toget, selv om de har stått på perrongen med banneret ”Vi har mye å lære av transmiljøet”. Det banneret har vært tynnslitt lenge, og nå begynner det seriøst å rakne.

Les skribentenes første kronikk: Kvinnefrontens feminisme – ikke for alle

Kvinnefrontens svar etter “Bindel-gate” er vanskelig å forholde seg til, fordi de forholder seg litt til vår kronikk, litt til forskjellige blogginnlegg og litt til kommentarer på Facebook. Vi skal prøve å sammenfatte og samle trådene.

Hatske utspill i nyere tid
Hvorfor velger Kvinnefronten å fokusere på Julie Bindels artikkel fra 2004, når kritikken mot Bindel handler om uttalelser etter 2004? Det at hun har bedt om unnskyldning for noe av innholdet i en artikkel i 2004 ser ut til å bli brukt til å tåkelegge det faktum at Bindel ved flere anledninger også etter 2004 har kommet med hatske utspill om transpersoner.

Hvor mye er Bindels unnskyldning verdt, sett i lys av disse forholdsvis nye utsagnene? In a world where equality between men and women was reality, transsexualism would not exist. Videre konkluderer hun med følgende: Sex-change surgery is unnecessary mutilation. Dette fra en hvit, høyt utdannet kvinne uten transerfaring. Mellom linjene kommuniserer hun at en ikke skal høre på dem det gjelder, de vet ikke hva som er best for dem.

No-platforming mot hatprat
I Storbritannia har Bindel opplevd såkalt no-platforming, og for å sitere Kvinnefronten her: «No-Platforming» var tidligere forbeholdt voldelig fascister og aktive «hatpratere», nå har det i tillegg blitt et virkemiddel for å begrense ytringsfriheten til mennesker man anser som kontroversielle, og i stor grad kontroversielle feminister.

Bindel har i lang tid vært å regne som en “hatprater”, både på grunn av måten hun skriver om trans på og fordi hun ytrer støtte til de som går enda lenger enn henne selv. Vi lurer på om Kvinnefronten med dette utsagnet mener vi forsøker å begrense ytringsfriheten til Bindel når vi reagerer på at hun ble invitert. Det å ikke invitere noen til en konferanse på grunn av hatske ytringer mot en minoritet, er milevis unna å forsøke å begrense noens ytringsfrihet. Noen vil kanskje gå så langt som til å kalle det å ikke invitere hatpratere for anstendighet.

Les kvinnefrontens svar: Uenighet er ikke farlig

Hun er ikke noe offer
Kvinnefronten hevder at «Mens Rights Activist» Milo Yiannopoulos’ invitasjon til å delta i en debatt om feminisme og ytringsfrihet hos Manchester University ble stående på tross av at Bindel sin ble trukket tilbake. Dette stemmer ikke, Milo Yiannopoulos sin invitasjon ble også trukket tilbake kort tid etter Bindels. Det er fullt mulig at kvinner møter sterkere reaksjoner for hatprat enn menn, men det er problematisk å bruke argumentasjon om kvinneundertrykking til å legitimere hatprat mot minoriteter.

Kvinnefrontens fremstilling av Bindel som et offer, eventuelt som en slags martyr, er uappetittlig. Bindel er en høyt utdannet hvit kvinne med stor makt og mange følgere. Hun omtaler heller ikke sine meningsmotstandere med særlig respekt. Der har Kvinnefronten rett, hun er i aller høyeste grad kontroversiell.

Hva mener Kvinnefronten om trans?
Kvinnefrontens håndtering av kritikken i formelle og uformelle fora har fått oss til å stille disse spørsmålene:
– Har Kvinnefronten noen politikk på trans?
– Hva er det ok å si og beskylde folk for om man har tillitsverv i organisasjonen?
– Hvordan definerer Kvinnefronten kjønn?
– Hvordan forholder Kvinnefronten seg til ordet cis, har de noen vedtatt politikk der?
– Hvordan vil Kvinnefronten jobbe for frigjøring av transfolk, intersexpersoner og personer utenfor tokjønnssystemet?

