30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naisse skriver at imperialistiske rovdyr har kastet seg over landet.
Siden 30. september har Putins Russland gått til en åpen militær offensiv med massiv flystøtte på vegne av Assad-regimet. Dette følger med en ny offensiv fra regimestyrker, støttet av styrker fra Iran og Hizbollah, på fronten i Aleppo, i Latakia, Homs og Hama. Om vi ser bort fra Georgia og Ukraina, er dette første gang etter Sovjetunionens fall at Russland utvider militære operasjoner utenfor sine grenser eller tidligere interessesfærer. Dette endrer alt ved konflikten i Syria.
LES OGSÅ: Stopp den jævla kriginga – så enkel er løsninga på flyktningkatastrofen
Den internasjonale koalisjonen ledet av USA mot Den islamske staten var bare et påskudd for å opprette «luft-tilstedeværelse» i Syria og har gitt svake militære resultater. Det russiske militære nærværet ved minst to baser på syrisk territorium gjør Russland til en avgjørende imperialistisk makt. Den russiske intervensjonen setter de to supermaktene USA og Russland ansikt til ansikt, en situasjon som smertelig spiller ned de regionale stormaktene Saudi Arabia, Tyrkia, Israel og selv Iran.
Men Russland vil unngå å bli sugd ned i en hengemyr (med minner fra krigen i Afganistan) og trenger en avtale med USA, ikke minst for å håndtere de regionale kreftene som støtter hver sine væpnede fraksjoner. Iran støtter regimet, Tyrkia og Qatar støtter jihadist-fraksjoner som Ahrar al-Sham og Saudi Arabia støtter «Army of Islam», en salafistisk retning.
Russland, i samarbeid med USA, vil jakte febrilsk etter en «politisk løsning» for at regimet overlever, om nødvendig uten Bashar Al Assad etter en overgangsperiode. Dette må sees i sammenheng med Assads overraskende besøk i Moskva nylig, og møtet mellom Kerry, Lavrov og utenriksministrene fra Tyrkia og Saudi Arabia like etter i Wien.
Vestlige land (Frankrike, Storbritannia og Tyskland) er for tiden tilsidesatt fra den diplomatiske og militære valsen. Det forklarer kanskje hvorfor den franske regjeringen kunngjorde et møte med regionale krefter i Paris i november.
LES OGSÅ: De eneste som tjener på konflikten i Irak og Syria er IS
Den revolusjonære prosessen ligger nede
Disse forhandlingene mellom imperialistiske og regionale makter om Syria går på bekostning interessene til det syriske folket, som betaler med sine lidelser ettersom amerikanere, russere og deres allierte ustraffet bomber og dreper sivile, uten interesse for det syriske folkets frigjøring. Dette folket er tydelig «fraværende» for dem, og regimet er selv kommet under russisk og iransk veiledning og innflytelse.
Den syriske nasjonalkoalisjonen er også tilsidesatt av sine «støttespillere» og spiller ingen rolle i forhandlingene. Den syriske revolusjonære prosessen opplever ytterligere nedgang, beseiret av sosial og økonomisk ødeleggelse, forskyvninger av befolkning og store tap av liv, den folkelige bevegelsen er nesten utslettet av villskapen til regimet og dets allierte. Den frie syriske hæren (FSA) har også i stor grad blitt marginalisert militært, med mangel på støtte sammenlignet med jihadist-styrker som har fått økonomisk, militær og logistisk støtte fra Tyrkia, Saudi Arabia og Qatar.
Kort sagt: I stor grad er Syrias skjebne ikke i hendene til det syriske folket. De imperialistiske og regionale rovdyrene gjorde alt for å avspore en autentisk folkerevolusjon. Denne kampen om Syria danner en hjørnestein i en ny regional orden, kanskje i verden, og vi må gjøre alt for å hindre at den imperialistiske orden får overvinne regionen. Ny giv mot tyranner og inntrengere vil komme, det er den store lærdommen fra alle revolusjoner!
Oversatt fra fransk av Thomas Markus Kvilhaug.