Kvinnefrontens svarkronikk gir ingen svar på hva de mener om transpolitikk, bortsett fra at de fremdeles står for invitasjonen til Bindel. De sier at ord tolkes forskjellig og at forskjellige meninger legges i samme ord og begreper, men de forteller ingenting om hva de mener kjønn er eller hvordan de forholder seg til begrepet cis – som ble sterkt kritisert av Bindel.

Kvinne eller cis-kvinne
I lydklippet som Kvinnefronten har sluppet fra debatten, blir Skribenten Rachel Moran og Bindel spurt om de inkluderer transkvinner i ordet kvinner eller kun cis-kvinner. Moran avviser først å bli stemplet cis, før Bindel forklarer det hun mener er problematisk med cis. Ingen av dem svarer egentlig på spørsmålet de blir stilt.

«I don’t identify as a cis woman, I have to say, and I don’t appreciate being labeled by anybody else. I don’t… I’m not… I’m a woman. I’m not a cis woman, I’m a woman.» svarte Moran. Bindel fortsatte med å definere begrepet cis feil. Bindel setter også et skille mellom det hun anser som transkvinner og «kvinner født kvinne». Det samme gjorde hun med transkvinner og «voksne kvinner», transmenn og “voksne menn”. Dette er ordene til noen som ikke forstår konseptet privilegier foruten slik de selv opplever seg mindre privilegert.

Å skille mellom cis og trans blir ofte brukt for å vise skjevfordeling av privilegier fra majoritet til minoritet. La oss bruke ordet hvit som eksempel. Om en hvit person nekter å omtale seg selv som hvit, så unnlater vedkommende å anerkjenne hvilke privilegier hen mottar på bakgrunn av sin hudfarge. Synes Kvinnefronten det er et greit ståsted?

Tillegger oss meninger vi ikke har
I Kvinnefrontens kronikk forsvarer de fremdeles at Bindel ble invitert, samtidig som de sier at hun aldri ville blitt invitert til å snakke i en debatt om transkvinners marginaliserte livsforhold. Med denne logikken kunne dere invitert en person som hadde uttalt seg sterkt nedsettende om folk i rullestol til å delta i en debatt om universelle helserettigheter. Med det store antallet transpersoner som er i prostitusjon verden over, er det ikke mulig å snakke om prostitusjon uten å ta inn over seg at dette også gjelder transfolk. Avsnittet i Kvinnefrontens svar om prostitusjon er derimot ganske så forvirrende. Vi har ikke uttalt at “Å påstå at man må akseptere prostitusjon fordi transpersoner har større sannsynlighet for å havne i prostitusjon, er bakvendt.” De tror ikke på vår argumentasjon og våre opplevelser fordi “vi” er for prostitusjon. Kronikkforfattere har ulike syn på prostitusjon, og ved å tillegge oss meninger vi ikke har, dras fokuset vekk fra kritikken: transekskludering og transfobi.

Usolidariske holdninger
Kvinnefronten kan så klart velge å ikke anse trans som spesielt viktig, selv om det er usolidarisk. Problemet med dette er at en feminisme som ikke tar opp i seg ulike former for kjønnsundertrykking er en feminisme som fort blir undertrykkende. Derimot vil transfeminisme også sørqe for cis-kvinners rettigheter og trygghet. Kvinnefronten må ta opp i seg at også cis-kvinner kan undertrykke andre. Kvinnefronten ser ikke ut til å ta inn over seg at det finnes noen som opplever mer diskriminering enn cis-kvinner, og at transkvinner og transpersoner også trenger trygge rom. De siste ukene har det virket som om disse rommene ikke finnes hos Kvinnefronten. Vi oppfatter ikke at transpersoners opplevelser og meninger blir tatt seriøst og at levd erfaring ikke blir sett på som verdifullt. Det får en til å lure på om transfolk rett og slett ikke er viktige og betydningsfulle nok til at Kvinnefronten vil kjempe for transfolks rettigheter. Det at ledelsen i Kvinnefronten ikke ser diskriminering, transfobi og utrygghet betyr ikke at den ikke finnes.